Konfliktrådet: gratis megling i sivile saker

Konfliktrådet er den billigste tvisteløsningen som finnes i Norge, av den enkle grunn at den er gratis. Konfliktrådsloven sier det rett ut: «Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet», jf. konfliktrådsloven § 1. Ingen rettsgebyr, ingen advokat, ingen sakskostnader du kan bli dømt til å betale.

Prisen for det er at konfliktrådet ikke avgjør noe. Det mekler. Blir dere enige, skriver dere en avtale. Blir dere ikke enige, står du der du sto — bare noen uker senere, og uten å ha brukt en krone.

Hvilke saker konfliktrådet tar

Konfliktrådet behandler både straffesaker og sivile saker. Det er de sivile som er interessante her, altså saker partene bringer inn selv. Etter konfliktrådsloven § 1 tredje ledd behandler konfliktrådet «sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling», og det er konfliktrådslederen som avgjør om saken egner seg, jf. § 10.

De vanligste sakstypene er økonomiske konflikter, nabokonflikter og familiekonflikter. I praksis betyr det saker som dette:

• Penger du har lånt bort til en venn eller et familiemedlem, og som ikke kommer tilbake.
• Nabotvister om trær, gjerder, støy, snørydding eller en grense ingen av dere finner igjen.
• Skader mellom private: ripa i bilen, vinduet i garasjen, hunden som tok naboens katt.
• Kjøp og salg mellom privatpersoner der varen ikke var som beskrevet.
• Uenighet om oppgjør etter et samlivsbrudd eller i en familie, der beløpene i seg selv er små, men forholdet skal fortsette.

Legg merke til hva som går igjen: motparten er som regel en privatperson, ikke et selskap. Er motparten en butikk, en håndverker, en bank eller et inkassoselskap, hører saken normalt hjemme i en klagenemnd i stedet. Hvem som behandler hva, står i oversikten over klagenemndene.

Frivillig — og det er en reell begrensning

Konfliktrådsbehandling krever samtykke fra begge parter, jf. konfliktrådsloven § 11. Du kan melde inn saken alene, og konfliktrådet tar da kontakt med den andre parten. Men sier motparten nei, stopper det der. Ingen kan pålegges å møte i konfliktrådet.

Dette er den praktiske hovedforskjellen mot forliksrådet, der partene har møteplikt og saken går videre uansett hva motparten mener om det. Skiller du de to fra hverandre, har du forstått det meste — det er nærmere behandlet i artikkelen om forliksrådet eller konfliktrådet.

Samme paragraf har en setning til som avgjør flere saker enn folk tror: «Partene skal i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder.» Konfliktrådet er laget for uenighet om hva som skal skje videre, ikke for uenighet om hva som faktisk har skjedd. Er dere uenige om det finnes et krav i det hele tatt — han sier det var en gave, du sier det var et lån — er det en bevissak, og bevissaker hører hjemme i forliksrådet.

Hva avtalen er verdt

Blir dere enige, settes det opp en skriftlig avtale som begge undertegner og mekleren godkjenner. Forutsetter avtalen at noen skal yte noe, skal den «fastsette omfanget av ytelsen og forfallstid», jf. konfliktrådsloven § 17. Det skal også stå om avtalen er ment som endelig oppgjør.

Så kommer forbeholdet som er verdt hele artikkelen: avtalen fra konfliktrådet er ikke tvangsgrunnlag. Konfliktrådet er ingen domsinstans, og en avtale derfra kan ikke sendes rett til namsmannen for utlegg slik en dom eller et rettsforlik fra forliksrådet kan. Betaler ikke motparten likevel, må du ta saken videre til forliksrådet for å få et tvangsgrunnlag.

Det gjør ikke avtalen verdiløs — tvert imot. Den er en bindende avtale mellom dere, og den er samtidig en skriftlig erkjennelse av kravet. En slik erkjennelse avbryter foreldelsen etter foreldelsesloven § 14, og den er omtrent så god dokumentasjon du kan få med deg inn i forliksrådet hvis det skulle bli nødvendig. Hvordan foreldelsesfristene løper, står i artikkelen om hvordan foreldelsen avbrytes, og du kan regne ut din egen frist i foreldelseskalkulatoren.

Slik foregår møtet

Mekleren er en lekmann fra ditt eget nærmiljø, ikke en jurist og ikke en dommer. Oppdraget er å lede samtalen, ikke å avgjøre hvem som har rett. Det er en viktig forskjell å ha med seg inn i rommet: ingen kommer til å slå fast at du har rett, uansett hvor godt du argumenterer.

Møtet følger som regel samme mønster. Begge parter får si hva de mener har skjedd, hvordan situasjonen er nå, og hva de trenger framover. Deretter jobber mekleren fram mot noe begge kan godta. Dere kan møtes flere ganger hvis det trengs, og du kan ta med en støtteperson.

Møtene holdes gjerne på kveldstid og i lokaler i nærheten av der partene bor. Det er ingen kledning, ingen rettsprosedyre og ingen kostnadsoppgave til slutt. Det som skiller et konfliktrådsmøte fra en telefonkrangel med naboen, er at det er en tredjeperson til stede som ikke har noe å tjene på utfallet, og at det som blir avtalt, blir skrevet ned.

