Angrerett på lån og kreditt

Du har fjorten dager på å gå fra en avtale om lån eller kreditt. Retten gjelder uten at du må oppgi noen grunn, og långiveren kan ikke kreve gebyr for at du bruker den. Du betaler tilbake det du har mottatt, pluss renter for de dagene du faktisk hadde pengene.

Det er en av de mest oversette forbrukerrettighetene som finnes, sannsynligvis fordi ingen selger nevner den etter at signaturen er på plass.

Hvor retten kommer fra

For kredittavtaler følger angreretten av finansavtaleloven, som trådte i kraft 1. januar 2023. Den gjelder uavhengig av om du signerte i banklokalet eller på mobilen.

Er avtalen inngått på nett, telefon eller utenfor fast utsalgssted, gjelder i tillegg angrerettloven § 21, som også gir 14 dager. Har selgeren ikke opplyst om angreretten, utvides fristen til tolv måneder og fjorten dager. Gis opplysningene senere, løper de fjorten dagene fra da.

Når fristen starter

Fristen løper fra den dagen avtalen ble inngått, eller fra den dagen du fikk avtalevilkårene og opplysningene skriftlig, dersom det var senere. Har du signert digitalt 3. mars og fått avtaledokumentene samme dag, har du til 17. mars.

At pengene er utbetalt, at de er brukt, eller at du har rukket å betale en termin, endrer ingenting. Det eneste som stopper retten, er at fristen løper ut.

Et eksempel med datoer

Du signerer et lån på 100 000 kroner den 3. mars og får pengene på konto 4. mars. Avtaledokumentene kom samme dag som signeringen. Angrefristen løper da til og med 17. mars.

Den 11. mars ombestemmer du deg. Du sender e-post samme kveld der du skriver at du benytter angreretten på kredittavtalen, med avtalenummer og dato, og ber om oppgjørsbeløp. Långiveren svarer at du skal betale 100 000 kroner pluss renter for de dagene lånet har løpt.

Har lånet 12 prosent nominell rente og pengene har vært hos deg i tolv dager, er rentekostnaden i underkant av 400 kroner. Du betaler 100 394 kroner, ber om skriftlig bekreftelse på at kreditten er innfridd og avsluttet, og saken er ute av verden. Det er hele operasjonen.

Merk hva som er avgjørende: at meldingen ble sendt innen fristen. Selve tilbakebetalingen skjer etterpå, og du mister ikke retten fordi oppgjøret tar noen dager.

Hva du må betale tilbake

Du skal betale tilbake hovedstolen — beløpet du fikk utbetalt — og de nominelle rentene som har påløpt fra utbetaling til tilbakebetaling. Har du hatt 100 000 kroner i tolv dager til 12 prosent nominell rente, er rentekostnaden i underkant av 400 kroner.

Om etableringsgebyret betales tilbake, avhenger av avtalen og av hva slags kostnad det er. Be långiveren spesifisere kravet skriftlig, post for post, før du overfører noe. Har du betalt en termin allerede, skal den gå til fradrag.

Slik bruker du retten

1. Meld fra skriftlig innen fristen. E-post er nok. Skriv at du benytter angreretten på kredittavtalen, oppgi avtalenummer og dato. Ta vare på kopien.
2. Be om oppgjørsbeløpet med spesifikasjon og en dato det gjelder til.
3. Betal tilbake snarest. Jo lenger du venter, jo mer renter påløper. Bruk KID eller referansen långiveren oppgir.
4. Krev skriftlig bekreftelse på at kreditten er innfridd og avsluttet, og at den er meldt slettet i Gjeldsregisteret.
5. Kontroller etter noen uker at kreditten faktisk er borte. Søstersiden vår forklarer hva Gjeldsregisteret viser om deg.

Punkt fem er ikke overdrevet forsiktighet. En kreditt som blir stående registrert, teller i gjeldsgraden din neste gang du søker om noe — for eksempel boliglån.

