Automatisk sparing: sett det opp én gang

Sett opp et fast trekk fra lønnskontoen til sparekontoen, med dato dagen etter lønnen kommer. Det er hele grepet. Alt annet — beløpet, spareformen, hvilken bank — er detaljer som betyr mindre enn at trekket faktisk går uten at du må bestemme deg på nytt hver måned.

Grunnen er ikke moralsk. Den som sparer det som er igjen på slutten av måneden, sparer det som er igjen etter at alt annet har fått ta av potten først. Den som trekker først, har fjernet pengene fra den kontoen beslutningene tas fra. Det er den samme mekanismen som gjør at skattetrekket fungerer: ingen klarer å betale skatten frivillig i desember.

Hvorfor det slår viljestyrke

Viljestyrke er en begrenset ressurs som blir mindre utover i en travel måned. En sparebeslutning som skal tas 31. dager i året, konkurrerer hver gang med noe konkret du kan få nå. Et trekk som går automatisk, konkurrerer ikke med noe — det skjedde før du våknet.

Effekten forsterkes av at du raskt slutter å regne med pengene. Etter to–tre måneder oppleves lønnen som det beløpet som faktisk står igjen på brukskontoen. Det er samme mekanisme som gjør at folk sjelden savner beløpet arbeidsgiveren trekker til pensjon. Mer om hvordan slike mønstre virker på forbruk, står i artikkelen om impulskjøp og forbrukspsykologi.

Slik setter du beløpet

Det vanligste feilgrepet er å sette beløpet for høyt i entusiasme, oppdage i måned tre at det ikke går, og stanse hele ordningen. Da har du null spart, ikke litt spart.

Bedre framgangsmåte: se på hva du faktisk hadde til overs de tre siste månedene, og sett trekket litt under det laveste av dem. Er du usikker, start med et lite beløp. Det viktige i starten er ikke størrelsen — det er at trekket består tre måneder på rad. Deretter øker du.

Sparekalkulatoren viser hva ulike månedsbeløp blir til over tid, og den er verdt å bruke før du setter tallet. De fleste øker beløpet etter å ha sett forskjellen mellom 1 000 og 1 500 kroner over tjue år.

Rekkefølgen på trekkene

Har du flere spareformål, settes de opp som separate trekk med hver sin konto. Da ser du hva som er hva, og du slipper å belaste feriepengene når bilen ryker. Rekkefølgen bør være den samme som ellers:

• Buffer først, til den er på nivå med to–tre måneders faste utgifter. Bufferkalkulatoren gir beløpet ut fra dine egne utgifter.
• Dyr gjeld deretter — et fast ekstra avdrag hver måned virker på samme måte som et sparetrekk, bare med kjent avkastning.
• Kjente utgifter med dato, som bilforsikring, tannlege og jul. Et eget trekk hit gjør at desember ikke blir et kredittkortproblem.
• Langsiktig sparing til slutt, med lengst horisont og høyest forventet avkastning.

Hvilken spareform hvert av trekkene skal gå til, avgjøres av når pengene skal brukes — se sparekonto eller fond. Og hvor mye av lønnen som samlet bør gå til sparing, er tema i artikkelen om 50-30-20-regelen.

Når måneden blir trang

Det kommer måneder der trekket ikke går. Da er regelen: senk beløpet, ikke stopp ordningen. Et trekk på 300 kroner holder vanen i live og gjør det lett å skru opp igjen. Et stanset trekk blir sjelden startet på nytt uten at noen minner deg på det.

Svinger inntekten mye — provisjon, oppdrag, sesongarbeid — settes det faste trekket til det du tjener i en dårlig måned, og så overfører du ekstra manuelt i gode måneder. Framgangsmåten er den samme som for budsjett når inntekten svinger.

Slik setter du det opp

Selve oppsettet tar et kvarter i nettbanken, og det er den eneste gangen du må gjøre noe.

1. Opprett en egen konto for formålet, med et navn du kjenner igjen — «Buffer», «Bil 2029», «Jul». Navnet gjør mer for disiplinen enn folk tror.
2. Opprett en fast overføring fra lønnskontoen, med gjentakelse hver måned og dato dagen etter lønn.
3. Sett beløpet til det du er sikker på at går, ikke det du håper.
4. Skru av varslene om overføringen hvis de frister deg til å avbryte, og på hvis de gjør at du følger med.
5. Skriv datoen for neste gjennomgang i kalenderen — tre måneder fram.

Skal trekket gå til fond, opprettes det som en spareavtale hos plattformen i stedet, med samme dato. Kjøpsdatoen kan ligge noen dager etter trekkdatoen, og det spiller ingen praktisk rolle på lang sikt.

Trappetrekk og avrundingssparing

To varianter er verdt å kjenne til. Trappetrekk er et fast trekk som øker automatisk med en avtalt sats hvert år, for eksempel i takt med at lønnen normalt stiger. Fordelen er at du slipper å ta beslutningen om økning på nytt; ulempen er at den kan komme i et år der økonomien er strammere enn vanlig.

Avrundingssparing runder hvert kortkjøp opp til nærmeste tier eller hundrelapp og flytter differansen til sparekontoen. Beløpene er små, og ordningen er ikke et alternativ til et ordentlig trekk. Den fungerer best som et tillegg, og som en måte å komme i gang på for den som ikke har greid å begynne i det hele tatt.

Når automatisk sparing ikke bør stå først

Har du dyr forbruksgjeld, er et fast ekstra avdrag på gjelden bedre enn et sparetrekk. Avkastningen er nøyaktig lånerenten, og den er sikker. Å spare til 3 prosent mens et kredittkort løper til over 20 prosent, er å betale for en følelse av kontroll.

Unntaket er en liten startbuffer. Uten den vil neste uforutsette utgift havne på kortet igjen, og da har du ikke kommet noen vei. Rekkefølgen er derfor: liten buffer, dyr gjeld, full buffer, langsiktig sparing.

Er inntekten så knapp at ingen av delene går, er ikke problemet viljestyrke, og løsningen er ikke et sparetrekk. Kommunen har plikt til å tilby gratis økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39.

Feilene som får ordningen til å ryke

Fire ting gjentar seg. Trekket ligger på forfallsdatoen for husleien i stedet for dagen etter lønn, og feiler når kontoen er tom. Sparekontoen ligger i samme nettbank med ett klikks avstand, slik at pengene tilbakeføres i det stille. Beløpet ble satt i en optimistisk måned og passer ikke resten av året. Og ordningen ble aldri sjekket igjen etter at den ble satt opp.

Det siste er verdt en fast gjennomgang. Ta fem minutter én gang i kvartalet og se at trekkene faktisk har gått, at kontoen stemmer, og at beløpet fortsatt passer. En kort ukesrutine holder hele budsjettet i live — se ukesrutinen som holder budsjettet i live.

Motivasjonen kommer og går, og det er nettopp derfor ordningen skal være automatisk. Er økonomien så stram at det ikke finnes noe å trekke, er det budsjettet som må tas først — søstersiden vår Finansfobi har en gjennomgang av å lage budsjett ved trang økonomi.

En siste innvending er verdt å ta på alvor: mange synes det føles ubehagelig å binde opp penger de kanskje trenger. Svaret er ikke å la være, men å skille tydelig mellom bufferen og resten. Bufferen skal være lett tilgjengelig, nettopp for å dekke det som kommer uventet. Da kan de andre trekkene få gå uforstyrret, uten at du må vurdere dem hver gang noe skjer.

Sett opp trekket i dag, med det beløpet du er sikker på at går. Du kan alltid øke det neste måned.