Slik leser du kredittkortavtalen

Det du får tilsendt før du sier ja til et kredittkort, er ikke fri tekst. Finansavtaleloven bestemmer både hvilke opplysninger som skal gis, i hvilket skjema de skal stå, og at de skal komme i god tid før avtalen inngås. Vet du hva som skal være der, kan du lese avtalen som en sjekkliste i stedet for som en roman.

Her er hva loven krever, hva tallene betyr, og hva som faktisk kan endres etter at du har signert.

Skjemaet du har krav på før du signerer

Opplysningene skal gis «i god tid før avtale inngås», jf. finansavtaleloven § 3-22 første ledd, og i et skriftlig dokument etter § 3-23. For kredittavtaler gjelder plikten uansett salgsform — også når kortet tilbys i kassen i en butikk.

Selve formatet er lovpålagt. § 3-35 første ledd sier at det skal brukes et standardisert kredittopplysningsskjema, og for et vanlig kredittkort er det skjemaet i vedlegg II til forbrukerkredittdirektivet — det som på norsk heter «Standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt», forkortet SEF. Boliglån har sitt eget skjema, og brukskontokreditt har et tredje.

De elleve opplysningene som skal stå der

§ 3-34 første ledd lister opp hva som særskilt skal opplyses om kredittavtalen. Listen er verdt å kjenne, for den er også en sjekkliste over hva du kan kreve svar på:

• kredittype og tilgjengelig kredittbeløp
• vilkårene for å bruke kreditten som tilbys
• eventuell kontantpris ved betalingsutsettelse
• effektiv rente med et illustrert eksempel, der alle forutsetningene bak prosentsatsen er angitt
• eventuelle avdrag — størrelse, antall og hyppighet
• vilkår om gjeldsforsikring eller andre tilleggstjenester, og om de kan leveres av andre
• hva som skjer ved mislighold, herunder forsinkelsesrente og kostnader
• tydelig angivelse av risikoen for at kreditten ikke blir nedbetalt selv om avtalen overholdes
• eventuell sikkerhet som kreves
• vilkårene for å gjøre innsigelser mot selgeren gjeldende overfor kredittyteren etter § 2-7

Det siste punktet er det som gjør kredittkortet til noe mer enn en betalingsmåte. Kortutstederen er altså pålagt å fortelle deg om innsigelsesretten din før du signerer — og finner du den ikke i papirene, er det verdt å spørre om hvorfor.

Nominell og effektiv rente er ikke samme størrelse

Kjøpsrenten er den nominelle renten på varekjøp. Den effektive renten er «kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet», jf. § 1-7 femte ledd, og kredittkostnader er etter syvende ledd «alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter» du skal betale i forbindelse med kreditten.

På et kredittkort ligger den effektive renten som regel godt over den nominelle, og forklaringen er ikke reklame — det er forutsetningene finansavtaleforskriften § 1-4 femte ledd pålegger regnestykket:

Forutsetning	Hva den gjør med tallet
Hele rammen anses «utnyttet i sin helhet med det samme» (nr. 1)	Faste gebyrer fordeles på et fullt trukket beløp, ikke på det du faktisk bruker
Er løpetiden ukjent, forutsettes tre måneder (nr. 4)	Et årsgebyr slår hardt ut på et kort kredittforløp
Er det flere måter å bruke kreditten på, brukes den dyreste (nr. 3)	Kontantuttaksbetingelsene kan trekke opp tallet selv om du aldri tar ut kontanter
Uten avtalt kredittgrense settes den til 15 000 kroner (nr. 8)	Gir en fast referanse når rammen er ubestemt
Innledende lokketilbud teller ikke (nr. 9)	Rentefrie introduksjonsperioder regnes bort — satsene settes til «de høyest mulige»

Misligholdskostnader holdes derimot utenfor: forsinkelsesrenter og purregebyrer regnes ikke som kredittkostnader, jf. § 1-4 fjerde ledd nr. 1. Den effektive renten forteller deg altså hva kortet koster når alt går som avtalt — ikke hva det koster den måneden du ikke betaler. Mekanikken bak prosenten er forklart nærmere i artikkelen om effektiv rente, og du kan regne på ditt eget kort i kredittkortkalkulatoren.

Hva som kan endres etter at du har signert — og fristen

Dette er punktet der utdatert informasjon på nett gjør mest skade. Fristen er to måneder, ikke seks uker. Finansavtaleloven § 3-13 annet ledd: «Endring av vilkår til skade for kunden kan tidligst settes i verk to måneder etter at kunden er varslet om tjenesteyterens endringsforslag.» Seksukersfristen sto i den opphevede loven av 1999 og er ikke gjeldende rett.

Regelen gjelder alle vilkårsendringer til skade for deg — ordlyden sier «endring av vilkår», ikke «renteøkning». Økes et fakturagebyr eller en årsavgift, gjelder samme frist. Og forslaget skal begrunnes, jf. tredje ledd.

Ett unntak finnes: renter og vekslingskurser kan endres straks og uten varsel dersom det følger av avtalen og endringen bygger på en referanserente «som stammer fra en offentlig tilgjengelig kilde som begge parter kan kontrollere», jf. § 3-15 første ledd. Merk hva som kreves. En banks egen flytende rente er ikke en offentlig kontrollerbar referanserente, og for vanlige norske kredittkort gjelder derfor tomånedersvarselet. Rettighetene ved en renteendring er behandlet i egen artikkel om varselet når renten settes opp.

Fem punkter å lete etter før du sier ja

Legg SEF-skjemaet ved siden av avtalevilkårene og let etter disse fem. Ta det som en advarsel hvis noe av det ikke lar seg finne.