Angrerett er ikke det samme som innfrielse

Er fristen ute, har du fortsatt rett til å innfri lånet før tiden. Forskjellen er hva du betaler: ved angrerett gjør du opp hovedstol og renter for dagene, ved innfrielse gjør du opp restgjelden med renter fram til innfrielsesdatoen, og på fastrentelån kan det komme overkurs i tillegg.

Gebyrer du allerede har betalt, får du normalt ikke tilbake ved en vanlig innfrielse. Det er derfor de fjorten dagene er verdt å bruke hvis du først er i tvil.

Tre vanlige misforståelser

«Jeg kan ikke angre når pengene er utbetalt.» Jo. Utbetalingen er ikke det som avgjør — det er om meldingen er sendt innen fjorten dager.

«Långiveren må godta det først.» Nei. Angreretten er en rett du bruker, ikke en søknad du sender. Långiveren skal opplyse deg om hva du skal betale tilbake, men kan ikke nekte deg å benytte retten.

«Da får jeg en anmerkning.» Nei. Å benytte angreretten er ikke mislighold, og det registreres ikke som noe negativt. Det som kan gi anmerkning, er å la være å betale tilbake etter at du har angret.

Den siste er verdt å ta på alvor. Angrer du, må hovedstolen faktisk tilbake til långiveren. Retten fjerner avtalen, ikke pengene.

Der angreretten ikke løser problemet

Har du brukt pengene på noe du ikke kan gjøre om — et innskudd som ikke refunderes, en bil som er registrert på deg — hjelper ikke angreretten på lånet med det. Du må uansett skaffe hovedstolen tilbake til långiveren.

Angrerett på selve kjøpet er også en annen sak, med egne regler og egne unntak i angrerettloven § 22. Har du finansiert et nettkjøp med delbetaling, må begge deler følges opp hver for seg, og det er beskrevet i artikkelen om handle nå, betal senere.

Kredittkort og rammekreditter

Angreretten gjelder også når kreditten er et kort eller en ramme, ikke et nedbetalingslån. Har du ikke brukt kreditten, er oppgjøret enkelt: du melder fra innen fristen, kortet avsluttes, og det er ingenting å betale tilbake.

Har du brukt kortet, skal det trukne beløpet gjøres opp med renter for dagene. Vær oppmerksom på at et kortkjøp kan bruke noen dager på å bli belastet, slik at saldoen den dagen du angrer, ikke er den endelige. Be derfor om et oppgjørsbeløp med en bestemt dato, og kontroller kontoutskriften etterpå.

Skal du uansett ha kredittkort, er det verdt å lese hva du bør se etter først, i artikkelen om hva du bør vite før du skaffer et kredittkort. Angreretten er en sikkerhetsventil, ikke en anledning til å prøve produkter.

Når lånet er brukt til å innfri annen gjeld

Har du tatt opp et refinansieringslån og allerede innfridd de gamle kredittene, blir angreretten mer krevende i praksis. Du skylder fortsatt hovedstolen til den nye långiveren, og pengene ligger nå hos kreditorene du gjorde opp med.

Angrer du i en slik situasjon, må du enten skaffe beløpet på annen måte eller la avtalen løpe. Det er en god grunn til å bruke de fjorten dagene før innfrielsene settes i gang, ikke etter. Avveiningene står i artikkelen om refinansiering med og uten sikkerhet.

Hvis långiveren ikke godtar det

Klag skriftlig først, og be om et begrunnet svar. Fører ikke det fram, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Bank, som behandler tvister mellom forbrukere og banker og finansforetak. Hvilken nemnd som håndterer hva, står i artikkelen om klagenemndene, og selve klagehåndverket i artikkelen om å klage og vinne fram.

Bruk fristen aktivt: hent inn de andre tilbudene du ikke rakk å vurdere, og regn dem gjennom på nytt. Framgangsmåten står i artikkelen om å sammenligne lånetilbud, og hva som gjør ett tilbud dyrere enn et annet, i artikkelen om effektiv rente. Fjorten dager er kort, men det er nok til å oppdage at man var i ferd med å ta et lån man ikke trengte.