Reisefradrag og pendlerfradrag

Reisefradraget er 1,90 kroner per kilometer i 2026, og du får fradrag bare for den delen av det beregnede beløpet som overstiger bunnbeløpet på 12 000 kroner. Øvre grense er 120 000 kroner. Fradraget kommer ikke av seg selv — det står ikke i den forhåndsutfylte skattemeldingen, og fører du det ikke opp, får du det ikke.

Det som forvirrer flest, er at fradraget ikke har noe med utgiftene dine å gjøre. Du får nøyaktig det samme enten du kjører bil, tar toget eller sykler. Regnestykket er avstand ganger sats ganger antall dager du faktisk har reist mellom hjemmet og den faste arbeidsplassen.

Satsene for 2026 og 2025

Hold de to årene fra hverandre. Skattemeldingen som behandles nå gjelder inntektsåret 2025, mens 2026-tallene er de som ligger inne i skattekortet ditt for inneværende år.

	2026	2025
Sats per kilometer	1,90 kroner	1,83 kroner
Bunnbeløp	12 000 kroner	15 250 kroner
Øvre grense	120 000 kroner	100 880 kroner

Bunnbeløpet ble kraftig redusert fra 2025 til 2026, og den øvre grensen hevet. Det betyr at mange som ikke kom over terskelen i fjor, kommer over den i år. Ser du en artikkel som oppgir 15 250 kroner som bunnbeløp for 2026, er den utdatert.

Slik regner du ut fradraget

Ta en arbeidsreise på 40 kilometer hver vei, altså 80 kilometer per dag, og 200 arbeidsdager i året. Det gir 16 000 kilometer.

I 2026: 16 000 kilometer ganger 1,90 kroner er 30 400 kroner. Trekk fra bunnbeløpet på 12 000 kroner, og fradraget blir 18 400 kroner.

I 2025: 16 000 kilometer ganger 1,83 kroner er 29 280 kroner. Trekk fra bunnbeløpet på 15 250 kroner, og fradraget blir 14 030 kroner.

Så kommer det viktigste: et fradrag er ikke penger tilbake krone for krone. Reisefradraget reduserer alminnelig inntekt, og skatten på alminnelig inntekt er 22 prosent i 2026. Et fradrag på 18 400 kroner er derfor verdt rundt 4 048 kroner i lavere skatt. Fradraget på 14 030 kroner for 2025 er verdt rundt 3 087 kroner. Vil du se hva endringen gjør med lønnen din etter skatt, kan du regne på det i kalkulatoren for lønn etter skatt.

Når det ikke blir noe fradrag i det hele tatt

Bor du 12 kilometer fra jobben, blir det 24 kilometer per dag og 4 800 kilometer i året. Ganget med 1,90 kroner blir det 9 120 kroner — under bunnbeløpet på 12 000 kroner i 2026, og dermed null i fradrag. Dette er hele poenget med bunnbeløpet, og grunnen til at reisefradraget i praksis er et fradrag for dem som har lang vei til jobben.

Slik ser det ut for ulike avstander i 2026, regnet med 200 arbeidsdager:

Hver vei	Kilometer i året	Fradrag	Spart skatt
15 kilometer	6 000	0 kroner	0 kroner
30 kilometer	12 000	10 800 kroner	2 376 kroner
45 kilometer	18 000	22 200 kroner	4 884 kroner
60 kilometer	24 000	33 600 kroner	7 392 kroner

Tabellen forutsetter 200 reisedager. Har du hjemmekontor to dager i uken, faller antallet dager kraftig, og med det fradraget. Det er en av grunnene til at mange fikk mindre igjen på reisefradraget etter 2020 uten å ha flyttet en meter.

Hvem har krav på fradraget

Reisefradraget gjelder reisen mellom hjemmet ditt og et fast arbeidssted. Det er dette begrepet som avgjør, og det er ikke alltid der du tror.

Har du flere faste arbeidssteder — for eksempel to avdelinger du veksler mellom — regnes reisen til hvert av dem. Kjører du derimot mellom ulike oppdragssteder i løpet av arbeidsdagen, er det som hovedregel en tjenestereise, ikke en arbeidsreise. Tjenestereiser dekkes normalt av arbeidsgiver etter statens satser og gir ikke reisefradrag i tillegg.

Jobber du deltid eller turnus, endrer det ingenting annet enn antall dager. Fradraget beregnes ikke av stillingsprosenten, men av hvor mange ganger du faktisk reiste. En som jobber tre lange vakter i uken, har færre reisedager enn en som jobber fem korte — og dermed lavere fradrag, selv med samme lønn.

