Når ekstrainntekten påvirker trygd og støtte

Mottar du en ytelse fra NAV eller kommunen, er ikke spørsmålet bare hvor mye du tjener på ekstraarbeidet. Spørsmålet er hvor mye du sitter igjen med etter at ytelsen er justert. For noen ytelser skjer det ingenting før du passerer et fribeløp. For andre reduseres utbetalingen fra første krone. For noen mister du ytelsen helt for en periode.

Dette er den delen av regelverket folk oftest bommer på, og konsekvensen er den samme hver gang: et etteroppgjør eller et vedtak om tilbakebetaling ett til to år senere, når pengene for lengst er brukt.

Uføretrygd: fribeløp og reduksjon, ikke bortfall

Uføretrygd har et fribeløp på 0,4 G — 54 620 kroner i året med grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026. Tjener du mindre enn dette ved siden av, skjer det ingenting med trygden.

Går du over fribeløpet, blir uføretrygden redusert, ikke borte. Det er den viktigste misforståelsen på hele feltet. Uføregraden din endres ikke, du beholder vedtaket, og trygden går tilbake til full størrelse igjen året etter dersom inntekten faller. Reduksjonen beregnes ut fra forholdet mellom uføretrygden ved hundre prosent uføregrad og inntekten din før du ble ufør, og NAV gjør et etteroppgjør når skatteoppgjøret foreligger.

Bruk NAVs inntektsplanlegger og meld inn hva du forventer å tjene. Da justeres utbetalingen løpende, og etteroppgjøret blir en formalitet i stedet for et krav. Beregningen er gjennomgått i artikkelen om uføretrygd, vilkår og beregning.

Fribeløpet har vært gjenstand for endringer, og reglene kan være justert etter at dette er skrevet. Sjekk hva som gjelder i ditt tilfelle på nav.no eller i vedtaket ditt før du planlegger en større ekstrainntekt.

Arbeidsavklaringspenger: timene på meldekortet avgjør

AAP fungerer helt annerledes. Her er det ikke kroner som teller, men timer. Du fører arbeidede timer på meldekortet, og AAP reduseres tilsvarende. Arbeidsevnen måles mot 37,5 timer i uken, basert på gjennomsnittet i meldeperioden.

Grensene er slik: for å få AAP i det hele tatt må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent. For å beholde en redusert ytelse er grensen 40 prosent nedsatt arbeidsevne, jf. folketrygdloven § 11-23 fjerde ledd. I praksis betyr det at du kan arbeide inntil 60 prosent og fortsatt ha AAP. Ett unntak finnes: er du nær ved å komme i fullt arbeid, kan du arbeide inntil 80 prosent i inntil tolv måneder, men bare én slik periode per stønadsperiode. Ved yrkesskade er den nedre grensen 30 prosent.

Fører du feil på meldekortet — for eksempel ved å oppgi timer i den perioden du fikk betalt i stedet for den du jobbet — får du et etterberegnet krav. Før timene i den meldeperioden arbeidet faktisk ble utført. Mer om ytelsen står i artikkelen om arbeidsavklaringspenger.

Dagpenger: arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent

Dagpenger forutsetter at arbeidstiden din er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med tidligere. Jobber du mer enn halvparten av din vanlige arbeidstid i en meldeperiode, har du ikke rett til dagpenger for den perioden i det hele tatt. Under den grensen graderes dagpengene etter hvor mange timer du har ført på meldekortet.

Dagpengesatsen er 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, og grunnlaget er begrenset oppad til 6 G — 819 294 kroner i 2026. Utbetalingen skjer for fem dager i uken.

Det praktiske rådet er å ta strøjobber samlet heller enn spredt. Tre hele arbeidsdager i én meldeperiode kan koste deg mer enn tre dager fordelt utover, fordi terskelen på 50 prosent er absolutt for hver enkelt periode. Ta gjerne en telefon til NAV før du takker ja til et oppdrag som ligger i grenseland. Se også dagpenger ved arbeidsledighet.

Sykepenger: gradering, ikke ekstrajobb

Er du sykmeldt, er du sykmeldt fra arbeid — ikke fra én bestemt arbeidsgiver. Å ta en ekstrajobb mens du mottar fulle sykepenger, er ikke et grensetilfelle; det er grunnlag for stans og tilbakekreving. Er du delvis arbeidsfør, er løsningen gradert sykmelding, ikke en jobb ved siden av. Snakk med legen og NAV om graderingen i stedet — det er den lovlige veien til å kombinere arbeid og sykepenger.

