Gaver og vareprøver som skattepliktig inntekt

Hovedregelen i skatteloven § 5-1 er kort: «Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet.» Ordet er fordel, ikke penger. Det spiller ingen rolle om betalingen kommer som kroner på konto, som en jakke i posten eller som en gratis hotellovernatting.

Skatteetaten er tydelig på hva dette betyr for den som får produkter tilsendt: du må betale skatt av penger og sponsede produkter med økonomisk verdi som du mottar gjennom sosiale medier, nettbutikk, produktomtaler og affiliate-programmer.

Verdien settes til omsetningsverdi

Dette er tallet folk bommer på. Gratis eller rabatterte produkter og gaver skal inntektsføres til omsetningsverdi — altså det varen koster i markedet — eventuelt omsetningsverdien fratrukket det du selv har betalt.

To eksempler:

• Du får en jakke til 4 000 kroner gratis mot å legge ut et innlegg. Skattepliktig inntekt: 4 000 kroner.
• Du får den samme jakken til 500 kroner. Skattepliktig inntekt: 3 500 kroner — differansen mellom markedsverdien og det du betalte.

Det er ikke innkjøpsprisen til den som sender varen som gjelder, og det er ikke din egen vurdering av hva du «egentlig» ville betalt. Det er hva varen omsettes for.

Selger du varen videre etterpå, er også det skattepliktig. Da har du to hendelser: mottaket av varen, og salget.

Grunnvilkåret er likevel virksomhetsvurderingen

Før du regner på verdier, må du avklare det som faktisk avgjør: er aktiviteten din virksomhet, eller er den hobby?

Er den hobby — altså av ikke-økonomisk karakter, slik at den ikke gir overskudd eller økonomiske fordeler — er inntektene ikke skattepliktige, og kostnadene gir ikke fradrag. Er den virksomhet, er alt du mottar skattepliktig, og til gjengjeld får du fradrag for kostnader som knytter seg til virksomheten. Skatteetaten nevner uttrykkelig PC, telefonutgifter og fotoutstyr som eksempler.

Vurderingen følger de samme fire vilkårene som ellers: aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd, ha en viss varighet, ha et visst omfang, og drives for egen regning og risiko. Det er ikke antall følgere som avgjør, og det er ingen kronegrense. En konto med få følgere som systematisk tar betalt i produkter, kan være virksomhet. En stor konto som aldri tar imot noe, er det ikke. Grensedragningen er gjennomgått i artikkelen om hobbyinntekt eller næring.

Varer du kaster eller sender tilbake

Får du tilsendt ting du ikke vil ha, er det ikke nok å la være å nevne dem. Skatteetaten gir en helt konkret oppskrift: skriv ned hva du har fått og hva som er kastet, sett på dato, og skriv under. Det kalles et internt bilag, og det er dokumentasjonen din.

Praktisk måte å gjøre det på:

• Ett ark eller ett regneark, én linje per forsendelse: dato, avsender, hva det var, anslått omsetningsverdi, og hva som skjedde med den.
• Ta et bilde av pakken og av innholdet før du kaster eller returnerer.
• Ta vare på returkvittering eller sporingsnummer når du sender noe tilbake.
• Signer og daterer oversikten ved årsslutt.

Dette tar noen minutter i måneden, og det er forskjellen mellom en dokumentert opplysning og en påstand hvis Skatteetaten spør.

Reiser, opphold og tjenester

Det samme prinsippet gjelder når fordelen ikke er en gjenstand. En pressetur, en gratis hotellovernatting, en behandling hos frisør eller tannlege, en gratis billett — alt sammen er fordeler med økonomisk verdi. Verdien er det tjenesten koster i markedet.

Her blir grensedragningen mot ren markedsføring vanskeligere i praksis enn i teorien, og det er ett av områdene der en veiledende uttalelse fra Skatteetaten om din egen situasjon er verdt å be om. Den er gratis, og den er langt tryggere enn å tolke seg fram til noe selv.

Premier fra konkurranser følger en tredje regel

Vinner du noe i en konkurranse eller en utlodning, er det verken lønn eller virksomhetsinntekt. Da gjelder skatteloven § 5-50 første ledd: tilfeldige gevinster, «herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende», er skattepliktig inntekt når verdien overstiger 10 000 kroner.

Andre ledd holder noe utenfor uansett beløp: gevinst fra pengespill som omfattes av pengespilloven, tilsvarende spill og lotterier i en annen EØS-stat under offentlig tilsyn, og «offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier».

Grensen på 10 000 kroner gjelder altså den tilfeldige gevinsten — ikke produkter du får fordi du har inngått en avtale om å omtale dem. Har du ytt noe for å få varen, er den ikke tilfeldig, og da er vi tilbake i § 5-1 og i virksomhetsvurderingen. Denne forskjellen er den som gjør at «det var jo bare en giveaway» sjelden holder som forklaring når giveawayen var betinget av at du la ut et innlegg.

