Økonomihjelpen.com

Introduksjon til Bitcoin og historien bak

Bitcoin så dagens lys i 2008 da en person (eller gruppe) under pseudonymet Satoshi Nakamoto publiserte et dokument (whitepaper) som beskrev et nytt, desentralisert digitalt pengesystem. Systemet ble lansert offentlig i januar 2009, og det mest banebrytende med Bitcoin var at det for første gang lot mennesker utveksle digitale verdier uten en mellommann, som for eksempel en bank. Teknikken bak dette fenomenet kalles blokkjede, eller på engelsk “blockchain”.

I dag, over et tiår senere, har Bitcoin vokst fra å være en nisje for spesielt interesserte til å bli ansett som en anerkjent måte å oppbevare verdier på. Mange ser på Bitcoin som “digitalt gull” – en form for verdioppbevaring som er uavhengig av politiske føringer og sentralbankers pengepolitikk. Dette har særlig blitt fremhevet etter at flere børshandlede fond (ETF – Exchange Traded Fund) for Bitcoin ble godkjent i USA, Canada og andre land. ETF-ene har gjort det enklere for institusjonelle investorer og tradisjonelle aksjesparere å eksponere seg mot Bitcoin, noe som igjen har bidratt til økt legitimitet.

Selv om Bitcoin fortsatt er en relativt ung teknologi med høy volatilitet, har den vist seg robust over flere perioder med sterk kursoppgang (bull runs) og kraftige kursfall (bear markets). Mange investorer – både småsparere og institusjoner – anser den nå som en attraktiv, langsiktig spareform, spesielt dersom man er klar over risiko, bruker gode strategier og tar vare på sine private nøkler.

Bitcoin og annen kryptovaluta som Ripple, Ethereum, Iota, Litecoins osv. er høyaktuelt når vi nå går inn i 2018. Media flommer over av suksesshistorier om mennesker som har gått inn med småbeløp i kryptovaluta og sitter nå som mangemillionærer. Så hvorfor skal ikke du sette sparepengene dine i kryptovaluta?

Bitcoin var ment som et betalingsmiddel, ikke investeringsobjekt.

Hele tanken bak Bitcoin som er den foreløpig ledende kryptovaluta og forgjengeren til de utallige kopiene var å skape et desentralisert og anonymt betalingsmiddel. Det var riktignok tanken at opptjente midler skulle kunne bli stående på innehavers "wallet" og holde seg stabilt i verdi eller gå forsiktig jevnt oppover. Slik ble det dessverre ikke. Bitcoin og annen kryptovaluta får så mye spalteplass i media på grunn av "mining" (elektronisk utvinning) og spekulasjon. Selve intensjonen med å skape et reelt alternativ til Dollar, Euro og annen valuta er mer eller mindre helt glemt i dette moderne "goldrushet".

Det er fornuftig å spare penger til uforutsette utgifter men dersom du sitter med dyr kredittkortgjeld så er det normalt mer fornuftig å prioritere nedbetaling av dette før du begynner sparing.

Det er dyrt å spare samtidig som du sitter med dyr kredittkortgjeld!

På en sparekonto får du kanskje en årlig rente på rundt 2 % mens på kredittkortgjeld eller et forbrukslån betaler du gjerne over 20 % i årlig rente. Det sier seg selv at det da er lite gunstig å betale ned minst mulig på denne forbruksgjelden samtidig som du har penger til overs som du bruker til å spare til uforutsette utgifter.

Men hvordan skal man da komme seg ut av den onde sirkelen i forhold til å bruke kredittkortet hver gang det kommer uforutsette utgifter som ødelagte hvitevarer eller uventet verkstedsregning? Svaret er at det uansett ikke er fornuftig å spare på en sparekonto samtidig som man sitter med dyr forbruksgjeld. Da er det tross alt bedre å håpe på minst mulig uventede utgifter og betale ned forbruksgjelden så fort som mulig. Du bør imidlertid i en slik situasjon se på muligheter for refinansiering så fort som mulig for å få så lav rente som mulig på forbruksgjelden, gjerne ved å bake inn dyr gjeld i boliglånet dersom du har mulighet til det. Høye renter er med andre ord penger ut av vinduet.