Hopp til hovedinnhold

Trygd og pensjon – hva du har krav på

Folketrygden er Norges største økonomiske sikkerhetsnett, og også det vanskeligste å lese. Her er ytelsene forklart hver for seg – og sammen, for det er som regel der det går galt.

Folketrygden er Norges største forsikringsordning, og den du har betalt mest for. De fleste vet likevel ikke hva de har krav på før de trenger det.

Denne seksjonen dekker hele bredden: alderspensjon og hvordan den beregnes, AFP og tjenestepensjon, uføretrygd, sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaring, foreldrepenger og omsorgspenger, og de mindre kjente ordningene som grunnstønad og hjelpestønad. Vi skriver også om hva som skjer med ytelsene hvis du flytter til utlandet, og hvordan du klager på et vedtak.

Alt regnes ut fra grunnbeløpet, så start der hvis tallene virker uforståelige.

Systemet

Grundig guide

Folketrygden forklart

Folketrygden er forsikringen du er med i uten å ha tegnet den. Her er hva medlemskapet gir deg, hvem som betaler for det, og hvorfor grunnbeløpet styrer nesten alle satsene.

Grunnbeløpet (G) forklart

Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Her er hva G faktisk er, hvorfor satsene endres midt i året, og hva de vanligste G-grensene tilsvarer i kroner.

Slik klager du på vedtak fra NAV

Fikk du avslag fra NAV? Klagefristen er seks uker. Her er hva klagen skal inneholde, hvordan du får utsatt fristen, og hva du gjør mens saken behandles.

Alderspensjon

Grundig guide

Alderspensjon: slik beregnes den

Alderspensjonen bygges opp med 18,1 prosent av inntekten din hvert år. Her er hele regnestykket: beholdning, garantipensjon, levealdersjustering og de tre lagene i norsk pensjon.

Når kan du ta ut pensjon?

Alderspensjon kan tas ut fra 62 år, men bare hvis opptjeningen din er høy nok. Her er hva tidlig uttak koster livet ut, og hvorfor du kan jobbe så mye du vil ved siden av.

Slik leser du pensjonsopptjeningen din

To innlogginger gir deg hele pensjonsbildet. Her er hva tallene betyr, og hvilke hull i opptjeningen du bør lete etter mens du fortsatt kan gjøre noe med dem.

Minste pensjonsnivå og supplerende stønad

Har du lite eller ingen pensjonsopptjening, er det minsteytelsene som avgjør hva du får. Her er forskjellen på minste pensjonsnivå, garantipensjon og supplerende stønad.

Jobbe ved siden av pensjonen

Alderspensjon kan du kombinere fritt med arbeidsinntekt. AFP og uføretrygd har egne grenser — og det er der de dyre overraskelsene kommer.

Pensjon fra jobb og egen sparing

Tjenestepensjon forklart

Tjenestepensjonen fra jobben er lønn du får utbetalt senere. Forskjellen mellom en minimumsordning og en god ordning kan bli millioner av kroner.

AFP i privat og offentlig sektor

AFP i privat og offentlig sektor er to forskjellige ordninger med samme navn. Her er hovedvilkårene, og de vanligste måtene folk mister privat AFP på rett før uttak.

Egen pensjonssparing: IPS eller fond?

IPS gir skattefordel, men binder pengene til pensjonsalder. For mange er en aksjesparekonto den bedre løsningen. Her er forskjellene som avgjør.

Pensjon for selvstendig næringsdrivende

Som selvstendig næringsdrivende står du uten tjenestepensjon og AFP, og du får ingenting de første 16 sykedagene. Her er hullene, og hva du gjør med dem.

Når helsa eller jobben svikter

Sykepenger: hva du har krav på

Sykepenger erstatter lønn mens du er syk, men bare opp til 6 G og bare i et begrenset antall dager. Her er reglene som avgjør hva du faktisk får.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

AAP er ytelsen mellom sykepenger og en avklaring. Den gir 66 prosent av inntekten, varer normalt i tre år, og krever at du deltar aktivt.

Grundig guide

Uføretrygd: vilkår og beregning

Uføretrygd er 66 prosent av tidligere inntekt opp til 6 G, med minsteytelser i bunn. Her er vilkårene, regnestykket og reglene for arbeid ved siden av.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Dagpenger dekker 62,4 prosent av tidligere inntekt, men bare hvis du oppfyller inntektskravet og melder deg som arbeidssøker. Her er vilkårene, satsene og fellene.

