Slik får du oversikt over utgiftene

Før du kan lage et budsjett, må du vite hva du bruker penger på i dag. Ikke omtrent — faktisk. Jobben tar to–tre timer, og den gjøres én gang skikkelig framfor ti ganger halvveis.

Nesten alle som gjør dette for første gang finner mellom 500 og 2 000 kroner i måneden de ikke visste at de brukte. Det er ikke fordi de er uvøren med penger. Det er fordi et kortbelastet abonnement på 89 kroner ikke føles som noe, og fordi tolv slike ikke oppleves som 1 068 kroner i måneden.

Steg 1: Hent kontoutskriftene

Logg inn i nettbanken og last ned kontoutskrift for de tre siste månedene, for alle kontoer og alle kort — også kredittkortet, også den gamle kontoen du nesten ikke bruker, også kontoen til samboeren hvis dere har felles økonomi. De fleste banker lar deg eksportere til regneark eller CSV. Kan du ikke det, holder det å skrive ut på papir og bruke markeringstusj.

Har du Vipps eller andre betalingsapper som trekker fra konto, kommer de med i utskriften uansett. Har du en app med egen saldo, må du hente historikken der i tillegg.

Deler dere økonomi, må begges kontoer med. Et vanlig mønster er at den ene har oversikt over husholdningens regninger og den andre over sitt eget forbruk, og at ingen ser summen. Det er nettopp summen som er poenget her, og den finnes ikke i noen av de to hodene.

Steg 2: Kategoriser hver linje

Gå gjennom utskriften linje for linje og sett en kategori på hver transaksjon. Bruk få kategorier — åtte til tolv er nok. Flere kategorier gir ikke bedre oversikt, bare mer arbeid.

• Bolig (husleie, lånetermin, felleskostnader, kommunale avgifter)
• Strøm og oppvarming
• Forsikring
• Mat og dagligvarer
• Transport (drivstoff, kollektiv, bom, parkering, service)
• Abonnementer og medlemskap
• Barn (barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, klær)
• Uteliv, take away og fritid
• Klær og personlig pleie
• Gjeld (avdrag på forbrukslån, kredittkort)
• Diverse

«Diverse» skal være liten. Er den over ti prosent av forbruket, har du kategorisert for lett, og da forsvinner nettopp den informasjonen du er ute etter. Del den opp.

Ikke bruk tid på å plassere hver enkelt transaksjon helt riktig. Om en handel på bensinstasjonen havner under transport eller mat, betyr ingenting for totalen. Det som betyr noe, er at de store og de gjentakende utgiftene ligger i riktig kategori.

Steg 3: Finn abonnementene

Abonnementer er den utgiftstypen som best klarer å skjule seg, av tre grunner: beløpene er små, trekket er automatisk, og navnet på kontoutskriften sier sjelden hva det er. «PAYPAL *XSER» kan være hva som helst.

Let etter disse:

• Faste kortbelastninger på samme beløp hver måned. Sorter på beløp, så dukker de opp som identiske rader.
• App Store, Google Play og PayPal. Her ligger de fleste app-abonnementene, og de fornyer seg automatisk. Abonnementene styres inne i selve butikken, ikke hos leverandøren.
• Årsabonnementer. De trekkes én gang og forsvinner i mengden. Dette er hovedgrunnen til at du bør se på minst tre måneder, og helst tolv.
• Prøveperioder som gikk over i betaling. Ofte startet av noen andre i husstanden.
• Dobbeltdekning. To musikktjenester, tre strømmetjenester, to skylagringsplaner.

Når listen er ferdig, går du gjennom den med ett spørsmål per linje: hadde jeg kjøpt dette i dag, til denne prisen? Er svaret nei, si opp. Arkivartikkelen om abonnementene dine er verdt pengene går gjennom hvordan du vurderer hver enkelt tjeneste og hvordan du sier opp uten å bli sittende i en ny bindingstid.

Steg 4: Se på tre måneder, ikke én

Dette er det stegets folk hopper over, og det er grunnen til at budsjetter sprekker.

Én måned inneholder aldri et representativt utvalg av utgifter. Den kan tilfeldigvis inneholde bilforsikringen, kommunale avgifter og dekkskift — og da tror du at du bruker langt mer enn du gjør. Eller den kan være tom for slike regninger, og da tror du at du har romsligere økonomi enn du har. Begge feilene er like vanlige.

Med tre måneder får du et snitt som tåler noe. Med tolv måneder får du med jul, ferie, forsikringsforfall og skatteoppgjør, og da er du på trygg grunn. Regn ut månedssnittet per kategori, ikke bare totalen — det er i kategoriene forskjellene ligger.

Velger du tre måneder, velg tre helt vanlige. Desember, juli og måneden du pusset opp badet gir et bilde ingen kjenner seg igjen i. Er du usikker, ta fire måneder og se bort fra den mest spesielle.

Steg 5: Skill det du kan endre fra det du ikke kan

Sett en markør ved hver kategori: kan dette endres innen en måned, innen et år, eller ikke i det hele tatt? Husleien kan du sjelden gjøre noe med på kort sikt. Forsikringspremien kan du gjøre noe med i løpet av en formiddag. Matbudsjettet kan du gjøre noe med fra i morgen, men effekten er mindre enn du tror.

Denne sorteringen er hele grunnlaget for hva du gjør videre, og den er beskrevet nærmere i faste og variable utgifter. Har du allerede oversikten og vil rett på tiltakene, er kutt i de faste utgiftene stedet med størst effekt per time. Arkivartikkelen om å kutte kostnader uten å miste livskvaliteten tar den andre siden av samme sak.

Fra oversikt til budsjett

Oversikten er en beskrivelse av fortiden. Budsjettet er en plan for framtiden. Når du har månedssnittet per kategori, har du tallene du trenger for å sette opp et husholdningsbudsjett — og du kan legge dem rett inn i budsjettkalkulatoren.

Gjenta jobben én gang i året. Abonnementer har en tendens til å komme tilbake, priser justeres, og livet endrer seg. Et fast punkt i årshjulet for privatøkonomien er en enkel måte å sikre at det faktisk skjer.