Hva gjelder for den som gir?

Bedriften som sender ut produktene, har også plikter, og de avhenger av hvem mottakeren er.

Er mottakeren næringsdrivende, fakturerer vedkommende for tjenesten, og bedriften forholder seg til fakturaen på vanlig måte. Da ligger både skatteplikten og rapporteringen hos mottakeren.

Er mottakeren ikke næringsdrivende, er verdien av produktet et arbeidsvederlag — en naturalytelse. Da gjelder de vanlige reglene om opplysningsplikt: grensen er 2 000 kroner per mottaker per kalenderår, og samlet verdi over det utløser rapporteringsplikt for utbetaleren. Naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdi og rapporteres på samme måte som penger. Terskelen virker som ellers: passeres den, gjelder plikten hele beløpet.

For bedriften er kostnaden ved produktene normalt en fradragsberettiget markedsføringskostnad. Det som ikke fungerer, er å behandle utsendelsen som noe som verken er markedsføring eller vederlag — den kategorien finnes ikke.

Gaver i arbeidsforhold er en helt annen regel

Her blandes to regelsett konstant. Får du en gave fra arbeidsgiveren din, gjelder egne fritak:

Gave fra arbeidsgiver	Grense i 2026
Samlet årlig grense for skattefrie gaver per ansatt	5 000 kr
Gave ved rund fødselsdag (50, 60, 70, 75 eller 80 år)	4 000 kr

Gaven må være noe annet enn penger — julegaven, sommergaven eller et gavekort som ikke kan løses inn i kontanter. Beløp ut over grensen er skattepliktig lønn. Og legg merke til at grensen på 5 000 kroner har stått uendret siden inntektsåret 2021: opplysninger om at grensen er 1 000 kroner, stammer fra en uttalelse fra 2012 og er utdatert.

Denne regelen gjelder bare i arbeidsforhold. Den kan ikke brukes på produkter du får tilsendt fra en bedrift du ikke er ansatt i.

Rene gaver fra privatpersoner

Og så det motsatte ytterpunktet, som er verdt å ha klart: en vanlig gave fra familie eller venner er ikke skattepliktig inntekt. Arveavgiften ble fjernet fra 1. januar 2014 og finnes ikke. Får du 50 000 kroner av foreldrene dine i bryllupsgave, skal ingenting føres i skattemeldingen.

Det som derimot følger med, er kontinuitetsprinsippet: mottar du en eiendel i gave, viderefører du giverens inngangsverdi, og skatten kan komme senere — ved ditt eget salg. Dette er behandlet i artikkelen om arv og gaver: skattereglene og i artikkelen om gaver til barn og forskudd på arv.

Skillet mellom en gave og en betaling er om det ytes noe tilbake. Får du produktet fordi du skal omtale det, er det ikke en gave — det er vederlag.

Praktisk oppsett hvis du får produkter jevnlig

Sett opp en enkel logg fra første forsendelse, ikke når året er omme. Noter dato, avsender, produkt, omsetningsverdi, hva du eventuelt betalte selv, og hva som skjedde med varen. Har du en avtale om motytelse, ta vare på den skriftlige avtalen eller meldingene — de viser hva som faktisk var forutsatt.

Er aktiviteten virksomhet, skal inntekten føres i næringsspesifikasjonen, og du får fradrag for kostnadene på den andre siden. Er den hobby, skal ingenting føres, men loggen er fortsatt det du trenger for å kunne vise hvorfor. Hvor lite regnskap som faktisk kreves når beløpene er små, står i artikkelen om bilag og regnskap når inntekten er liten.

Er du i tvil om hvilken kategori du er i, be Skatteetaten om en veiledende uttalelse før neste sesong — ikke etter at skattemeldingen er levert.

Har du latt være å føre det opp tidligere

Da er det bedre å ordne opp selv enn å håpe. Skatteetaten har en ordning for frivillig retting: melder du fra om inntekt du ikke har oppgitt, betaler du skatten og renter, men slipper tilleggsskatt og anmeldelse. Ordningen gjelder både norske og utenlandske forhold.

Det viktige forbeholdet er timingen. Unntaket gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller av opplysninger skattemyndighetene allerede har fått fra andre. Skattemyndighetene kan ta opp saker til endring i fem år — og i ti år ved skjerpet tilleggsskatt. Selv kan du endre skattemeldingen din i tre år etter leveringsfristen. Hvordan du gjør det i praksis, står i artikkelen om å endre skattemeldingen i ettertid.

Mottar du samtidig ytelser fra Nav, gjelder en egen meldeplikt der, uavhengig av skatten. Verdien av det du mottar kan påvirke ytelsen, og plikten til å melde fra inntrer når endringen skjer — ikke ved neste skattemelding. Det tar vi i artikkelen om når ekstrainntekten påvirker trygd og støtte.