Lease eller kjøpe bil?

Regnet i kroner over hele perioden taper privatleasing mot kjøp i de aller fleste tilfeller. Det er ikke fordi leasingselskapene lurer noen, men fordi de tar seg betalt for å bære en risiko du ellers ville båret selv. Det du kjøper, er forutsigbarhet: en kjent månedspris, en ny bil med garanti, og ingen bekymring for hva bruktmarkedet gjør om tre år.

Om det er verdt prisen, er en reell vurdering. Men den bør gjøres med tallene på bordet.

Hva privatleasing faktisk er

Du leier bilen. Du eier den ikke, og du bygger ingen verdi. Leiebeløpet er satt sammen av tre ting: bilens antatte verditap i perioden, en rentekostnad på kapitalen leasingselskapet har bundet opp, og selskapets margin. I tillegg kommer det som ikke er inkludert i avtalen — som regel forsikring, drivstoff eller strøm, bom, parkering og dekk.

Det betyr at du betaler for nøyaktig den samme posten som er størst når du eier selv: verditapet. Forskjellen er at leasingselskapet har regnet det ut på forhånd, lagt til margin, og gjort det om til et fast beløp i måneden.

Det er også grunnen til at leasingprisen på to biler til samme utsalgspris kan være svært ulik. Selskapet regner på hva den enkelte modellen antas å være verdt om tre år. En modell med sterkt bruktmarked får lav leasingpris, en modell som faller raskt får høy. Leasingprisen er dermed en ganske ærlig indikator på hvilke biler markedet tror på — og den informasjonen er nyttig selv om du ender med å kjøpe.

Hva som er inkludert — og ikke

Dette varierer mer mellom avtaler enn folk regner med, og det er her sammenligninger går galt. Gå gjennom listen punkt for punkt før du sammenligner to tilbud:

• Forsikring. Noen avtaler inkluderer den, de fleste ikke. Er den inkludert, sjekk hvilken dekning og hvilken egenandel — og om du beholder eller mister bonusen din i perioden.
• Service. Serviceavtale er ofte et tilvalg. Er den med, sjekk om den dekker slitedeler eller bare det planlagte programmet.
• Dekk. Sommer- og vinterdekk er sjelden inkludert, og de er en reell utgift på tre år.
• Veihjelp, hjulskift og dekkhotell. Små beløp hver for seg, merkbare til sammen.
• Etablerings- og termingebyrer. Skal med i totalsummen, ikke i fotnotene.

Energi, bom, parkering og ferje betaler du uansett, akkurat som når du eier. De hører hjemme i begge kolonner når du sammenligner, og de er ofte den største driftsposten av alle.

Startleien

Startleien er et engangsbeløp du betaler ved oppstart. Den er ikke egenkapital og ikke et depositum du får igjen — den er forskuddsbetalt leie, og den senker månedsbeløpet tilsvarende. To tilbud med ulik startleie kan derfor koste nøyaktig det samme totalt, selv om månedsprisen ser svært ulik ut.

Regn alltid totalkostnaden: startleie pluss månedsbeløp ganget med antall måneder, pluss eventuelle etableringsgebyrer og sluttoppgjør. Det er det eneste tallet som kan sammenlignes med noe annet.

Restverdien

Restverdien er det leasingselskapet antar bilen er verdt ved innlevering. Jo høyere restverdi selskapet setter, jo lavere blir din månedsleie, fordi du bare betaler for verdifallet ned til restverdien. Selskapet bærer risikoen for at anslaget bommer — og det er en del av det du betaler for.

Noen avtaler gir deg rett til å kjøpe bilen ved utløp til en avtalt pris. Er markedsprisen da høyere enn den avtalte prisen, kan det være en god handel. Er den lavere, leverer du bilen inn og går videre. Sjekk om avtalen din faktisk har en slik opsjon, og til hvilken pris — det er ikke alle avtaler som har den, og en muntlig antydning fra selgeren er ikke det samme som et vilkår i kontrakten.

Kilometerbegrensning og overkjøringstillegg

Alle privatleasingavtaler har et tak på antall kilometer, og et tillegg per kilometer du kjører ut over taket. Dette er det punktet flest bommer på. Folk anslår kjørelengden sin optimistisk, og tillegget beregnes på hver eneste kilometer over grensen.

Se på hva du faktisk har kjørt de siste tre årene før du velger kilometergrense, ikke på hva du tror du kommer til å kjøre. Kjører du klart mindre enn taket, får du som regel ingenting igjen for det — du har betalt for kilometer du ikke brukte. Kjører du mer, betaler du tillegg. Begge veier koster feilanslaget deg penger.

