Hopp til hovedinnhold

Samboerkontrakt: hva den bør inneholde

Samboerskap gir nesten ingen rettigheter i seg selv. Alt dere skal ha av trygghet ved brudd eller dødsfall, må dere skrive ned mens dere fortsatt er enige.

Publisert 10. august 2026 · Sist oppdatert 10. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det er én ting du bør ta med deg fra denne artikkelen: samboere har ikke de rettighetene folk tror de har. Det finnes ingen samboerlov som deler verdiene ved et brudd, ingen automatisk arverett hvis dere ikke har felles barn, og ingen plikt til å forsørge hverandre. Ti år sammen gir ikke mer beskyttelse enn to. Det eneste som gir dere noe, er avtalen dere skriver selv.

Dette har samboere ikke

Ingen deling ved brudd

Ekteskapsloven gjelder ikke for samboere. Det finnes ingen felleseie som skal likedeles, og ingen skjevdelingsregel. Går dere fra hverandre, tar hver sitt — og «sitt» betyr det du eier. Har den ene stått som eier av boligen mens den andre har betalt strøm, mat og oppussing i ti år, er ikke det uten videre nok til å gi eierandel. Da er dere over i et bevisspørsmål, og bevisspørsmål mellom eksfolk løser seg sjelden pent.

Ingen underholdsplikt

Ektefeller har plikt til å forsørge hverandre. Samboere har det ikke, verken under samlivet eller etter et brudd. Den som har vært hjemme med barn, har ingen rett til bidrag fra den andre for egen del. Barnebidrag er noe annet — det følger av barnelova og gjelder uavhengig av om foreldrene var gift, og vi går gjennom det i artikkelen om hvordan barnebidrag beregnes.

Sterkt begrenset arverett

Dette er punktet folk bommer mest på. Etter arveloven av 2019 gjelder følgende:

  • Samboere med felles barn har legalarverett på 4 G, som utgjør 546 196 kroner i 2026, jf. arveloven § 12. Ikke mer, med mindre det står i et testament.
  • Samboere uten felles barn arver ingenting. Har samboerskapet vart i minst fem år, kan avdøde i testament ha gitt samboeren rett til arv på inntil 4 G, og en slik testasjon går foran pliktdelsarven, jf. § 13. Uten testament: null.

Femten år sammen gir null arv uten felles barn og uten testament. Da arver avdødes barn, foreldre eller søsken alt — inkludert avdødes halvdel av boligen dere kjøpte sammen. Dette er den vanligste og dyreste misforståelsen om samboerskap.

Samboerens rett til uskifte er også snevrere enn ektefellens og gjelder bare felles bolig og innbo, felles bil og felles fritidsbolig med innbo. Skal dere sikre hverandre ut over minimum, må dere skrive testament. Formkravene er strenge, og et testament som ikke oppfyller dem er ugyldig — se artikkelen om hvordan du skriver et testament og oversikten over arv og arveoppgjør.

Sameieloven er bakgrunnsretten

Eier dere noe sammen uten å ha avtalt fordelingen, gjelder sameieloven av 1965. Utgangspunktet der er at sameiernes andeler er like store når ikke noe annet grunnlag foreligger. Det høres greit ut, men det slår begge veier: har den ene lagt inn 800 000 kroner i egenkapital og den andre ingenting, må den første kunne dokumentere det for å få mer enn halvparten.

Sameieloven regulerer heller ikke det viktigste ved et brudd: hvem som skal ha lov til å bli boende, hvordan boligen skal verdsettes, og hvor lang tid den ene får på å løse ut den andre. Det må dere avtale selv.

Hva samboerkontrakten bør inneholde

PunktHva som bør stå
Eierbrøk i boligenHvem eier hvor mye, og hva brøken bygger på: egenkapital, arv, gave, ulik nedbetaling.
LånetHvem som står som låntaker, hvem som betaler avdrag og renter, og hvordan avdrag påvirker eierbrøken.
Løpende utgifterHvem som betaler hva av strøm, mat, forsikring og felleskostnader — og at dette ikke i seg selv endrer eierbrøken.
Innbo og bilHva hver av dere tok med inn, og hva som er kjøpt sammen.
OppussingHvem som betaler, og om påkostninger skal telle som innskudd.
Ved bruddHvem som har rett til å overta boligen, hvordan verdien fastsettes, og hvor lang frist den ene har til å løse ut den andre.
Ved dødHva som skal skje — og en henvisning til testamentet, som må skrives separat.
RevisjonAt avtalen gjennomgås ved barn, boligbytte, arv eller vesentlig endret inntekt.