• Ulike satser for ulik bruk. Skal det brukes ulik rente for deler av kreditten, skal fordelingen av avdragene på delene spesifiseres, jf. § 3-34 første ledd. Det avgjør hvilken del av gjelden innbetalingen din går til — og det er avgjørende når du har tatt kontantuttak på kortet.
• Alle gebyrene, skriftlig. § 5-10 første ledd: kredittyteren skal ikke kreve «gebyr eller annet vederlag utover det som er skriftlig avtalt». Står gebyret ikke i papirene, kan det ikke kreves.
• Tilleggsprodukter du ikke ba om. Koblingssalg er forbudt etter § 5-8, og slike vilkår er ikke bindende for en forbruker. Unntakene er gjeldsforsikring eller annen forsikring som styrker din evne til å oppfylle avtalen, og krav om å inngå kontoavtale. Om forsikringen er verdt prisen, er et eget spørsmål, og svaret avhenger av hva den faktisk dekker og hvor lenge.
• Vilkåret om rentefri periode. Det er avtalevilkår, ikke lov, og det er dermed noe som kan endres med to måneders varsel. Hvordan perioden faktisk regnes, står i artikkelen om den rentefrie perioden.
• Angreretten. Den gjelder også for kredittavtaler, og bruk av angrerett kan det ikke tas gebyr for, jf. § 5-10 annet ledd bokstav b. Fristene står i artikkelen om angrerett på lån og kreditt.

Avtalen er flere dokumenter, ikke ett

En vanlig grunn til at folk ikke finner svaret i avtalen, er at de leter i feil dokument. Et kredittkort består normalt av en kredittavtale, et sett kortvilkår, en prisliste og — fordi kortet er knyttet til en konto — en kontoavtale. Loven tillater uttrykkelig at det settes som vilkår at du inngår kontoavtale i forbindelse med kredittavtalen, jf. § 5-8.

Det praktiske rådet er å be om alt sammen samlet, skriftlig, og oppbevare det. Du har rett til å få utlevert utkast til kredittavtalen uten gebyr, jf. § 5-10 annet ledd bokstav a. Blir det uenighet senere om hva som ble avtalt, er det disse dokumentene saken avgjøres på — og bevisbyrden for hva som er opplyst, ligger ikke hos deg.

Kort som tilbys i kassen

Opplysningspliktene etter §§ 3-24 til 3-29 gjelder for kredittavtaler «uansett salgsform», jf. § 3-22 annet ledd. Et kort som tilbys over disken med et tilbud om rabatt på dagens handel, står altså under nøyaktig samme krav som et kort du søker om i nettbanken: skjemaet skal gis før avtalen inngås, forklaringene skal være tilpasset deg, og kredittvurderingen skal være gjort. Er du i tvil, er svaret å be om papirene og ta dem med hjem. Rabatten er sjelden verdt en avtale du ikke har lest.

Vilkår som ikke er bindende uansett hva som står

Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker, jf. § 1-9 første ledd. To vilkårstyper er dessuten uttrykkelig satt til side: koblingssalg etter § 5-8, og åger etter § 5-7 — «avtalevilkår om renter eller annet vederlag som står i et åpenbart misforhold til kredittytelsen, eller som utilbørlig utnytter et avhengighetsforhold, gjeldsproblemer eller økonomisk nød». Bestemmelsen setter ingen tallgrense, og den brukes sjelden. Men den finnes, og den er verdt å kjenne hvis du blir tilbudt kreditt i en situasjon der du ikke har noe valg.

Nedbetalingsplanen du må be om

§ 5-9 første ledd gir deg rett til nedbetalingsplan — men på forespørsel. Det er ingen plikt til å sende den uoppfordret. Skal du innfri kreditten før tiden, har du etter tredje ledd rett til «straks» å få et skriftlig dokument med alle relevante opplysninger om vilkårene, og en rimelig vurdering fra kortutstederen av hva innfrielsen betyr for deg.

Selve innfrielsesretten er ubetinget: kreditten kan tilbakebetales helt eller delvis før avtalt tid, jf. § 2-9 annet ledd, og du skal da bare betale renter og kostnader fram til og med betalingsdagen. Tapsdekning ved førtidig innfrielse gjelder bare fastrentekreditt etter § 2-10, og et kredittkort har flytende rente.

Standardvalget på fakturaen er også en avtale

En ting til hører hjemme i papirene, selv om den ikke står i SEF-skjemaet. Etter forskrift om fakturering av kredittkortgjeld § 2 første ledd skal fakturaen foreslå hele det utestående beløpet som betalingsforslag. At minimumsbeløpet er standardvalget i stedet, krever en egen avtale — og den kan bare inngås «på bakgrunn av et aktivt og informert valg» fra deg, ikke samtidig med kredittavtalen, og tidligst ved første forfall. Kortutstederen skal dessuten hvert år foreslå at fakturaen settes tilbake til hele saldoen.

Har du en slik avtale uten å huske at du inngikk den, si den opp. Hva et minimumsbeløp koster i praksis, er lett å undervurdere, og linjene på fakturaen er forklart i gjennomgangen av kredittkortfakturaen.

Ti minutter med papirene

Finn fram SEF-skjemaet for kortet du allerede har — det er sendt deg, selv om du ikke leste det. Sjekk om den effektive renten som står der, er regnet på din ramme, og om du har et vilkår om ulik rente for ulike typer bruk. Sjekk deretter om noen har satt fakturaen din til minimumsbeløp. De to tingene avgjør mer av kortets faktiske pris enn noen sammenligning av årsavgifter.