Innleveringen

Ved innlevering vurderes bilen mot en standard for normal slitasje. Steinsprut i frontruten, riper dypere enn lakken, bulker, skader på felger og slitte seter er typiske punkter som utløser krav. Manglende service etter programmet gjør det samme, og det gjør også manglende utstyr som fulgte bilen — ekstra nøkkel, ladekabel, hattehylle, sommerdekk.

Be om å få kriteriene for normal slitasje skriftlig ved avtaleinngåelsen, ikke ved innlevering. Da vet du hva du blir målt mot, og du kan utbedre småting selv til en lavere pris enn takstkravet. Er du uenig i kravet, kan tvisten bringes inn for Finansklagenemnda.

Leasing mot kjøp med lån

Under er et regneeksempel over tre år. Tallene er forutsetninger vi har valgt for å vise metoden, ikke satser eller markedspriser.

Post	Privatleasing	Kjøp med lån
Startleie / egenkapital	60 000 kr	50 000 kr
Månedsbeløp	4 000 kr	5 900 kr
Betalt over 36 måneder	144 000 kr	212 400 kr
Verdi du sitter igjen med	0 kr	ca. 230 000 kr
Netto kostnad over tre år	204 000 kr	ca. 152 000 kr

Forutsetningene i kjøpskolonnen: bil til 350 000 kroner, 50 000 i egenkapital, 300 000 i lån nedbetalt over fem år, og en bruktverdi på 230 000 kroner etter tre år med restgjeld på rundt 140 000. Poenget er ikke tallene i seg selv, men mekanismen: den som kjøper, sitter igjen med en verdi. Den som leaser, sitter igjen med nøklene til noe han skal levere tilbake.

Legg merke til at drift kommer i tillegg i begge kolonner. Forsikring, dekk, energi og bom betaler du uansett. Bruk bilkalkulatoren til å legge på driftsdelen, og les om finansieringsvalgene i artikkelen om billån og finansiering.

Slik leser du et leasingtilbud

Et tilbud er sammenlignbart først når du har regnet det om til én sum. Gjør det i denne rekkefølgen, og gjør det likt for alle tilbudene du vurderer.

1. Legg sammen startleie, alle månedsbeløp i perioden, etableringsgebyr og termingebyrer.
2. Legg til det som ikke er inkludert, men som du uansett må betale: forsikring, dekk, service om den ikke er med.
3. Legg til et realistisk anslag for overkjøring, hvis kilometergrensen er lavere enn det du faktisk kjører.
4. Legg til et anslag for sluttoppgjøret ved innlevering. Sett heller for høyt enn for lavt.
5. Del summen på antall måneder. Nå har du den reelle månedsprisen, som sjelden er den som står i annonsen.

Gjør så det samme for kjøpsalternativet: kjøpspris minus antatt bruktverdi, pluss renter, pluss de samme driftspostene. To tall, samme periode, samme forutsetninger. Det er hele sammenligningen, og den tar en halvtime.

Når leasing likevel kan forsvares

Trenger du en bil i en avgrenset periode, for eksempel i tre år før en flytting eller en endring i familiesituasjonen, slipper du å ta salgsrisikoen. Har du en næringsvirksomhet der kostnaden behandles annerledes skattemessig, endres regnestykket — men det er en vurdering for regnskapsføreren din, ikke for en artikkel. Og er du villig til å betale et påslag for aldri å måtte forholde deg til et verksted eller et bruktsalg, er det et legitimt valg så lenge du vet hva påslaget er.

Det er også en reell fordel for den som ikke ønsker å forholde seg til usikkerhet i det hele tatt. Har du en stram økonomi der en uventet verkstedregning på 25 000 kroner ville veltet måneden, kan en avtale med kjent månedspris være verdt et påslag — på samme måte som en forsikring er det. Da kjøper du bort en risiko, ikke en bil. Forutsetningen er at månedsbeløpet faktisk er innenfor budsjettet ditt, og at du har regnet med det som ikke er inkludert.

Det som ikke er et godt argument, er at månedsbeløpet er lavere enn på et billån. Det er det nesten alltid, fordi du ikke betaler ned på noe. Et lavt månedsbeløp er ikke det samme som en lav kostnad. Forsikringen bør du dessuten vurdere separat uansett — se hvordan du velger bilforsikring og hva egenandel og bonus betyr.