Sosialhjelp og nødhjelp fra NAV

Økonomisk sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet i Norge. Her er hvem som kan få, hva du må legge fram, og hvordan du ber om nødhjelp samme dag.

Skatt og utland

Skatt på trygd og pensjon

Uføretrygd skattlegges som lønn, pensjon som pensjon — og forskjellen er verdt flere tusen kroner i året. Her er reglene og de vanligste fellene.

Trygd når du flytter til utlandet

Alderspensjon og uføretrygd kan som regel tas med ut av landet. Medlemskapet i folketrygden og helsedekningen kan ikke — og skatteplikten til Norge følger med.

Familie, sykdom og skade

Grundig guide

Foreldrepenger og engangsstønad

Foreldrepenger erstatter inntekten din i permisjonen. Har du ikke opptjent rett, får du engangsstønad i stedet. Her er reglene som avgjør hva dere får.

Omsorgspenger og pleiepenger

Omsorgspenger dekker dagene barnet er sykt og du må være hjemme. Pleiepenger tar over når sykdommen er alvorlig og fraværet varer lenge.

Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad dekker ekstrautgifter du har på grunn av varig sykdom eller skade. Hjelpestønad dekker behovet for privat pleie. Begge må du søke om selv.

Yrkesskade og erstatning

En godkjent yrkesskade gir bedre rettigheter i folketrygden og et selvstendig erstatningskrav mot arbeidsgiverens forsikring. Begge deler må du melde selv.

Helse, hjelpemidler og bolig

Tannlegeregningen: hva Helfo dekker

Voksne betaler tannbehandling selv i Norge. Unntakene er femten definerte tilstander, og de forvaltes av Helfo — ikke av NAV. Her er listen, oppgjøret og hva du betaler.

Briller, høreapparat og hjelpemidler

Folketrygden dekker hjelpemidler når behovet er varig — over to år. Er behovet midlertidig, er det kommunen som låner ut. Her er brilleordningen, høreapparatene og egenandelene.

Bostøtte: hvem får, og hvor mye

Bostøtte er en behovsprøvd støtte til boutgifter fra Husbanken. Søknadsfristen er den 25. hver måned. Her er hvem som kan søke, hva som regnes med, og hvorfor etterkontrollen overrasker mange.

Kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad

Kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet betaler en fast stønad mot at du deltar på full tid. Her er vilkårene, beløpene i 2026, og hva som skjer ved fravær og arbeidsinntekt.

Ved dødsfall

Gravferdsstønad og båretransport

Folketrygden dekker inntil 30 898 kroner av gravferdsutgiftene i 2026, og transport av båren over 20 kilometer. Her er hvem som søker, hvordan behovsprøvingen slår ut, og fristen.

Hva koster en begravelse?

Regningen fra begravelsesbyrået er en avtale du inngår i ditt eget navn. Her er postene den består av, hva byrået må opplyse om prisen, og hvem som sitter igjen med kravet når boet er tomt.

Helse, egenandeler og hjelpemidler

Pasientreiser og refusjon

Du får 3,20 kroner per kilometer i 2026, ikke det reisen faktisk kostet, og du betaler 171 kroner i egenandel hver vei. Her er reglene, unntakene og søknadsfristen.

Hva som teller med i egenandelstaket

Taket er 3 278 kroner i 2026, men det er et tak på godkjente egenandeler — ikke på helseutgifter. Her er grensen, med tannlege, fysioterapi, briller og reseptfrie legemidler på hver sin side.

Blå og hvit resept — hva du betaler

Fargen på resepten avgjør om folketrygden betaler mesteparten eller ingenting. Her er hva som styrer valget, hva egenandelen er i 2026, og hva legen kan gjøre når medisinen din havner på feil side.

Tannregulering og støtte fra Helfo

Stønaden til tannregulering avhenger av hvor alvorlig bittavviket er, ikke av hva behandlingen koster. Her er de tre stønadsgruppene, søskenmoderasjonen og regnestykket foreldrene sitter igjen med.

Når arbeidsevnen er nedsatt

Aktivitetsplanen i et AAP-forløp

Aktivitetsplanen er dokumentet AAP-saken din faktisk styres av. Her er hva du har krav på, hva som kan stå i den, og hva du gjør når dere er uenige.