SIFOs referansebudsjett forklart

SIFOs referansebudsjett viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå i Norge — ikke hva det minst mulig koster å overleve. Forskjellen er hele poenget, og den er grunnen til at budsjettet stadig blir sitert feil.

Budsjettet lages av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet og oppdateres årlig. Siste årgang er referansebudsjettet 2026, publisert som SIFO-rapport 9-2026. For en barnefamilie med to voksne og to barn på 5 og 11 år er de nødvendige forbruksutgiftene beregnet til 38 538 kroner i måneden, altså 462 456 kroner i året. En familie med tenåring på 15 år ligger på 33 456 kroner i måneden.

Reagerer du på at tallene virker høye, er det som regel fordi de måles mot feil ting. Budsjettet inneholder både mer og mindre enn de fleste tror, og det som mangler, er nettopp de postene folk regner som selvfølgelige. Hva som er med og hva som ikke er det, avgjør om tallet er brukbart for deg — og det er derfor det er verdt å bruke fem minutter på innholdet før du bruker beløpet til noe.

Hva referansebudsjettet inneholder

Budsjettet er bygget opp av to typer utgifter. Individspesifikke utgifter følger personen: mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek og mediebruk, og reisekostnader. Husholdsspesifikke utgifter følger husstanden: møbler, husholdningsartikler, medier og lignende. I tillegg kommer utgifter til barnehage og AKS/SFO for husholdninger som har barn i den alderen.

Beløpene er bygget nedenfra. SIFO fastsetter hvilke varer en husholdning trenger, hvor lenge de skal vare og hva de koster, og summerer opp. Det er derfor budsjettet kan si noe om hva et par sko koster i året, ikke bare hva folk i gjennomsnitt bruker på sko.

Forskjellen fra forbruksundersøkelser er verdt å merke seg. En forbruksundersøkelse måler hva folk faktisk bruker, med alt det inneholder av både luksus og avsavn. Referansebudsjettet beskriver hva et akseptabelt forbruk koster. De to tallene kan derfor peke i hver sin retning uten at noen av dem er feil, og det er referansebudsjettet som er relevant når spørsmålet er hva en husholdning trenger å ha til rådighet.

Budsjettet oppdateres årlig, og prisene hentes inn på nytt. Det gjør det egnet til å vise hvordan prisveksten treffer en husholdning over tid — noe helt annet enn en indeks som viser prosentendring, fordi kronebeløpene sier hva endringen betyr i praksis.

Hva budsjettet ikke inneholder

Dette er den viktigste delen, og den som oftest hoppes over når tallene siteres. Referansebudsjettet omfatter ikke:

• bolig — verken husleie, lånetermin, felleskostnader eller vedlikehold
• strøm og oppvarming
• tobakk og alkohol
• helsetjenester ut over én årlig konsultasjon hos fastlege og tannlege
• kostbare og utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser og uteliv

Med andre ord: referansebudsjettet er ikke et fullstendig husholdningsbudsjett. Legger du 38 538 kroner inn i regnearket ditt og tror at det dekker alt, mangler du den desidert største posten i en norsk husholdning — boligen. Hvordan de store postene henger sammen, har vi skrevet om i hva det koster å leve i Norge.

Hvem bruker referansebudsjettet

Gjeldsrådgiverne i kommunene er de flittigste brukerne. Når en rådgiver setter opp et budsjett sammen med deg for å se om det er rom for en betalingsavtale eller en gjeldsordning, er referansebudsjettet et anerkjent grunnlag for hva forbruket rimeligvis må koste. Det er en fordel for deg: det er vanskeligere for en kreditor å hevde at familien din klarer seg på halvparten når tallet står i en forskningsrapport fra OsloMet.

Bankene bruker levekostnadsnormer når de vurderer om du tåler et lån. Utlånsforskriften krever at banken sjekker at du klarer terminbeløpet også ved en renteøkning på 3 prosentpoeng, med et rentegulv på minst 7 prosent, og at samlet gjeld ikke overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Selve levekostnadstallene bankene regner med, fastsetter de imidlertid selv — de er ikke bundet av SIFO-budsjettet, og de opplyser sjelden hvilke tall de bruker. Se utlånsforskriften og hvor mye du kan låne for hva som faktisk er lovregulert.

Undervisning, forskning og offentlige utredninger bruker budsjettet som referansepunkt for hva forbruk koster over tid — for eksempel til å vise hvordan prisveksten slår ut for en barnefamilie fra ett år til det neste.

Referansebudsjettet er ikke livsoppholdssatsen

Her går den viktigste grensen, og de to blandes hele tiden.

Referansebudsjettet er et forskningsbasert anslag på hva et rimelig forbruk koster. Det er ikke rettslig bindende for noen. Ingen kan pålegge deg å leve etter det, og ingen kan nekte deg noe fordi du bruker mer.

Livsoppholdssatsen ved utleggstrekk er noe helt annet. Den er fastsatt i forskrift — livsoppholdsforskriften — og angir hvor mye du har rett til å beholde av inntekten din når namsmannen eller innkrevingsmyndigheten legger ned trekk i lønnen. Satsene er gradert etter om du er enslig, gift eller samboende, og det gis tillegg for hvert barn du forsørger. De justeres etter konsumprisindeksen og ble sist endret 1. juli 2026.

To praktiske forskjeller er verdt å merke seg. For det første kommer boutgifter i tillegg til livsoppholdssatsen — husleie, betjening av boliglån, boligforsikring og kommunale avgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør det ikke; de skal dekkes av selve livsoppholdssatsen. For det andre er livsoppholdssatsen et minimum for en presset situasjon, mens referansebudsjettet beskriver et normalt, rimelig forbruk. De to tallene skal ikke være like, og de er det ikke.

Når tallene ikke passer deg

Referansebudsjettet gjelder en modellhusholdning. Har du en kronisk sykdom som krever medisiner, lang arbeidsreise, delt bosted for barna eller et barn med spesielle behov, ligger dine reelle utgifter høyere — og det er ikke fordi du forbruker for mye. Bruk kalkulatoren til å bygge din egen husholdning, og legg til de postene som er dine.

Tallene gjelder også en husholdning som er komplett utstyrt. En som nettopp har flyttet for seg selv, mangler møbler, kjøkkenutstyr, sengetøy og støvsuger, og må derfor bruke mer i en periode enn budsjettet tilsier. Det er en av grunnene til at etableringsfasen føles så dyr: du betaler både løpende forbruk og oppbygging av et varelager samtidig.

Den andre veien går også an. Bor du et sted uten bilbehov, spiser du enkelt og har du utstyret du trenger, kan du ligge under. Poenget med et referansebudsjett er ikke å treffe det, men å ha noe å måle mot når du lurer på om matregningen din er høy eller normal. Skal du bruke det til å sette opp budsjettet ditt fra bunnen, begynner du i guiden til husholdningsbudsjett og fyller inn i budsjettkalkulatoren.

Ligger du langt over på mat, er det egen artikkel om matbudsjett for familien. Strekker inntekten ikke til uansett hvordan du regner, står hjelpen beskrevet i når pengene ikke strekker til.