Vær særlig nøye med bruddpunktet. En avtale som sier at «boligen selges og verdien deles etter eierbrøk, med mindre den ene overtar til takst innen tre måneder» avgjør nesten alle konflikter av seg selv. En avtale som ikke sier noe om verdsettelse eller frist, avgjør ingenting.

Fire feil som går igjen

  • Eierbrøken står ikke noe sted. Da gjelder sameielovens utgangspunkt om like andeler, uansett hvem som betalte hva.
  • Kontrakten er skrevet, men aldri oppdatert. Boligbytte, arv eller et barn endrer forutsetningene fullstendig.
  • Avtalen sier at «vi deler alt likt», uten å si hva «alt» er. Innbo, bil, sparepenger og pensjon behandles helt ulikt.
  • Dere har kontrakt, men ikke testament. Kontrakten hjelper ingenting den dagen en av dere dør.

Samboer eller gift: forskjellen i praksis

SpørsmålSamboereEktefeller
Deling av verdier ved bruddIngen. Hver tar sitt.Likedeling av felleseiet er hovedregelen.
UnderholdspliktIngen.Ja, under samlivet og i noen tilfeller etter.
Arv uten testament4 G med felles barn. Ingenting uten.1/4 med livsarvinger, minst 4 G.
Rett til uskifteBegrenset til felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig.Videre adgang etter arveloven kapittel 5.
Ansvar for den andres gjeldNei, med mindre du har signert.Nei, med mindre du har signert.

Med felles barn er ektefellens arv en fjerdedel av arven, med en minstearv på 4 G — 546 196 kroner i 2026. Samboeren med felles barn får 4 G og ikke mer. Forskjellen blir stor så snart det finnes en bolig med verdi av betydning.

Eierbrøk i praksis

Et eksempel gjør poenget tydelig. Dere kjøper en bolig til 5 millioner kroner. Den ene legger inn 1 million i egenkapital fra en arv, den andre legger inn ingenting, og dere tar opp 4 millioner i felles lån som dere betaler like mye på. Skriver dere ingenting, er utgangspunktet at dere eier halvparten hver — og den som la inn arven har i praksis gitt bort 500 000 kroner.

Skriver dere derimot at eierbrøken er 60/40, og at avdrag betales likt slik at brøken ligger fast, er saken avklart for alltid. Er egenkapitalen ment som et lån og ikke som et innskudd, skriver dere et gjeldsbrev i stedet. Begge deler er greit — det som ikke er greit, er å la det være usagt fordi det føles smålig å ta det opp.

Betaler den ene mer av avdragene enn den andre, må dere bestemme hvordan det håndteres: enten at brøken justeres etter en avtalt modell, eller at det regnes som husleie og ikke gir eierandel. Velg det som passer dere, men velg noe. Uten en regel må dere finne den fram i ettertid, og da er dere sjelden like enige.

Dokumentér underveis

Kontrakten er utgangspunktet, men den holder bedre hvis pengestrømmen bekrefter den. Betal egenkapitalen fra din egen konto, ikke kontant. Ta vare på kvitteringer for oppussing. Betal avdrag på boliglånet fra en konto som viser hvem pengene kom fra. Skal en av dere låne penger av den andre — for eksempel til egenkapital — skriv et gjeldsbrev med beløp, rente og nedbetalingsplan. Reglene for boliglån tar ikke hensyn til hvem som faktisk betaler; banken forholder seg til hvem som står som låntaker.

Skriv inn hva som skjer hvis den ene får arv. Arv og gaver er den vanligste kilden til skjevhet i samboerøkonomi. Uten en setning i kontrakten kan arvede midler som er brukt på fellesboligen bli vanskelige å skille ut igjen.