Regnestykket mot forliksrådet

Sammenligningen er enkel. Konfliktrådet koster null. En forliksklage koster et rettsgebyr som du legger ut selv, og taper du, kan du i tillegg bli ansvarlig for motpartens sakskostnader. Hva en sak faktisk koster å ta videre, er regnet ut i artikkelen om hva det koster å ta en sak videre.

Sett det opp mot et konkret krav. Naboens gravemaskin har ødelagt gjerdet ditt, og tilbudet fra snekkeren lyder på 12 400 kroner. Naboen mener beløpet er for høyt, men han bestrider ikke at det var han som kjørte. Går du til forliksrådet, legger du ut rettsgebyret, får saken behandlet om noen måneder og har uansett en nabo du skal bo ved siden av i femten år til. Går du til konfliktrådet, koster det ingenting, og et realistisk utfall er at dere møtes på et beløp et sted mellom hans og ditt — mot at det betales innen en dato som står skrevet.

For små krav snur denne forskjellen ofte hele vurderingen. Skylder naboen deg 6 000 kroner for en skade, er det tvilsomt om det lønner seg å bruke tid og gebyr på rettsapparatet — men det koster ingenting å be konfliktrådet innkalle til et møte. Og går møtet i vasken, har du fortsatt forliksrådet i behold. Rekkefølgen konfliktråd først, forliksråd etterpå koster deg bare tid.

Den eneste virkelige kostnaden ved å gå til konfliktrådet er nettopp tid. Er kravet i ferd med å bli foreldet, skal du ikke la meglingen spise opp fristen. Da tar du det rettslige skrittet først og mekler etterpå.

Slik forbereder du deg

Møtet i konfliktrådet er ikke en rettssak, og du skal ikke prosedere. Men det er et forhandlingsmøte om penger, og det lønner seg å komme forberedt på samme måte som til ethvert annet møte om penger.

• Tallfest kravet. Ikke «erstatning for skaden», men «12 400 kroner, som er tilbudet fra verkstedet, vedlagt».
• Ta med dokumentasjonen. Kvitteringer, bilder, meldinger, tilbud. Det du ikke kan vise, blir stående som påstand mot påstand.
• Bestem deg på forhånd for hva du kan godta. Et beløp du sier ja til i møtet, er et beløp du har sagt ja til.
• Be om forfallstid og eventuelt avdrag i avtalen. «Betales innen 15. i hver måned med 2 000 kroner, første gang 15. november» er noe du kan følge opp. «Betaler så snart jeg kan» er ingenting.
• Avklar om avtalen er endelig oppgjør. Er den det, kan du ikke komme tilbake med mer senere. Er den ikke det, bør det stå.

Søstersiden vår om konfliktrådet har en egen gjennomgang av hva avtalen i konfliktrådet inneholder og hvordan den følges opp, hvis du vil se hvordan en ferdig avtale er bygget opp før du møter.

Taushetsplikt — og hva det betyr for saken din

Meklere og ansatte i konfliktrådet har taushetsplikt om det de får vite i forbindelse med tjenesten, jf. konfliktrådsloven § 9. Brudd straffes etter straffeloven § 209.

Praktisk betyr det at du kan snakke fritt i møtet uten at det du sier dukker opp igjen som bevis mot deg. Det er en av grunnene til at folk faktisk innrømmer ting i konfliktrådet som de aldri ville innrømmet i en rettssal — og det er ofte akkurat den innrømmelsen som løser saken. Selve avtalen er derimot et dokument du og motparten rår over, og den kan du bruke videre.

Når konfliktrådet ikke passer

Det er noen situasjoner der du bør velge et annet spor med en gang:

• Motparten er et foretak. Da er det klagenemndene eller forliksrådet som gjelder, ikke konfliktrådet.
• Kravet er bestridt i sin helhet. Uenighet om selve grunnlaget er en bevissak. Hvordan du bestrider et krav skriftlig, står i artikkelen om omtvistet krav.
• Du trenger et tvangsgrunnlag raskt. Skylder noen deg penger og nekter å betale, er det forliksrådet som gir deg noe namsmannen kan bruke.
• Saken haster på grunn av en frist. Foreldelse, reklamasjonsfrist eller en klagefrist løper videre mens dere mekler.
• Det er et maktforhold eller en frykt i bildet. Megling forutsetter at begge kan snakke fritt. Er den forutsetningen borte, er megling feil verktøy.

Slik melder du inn saken

Konfliktrådet er en statlig etat under Justis- og beredskapsdepartementet, med lokale konfliktråd som dekker alle kommuner. Du melder inn saken selv på konfliktradet.no eller ved å kontakte ditt lokale konfliktråd, og du trenger verken advokat eller skjemaspråk — en kort beskrivelse av hva saken gjelder, hvem den andre parten er, og hva du ønsker å oppnå, er nok. Konfliktrådet tar deretter kontakt med motparten og hører om vedkommende samtykker.

Hvilket konfliktråd som er ditt, og hvordan de er organisert, finner du på søstersiden vår om konfliktrådenes organisering og distrikter.

Skriv ned kravet i kroner før du sender inn, og sett en dato i kalenderen tre uker fram. Har du ikke hørt noe innen da, ringer du og spør. Og går det i stå fordi motparten ikke samtykker, har du fortsatt hele det rettslige sporet foran deg — du har bare prøvd den gratis veien først.