Sosialhjelp: all inntekt regnes med

Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18 er den siste sikringen, og den er behovsprøvd mot alt du har. Får du en ekstrainntekt, regnes den som hovedregel med i vurderingen, og stønaden reduseres tilsvarende. Det gjelder også engangsbeløp.

Kommunen har adgang til å utøve skjønn, og noen kommuner holder mindre arbeidsinntekt utenfor for å oppmuntre til arbeid. Det varierer, og det er ikke noe du kan regne med. Ta det opp med saksbehandleren din på forhånd, og be om å få svaret skriftlig. Mer står i artikkelen om sosialhjelp og nødhjelp.

Bostøtte og andre behovsprøvde ordninger

Bostøtte fra Husbanken beregnes ut fra husstandens inntekt og boutgifter, og inntektsopplysningene hentes automatisk. Får du en ekstrainntekt, slår den derfor inn av seg selv — og fordi ordningen er månedsbasert, kan en enkelt stor utbetaling gi utslag i den måneden. Bruk Husbankens egen bostøttekalkulator for å se hva en inntektsendring betyr i ditt tilfelle, og les bostøtte: hvem får, og hvor mye.

Det samme prinsippet gjelder redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO, som beregnes av husholdningens samlede inntekt — se barnehage: makspris og moderasjon. En ekstrainntekt på 40 000 kroner kan altså slå ut tre steder samtidig, og da er det den samlede effekten som avgjør om det lønte seg.

Overgangsstønad: 45 øre per krone

Overgangsstønad til enslig mor eller far er den ytelsen med den mest presise avkortingsregelen. Stønaden reduseres med 45 øre per krone i årsinntekt over halvparten av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 15-9. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G, altså 307 235 kroner i året i 2026.

Regelen er lett å regne på, og det er en fordel: tjener du 50 000 kroner over grensen, reduseres stønaden med 22 500 kroner. Du sitter altså igjen med 27 500 kroner av de 50 000 før skatt. Det er fortsatt penger, men det er ikke halvparten av det du trodde.

Merk at regelverket for overgangsstønad ble lagt om 1. juli 2026, og at to sett regler løper parallelt fram til 2031. Hvilke som gjelder for deg, avhenger av når du fikk vedtaket. Sjekk vedtaket ditt, ikke en generell fremstilling på nett.

Barnetillegg og andre behovsprøvde tillegg

Har du barnetillegg til uføretrygden, er det tillegget behovsprøvd mot inntekt for seg. Det betyr at en ekstrainntekt kan slå ut to steder i samme vedtak: både på selve uføretrygden og på barnetillegget. Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet per barn under 18 år — 54 620 kroner i året i 2026 — og det er altså ikke et lite beløp å miste.

Deltar du i kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram, er stønaden knyttet til deltakelse på full tid. Arbeid ved siden av påvirker da både stønaden og programmet, og det må avklares med kommunen på forhånd.

Ytelsene som ikke avkortes

Ikke alt reduseres. Alderspensjon kan kombineres fritt med arbeidsinntekt uten avkorting — det er et av de tydeligste unntakene, og det er verdt å kjenne for den som vurderer å ta ut pensjon tidlig og fortsette å jobbe. Se jobbe ved siden av pensjon.

AFP i offentlig sektor for årskull født 1963 eller senere er lagt om til et livsvarig påslag som heller ikke avkortes mot arbeidsinntekt. For årskullene til og med 1962 gjelder den gamle ordningen mellom 62 og 67 år, som avkortes — der er toleransebeløpet 33 842 kroner per år fra 1. januar 2026.

Regn på nettoeffekten før du sier ja

Et eksempel som viser hvorfor: du mottar en behovsprøvd ytelse og får tilbud om et oppdrag til 30 000 kroner. Skatten tar en del. Ytelsen reduseres med en del. Barnehagemoderasjonen faller bort. Til slutt kan du sitte igjen med under en tredjedel — eller, i uheldige kombinasjoner, med et krav om tilbakebetaling som gjør at oppdraget kostet deg penger.

Det er ikke et argument mot å jobbe. Arbeid gir opptjening, nettverk og en vei videre som ingen ytelse gir. Men det er et argument for å regne først, melde fra i forkant, og be om et skriftlig svar fra den instansen som fatter vedtaket. Er du uenig i et vedtak som kommer i etterkant, har du klagerett, og fristen er som regel seks uker fra du mottok vedtaket — se slik klager du på vedtak fra NAV.

Gjør dette før du takker ja: logg inn hos NAV og meld inn forventet inntekt, spør saksbehandleren om nettoeffekten, og skriv ned svaret med dato. Det tar en halvtime, og det er den halvtimen som avgjør om ekstrainntekten faktisk blir din.