Form, signering og oppbevaring

Det er ingen formkrav til en samboerkontrakt. Den må være skriftlig for å ha noen verdi som bevis, den bør dateres, og begge bør signere og beholde hvert sitt eksemplar. Vitner er ikke nødvendig, men gjør den vanskeligere å bestride.

Gjelder avtalen eierandeler i fast eiendom, bør eierbrøken tinglyses på eiendommen. Da gjelder den også overfor andre enn dere to. Vær samtidig klar over hva en samboerkontrakt ikke er: den er ikke et testament, og den kan ikke bestemme hvem som skal arve. Arv krever et eget dokument med to vitner, jf. arveloven § 42. Vurder også en fremtidsfullmakt og om dere trenger gjeldsforsikring eller livsforsikring, slik at den gjenlevende ikke sitter igjen med hele boliglånet alene.

Skriv den mens alt er bra

En samboerkontrakt skrevet mens dere er glade i hverandre, er et rimelig kompromiss mellom to som vil hverandre vel. En avtale som forsøkes forhandlet fram under et brudd, er noe helt annet, og ofte ender den hos advokat eller i forliksrådet. Det er den samme innsikten som ligger bak rådet om å avklare hvordan dere organiserer økonomien tidlig — og som gjør at det er lettere å lese om økonomien ved et samlivsbrudd før man står midt i det.

Sett av en kveld. Skriv ned hvem som eier hva, hva hver av dere betaler, og hva som skjer hvis det tar slutt eller hvis en av dere dør. Signér, datér, og legg dokumentet et sted dere begge finner det igjen. Er verdiene store eller eierforholdene sammensatte, er dette et av de få tilfellene der en time hos advokat betaler seg mange ganger.

Og ta den opp igjen når noe endrer seg. Barn, boligbytte, arv, oppussing for et større beløp eller en varig endring i inntekt er alle grunner til å lese gjennom avtalen på nytt. En kontrakt som beskriver situasjonen dere hadde for åtte år siden, er ikke mye bedre enn ingen kontrakt.

Ofte stilte spørsmål

Arver samboere hverandre?

Bare i begrenset grad. Har dere felles barn, har gjenlevende samboer legalarverett på 4 G, som er 546 196 kroner i 2026, etter arveloven § 12. Uten felles barn er det ingen arverett i det hele tatt. Har samboerskapet vart minst fem år, kan avdøde ha testamentert inntil 4 G til samboeren, og det går foran pliktdelsarven.

Er en samboerkontrakt juridisk bindende?

Ja. Den er en vanlig avtale mellom to parter og binder dere begge. Det finnes ingen formkrav, men den bør være skriftlig, datert og signert av begge, og dere bør ha hvert deres eksemplar. Gjelder den eierandeler i fast eiendom, bør eierbrøken tinglyses, slik at den også står seg overfor andre.

Hva skjer med boligen hvis vi går fra hverandre?

Uten avtale gjelder sameieloven, og utgangspunktet der er at andelene er like store når ikke annet er dokumentert. Har den ene lagt inn mer egenkapital, må det kunne bevises. Loven sier ingenting om hvem som får bli boende eller hvordan boligen skal verdsettes — det må dere avtale selv i samboerkontrakten.

Trenger vi både samboerkontrakt og testament?

Ja, hvis dere vil sikre hverandre ved dødsfall. En samboerkontrakt regulerer eierforholdene mellom dere mens dere lever og ved et brudd, men den kan ikke bestemme hvem som skal arve. Arv krever et testament som oppfyller formkravene i arveloven § 42, med to vitner til stede samtidig.

Får jeg eierandel i boligen fordi jeg har betalt utgifter?

Ikke automatisk. At du har betalt strøm, mat og løpende utgifter gir som utgangspunkt ingen eierandel, og du kommer fort i et bevisspørsmål. Har du bidratt med egenkapital, avdrag eller påkostninger, bør det stå i samboerkontrakten og kunne dokumenteres gjennom kontoutskrifter og kvitteringer.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.