Barnebidrag: slik beregnes det

Barnebidrag er ikke en straff og ikke en gave. Det er den bidragspliktiges andel av det barnet faktisk koster, beregnet ut fra hva foreldrene tjener, og redusert med det den bidragspliktige selv betaler når barnet er på samvær. Dere kan avtale beløpet dere imellom uten at det koster noe, eller be NAV fastsette det mot et gebyr på 1 345 kroner per part i 2026.

Prinsippet: barnets kostnad, delt etter inntekt

Beregningen har fire trinn, og de henger sammen i den rekkefølgen.

1. Underholdskostnaden — hva det koster å forsørge barnet. Beløpet avhenger av barnets alder, og det legges til utgifter til barnetilsyn (barnehage eller SFO) og en andel boutgifter.
2. Fordeling etter inntekt — kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene. Tjener den ene dobbelt så mye som den andre, bærer han eller hun en tilsvarende større andel.
3. Samværsfradrag — den som har barnet på samvær, har utgifter i samværsperioden. Fradraget øker med hvor mye samvær som er avtalt.
4. Bidragsevne — til slutt kontrolleres det at den bidragspliktige har nok igjen til å dekke egne boutgifter og eget livsopphold, og bidraget settes ned hvis evnen ikke strekker til.

Satsene i modellen — underholdskostnad per aldersgruppe, satsene i samværsfradraget og grensene for bidragsevne — endres jevnlig. Vi gjengir dem ikke her, fordi et bidrag regnet på gamle tall blir feil. Bruk NAVs bidragsveileder, som regner ut beløpet med gjeldende satser når du legger inn inntekter, samværsgrad og barnets alder. Veilederen er gratis og krever ingen søknad. Foreldrenes forsørgingsplikt følger av barnelova kapittel 8.

Hvilke opplysninger som legges til grunn

NAV henter inntektsopplysningene fra Skatteetaten og fra a-ordningen, altså de samme tallene arbeidsgiveren din rapporterer hver måned. Du blir bedt om å oppgi boutgifter, utgifter til barnetilsyn og hvor mye samvær som er avtalt. Har du varierende inntekt, næringsinntekt eller inntekt fra utlandet, må du dokumentere den selv.

Er inntekten til en av foreldrene lavere enn den burde være — for eksempel fordi vedkommende har sagt opp jobben eller gått ned i stilling uten rimelig grunn — kan NAV fastsette bidraget ut fra en høyere inntekt enn den faktiske. Det er en skjønnsmessig vurdering, og den forutsetter at det ikke finnes en god grunn til inntektsnedgangen.

Dette påvirker ikke bidraget

Tre ting folk regner med at teller, men som ikke gjør det på den måten de tror:

• En ny partners inntekt. Bidraget beregnes ut fra foreldrenes inntekt, ikke ut fra hva nye samboere eller ektefeller tjener.
• Barnetrygden. Den følger barnet og inngår ikke som inntekt hos den bidragspliktige.
• Hvem som «har skylden» for bruddet. Bidraget er en beregning av barnets kostnad, ikke et oppgjør mellom de voksne.

Reisekostnader ved samvær

Bor foreldrene langt fra hverandre, kan reisene til og fra samvær bli en betydelig utgift i seg selv. Barnelova har egne regler om at reisekostnadene skal deles mellom foreldrene i forhold til inntekten deres, hvis ikke annet er avtalt. Dette er noe annet enn barnebidraget, og det er lurt å regulere det i samværsavtalen framfor å ta diskusjonen for hver eneste reise.

Privat avtale eller offentlig fastsettelse

Hovedregelen i norsk rett er at foreldrene selv avtaler bidraget. En privat avtale er gratis, den kan skrives på et ark og signeres av begge, og den kan tilpasses situasjonen deres bedre enn en standardmodell. Mange bruker NAVs bidragsveileder til å finne et beløp de begge kan stå inne for, og skriver deretter avtalen selv.

Blir dere ikke enige, kan hver av dere be NAV fastsette bidraget. Da koster det 1 345 kroner for hver av partene i 2026 — beløpet tilsvarer ett rettsgebyr, som er 1 345 kroner fra 1. januar 2026. Gebyret kreves inn uavhengig av hvem som ba om fastsettelsen og uavhengig av utfallet.

	Privat avtale	Fastsatt av NAV
Kostnad	Ingen	1 345 kroner per part (2026)
Fleksibilitet	Dere bestemmer selv	Beregnet etter standardmodell
Krever enighet	Ja	Nei
Kan endres	Når dere blir enige	Etter søknad om endring

Skriv den private avtalen ned selv om dere er enige om alt. En avtale i en meldingstråd er lett å misforstå to år senere, og det er den skriftlige avtalen som gjelder hvis en av dere senere ber om innkreving. Avtalen bør si hvilket beløp som skal betales, hvilken dato i måneden det forfaller, hvilken konto det går til, hva som skjer ved fylte 18 år, og når dere skal se på beløpet på nytt.

Slik forbereder du saken

Enten dere skal avtale selv eller be NAV fastsette, går det raskere hvis du har papirene klare. Finn fram siste skattemelding og de tre siste lønnsslippene, dokumentasjon på boutgifter, faktura fra barnehage eller SFO, og den skriftlige samværsavtalen. Har du ikke skriftlig samværsavtale, er det verdt å lage en — samværsfradraget forutsetter at samværet er avtalt, og en muntlig ordning er vanskelig å legge til grunn når partene er uenige.

Delt bosted: skal det betales bidrag da?

Bor barnet omtrent like mye hos begge foreldrene, er utgangspunktet at hver dekker sine egne utgifter i sin periode. Men delt bosted betyr ikke automatisk at bidraget blir null. Tjener den ene vesentlig mer enn den andre, skal barnet ha omtrent samme levestandard begge steder, og da kan det fastsettes bidrag likevel — fra den med høyest inntekt til den med lavest.

Ved delt bosted er det også naturlig å avtale hvordan de større utgiftene fordeles: barnehage og SFO, briller og tannregulering, klasseturer, konfirmasjon og fritidsutstyr. Uten en slik avtale ender diskusjonen om hver enkelt faktura, og det er der de fleste konfliktene etter et brudd faktisk oppstår. Husk også å melde fra til NAV om delt bosted, slik at barnetrygden kan deles.

Når foreldrene bor i hvert sitt land

Bor en av foreldrene i utlandet, kompliseres både fastsettelse og innkreving. NAV kan fastsette bidrag også når den bidragspliktige bor utenfor Norge, og Norge har avtaler om innkreving av bidrag med en rekke land. Innkrevingen tar da lengre tid, og du bør regne med å måtte dokumentere mer selv. Søk om bidragsforskudd i mellomtiden — det er nettopp slike situasjoner forskuddet er laget for.

Når bidraget ikke betales: bidragsforskudd

Betaler ikke den bidragspliktige, står ikke barnet uten. NAV kan utbetale bidragsforskudd til den barnet bor hos, og kreve beløpet inn fra den bidragspliktige i etterkant. Forskuddet er behovsprøvd mot inntekten til den som mottar det, mot antall barn og mot sivilstand, og det utbetales i flere nivåer.

Satsene og inntektsgrensene for bidragsforskudd endres jevnlig, og vi oppgir dem ikke her. Sjekk gjeldende beløp hos NAV før du regner på det. Det viktige poenget er at forskuddet er en selvstendig ytelse: du kan få det selv om bidraget ikke er fastsatt ennå, og du kan få det uten å vite hvor den andre forelderen er.

Innkreving gjennom NAV Innkreving

Er bidraget fastsatt av NAV, kreves det som regel inn av NAV Innkreving. Er det avtalt privat, kan hver av partene be om at NAV overtar innkrevingen. Det er praktisk hvis betalingene kommer uregelmessig, og det gir en nøytral tredjepart som fører regnskapet.

NAV Innkreving kan trekke bidraget direkte i lønn eller trygd. Trekket fastsettes slik at den bidragspliktige beholder nok til eget livsopphold og egne boutgifter. Blir gjelden stor, kan saken gå videre til tvangsinndriving — vi har beskrevet hvordan et utleggstrekk fastsettes på søstersiden vår. Er du uenig i et vedtak fra NAV, gjelder de vanlige reglene, og du finner framgangsmåten i artikkelen om hvordan du klager på vedtak fra NAV.

Endring når inntekten endrer seg

Et bidrag er ikke hugget i stein. Endres inntekten til en av foreldrene vesentlig, endres samværsordningen, eller får barnet nye tilsynsutgifter, kan bidraget beregnes på nytt. Både den som betaler og den som mottar kan be om endring.

Det er én ting folk gjør feil her, og den koster penger: de venter. Mister du jobben eller blir sykmeldt, må du be om endring med en gang. Bidrag som allerede har forfalt, endres normalt ikke bakover i tid, og det du ikke har betalt i mellomtiden, blir stående som gjeld. Meld fra samme uke som inntekten faller — ikke når regningen har hopet seg opp.

Det motsatte gjelder også. Har den andre forelderen fått vesentlig høyere inntekt, eller har barnet begynt i SFO med nye tilsynsutgifter, kan du be om at bidraget settes opp. Er du uenig i beregningen NAV har gjort, kan du klage, og klagefristen står i vedtaket du har mottatt. Bruk den — et bidrag som er feil, blir ikke riktigere av å stå uimotsagt i tre år.

Mister du inntekten helt, bør du også endre skattekortet og gå gjennom hele økonomien. Bidraget er én av flere ting som må på plass etter et brudd, og vi har samlet resten i artikkelen om økonomi ved samlivsbrudd. Er du alene med barna, gjelder også reglene vi går gjennom i artikkelen om økonomi som enslig forsørger.

Bidrag etter at barnet fyller 18

Forsørgingsplikten stopper normalt ved 18 år, men den kan forlenges hvis barnet fortsetter i vanlig skolegang. Da kalles det utdanningsbidrag, og det utbetales til ungdommen selv, ikke til forelderen. Ungdommen søker også selv, og bidraget faller bort når skolegangen avsluttes.

Har dere en privat avtale, bør dere si noe om hva som skjer ved fylte 18 år allerede når avtalen skrives. Det sparer dere for en forhandling på et tidspunkt der ungdommen selv er part, og der uenigheten fort går ut over forholdet mellom barnet og den som skal betale.