Har du to jobber på ulike steder, teller reisene til begge, og de summeres før bunnbeløpet trekkes fra. To korte arbeidsreiser som hver for seg ligger under terskelen, kan altså komme over den til sammen.

Når du bytter jobb eller flytter midt i året

Bunnbeløpet er årlig, ikke månedlig, og det halveres ikke selv om du bare hadde reisen i et halvt år. Du regner ut kilometerne for hver periode, legger dem sammen, og trekker fra bunnbeløpet én gang.

Bytter du bolig i løpet av året, gjør du det samme: så mange dager med den gamle avstanden, så mange dager med den nye. Det høres pedantisk ut, men det er nettopp de årene fradraget blir feil, fordi folk fører hele året med den avstanden de har i dag.

Det spiller ingen rolle hvordan du reiser

Fradraget beregnes etter avstand og sats, ikke etter kvitteringer. Du skal altså ikke summere drivstoff, bompenger og månedskort og føre opp det beløpet. Sykler du hele veien, får du samme fradrag som naboen som kjører diesel.

Bom- og fergeutgifter kan i enkelte tilfeller kreves i tillegg, men Skatteetaten stiller egne vilkår for det, og de vilkårene bør du lese før du fører opp beløpet. Det samme gjelder reiser med fly. For de løpende bilkostnadene dine — som fradraget altså ikke dekker — har vi en egen gjennomgang av bom, drivstoff og løpende bilkostnader.

Dekker arbeidsgiveren reisen din, har du ingen kostnad å kreve fradrag for. Får du fri transport eller en skattefri godtgjørelse for reisen mellom hjem og arbeid, faller fradraget bort for de dagene.

Pendlerfradraget er noe helt annet

Pendlerfradraget gjelder deg som må bo et annet sted enn der hjemmet ditt er, fordi jobben er der. Du overnatter i nærheten av arbeidsstedet i uken og reiser hjem i helgene. Da er det ikke selve arbeidsreisen som er poenget, men merutgiftene ved å ha to bosteder.

Skatteetaten skiller mellom to typer pendlere. Familiependler er du hvis du har ektefelle eller barn i hjemmet du reiser til. Enslig pendler er du hvis du bor alene, og her stiller Skatteetaten strengere krav — blant annet til hva slags bolig du har på hvert sted, og hvor ofte du reiser hjem. Er du under 22 år og pendler til foreldrehjemmet, gjelder egne regler.

Er vilkårene oppfylt, kan du kreve fradrag for tre ting: merutgifter til kost, merutgifter til losji, og besøksreiser hjem. Fradraget for kost og losji er tidsbegrenset til 24 måneder ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13.

Kostsatsene for 2026 er fastsatt i forskrift, og hvilken sats som gjelder, avhenger av hva slags overnatting du har:

Overnattingssted	Kostsats per døgn (2026)
Hotell, frokost ikke inkludert	693 kroner
Pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet	400 kroner
Hybel eller privat overnatting med kokemulighet	Ingen kostfradrag

Den siste linjen er ikke en forglemmelse. Kan du oppbevare og tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost. Det står rett ut i skatteloven § 6-13, og det er den enkeltregelen som avgjør flest pendlersaker.

For losji finnes det ingen standardsats. Der fører du de faktiske, dokumenterte utgiftene til pendlerboligen — husleie og faste kostnader — og du må kunne legge fram leiekontrakten hvis Skatteetaten spør.

Besøksreisene hjem

Besøksreisene regnes etter samme kilometersats som vanlige arbeidsreiser, og de føres sammen med dem. Bunnbeløpet trekkes fra summen, ikke fra hver av delene. Har du både daglig arbeidsreise en del av året og besøksreiser resten av året, skal alt inn i det samme regnestykket.

For en pendler som reiser hjem hver helg, blir dette ofte den største enkeltposten. Avstanden er lang, og selv om antall reiser er lavere enn for en daglig arbeidsreise, blir kilometersummen høy. Det er også her det er lettest å bomme: reisen tur–retur teller, og du fører antall faktiske hjemreiser, ikke antall uker i året.

Dette må du kunne dokumentere

Fradraget føres uten vedlegg, men du må kunne underbygge det hvis Skatteetaten spør. Det du bør ha liggende, er enkelt nok:

• Adressen din og adressen til arbeidsstedet, og avstanden mellom dem etter korteste vanlige kjørerute
• Antall reisedager, gjerne satt opp mot ferie, avspasering og sykefravær
• For pendlere: leiekontrakt eller dokumentasjon på boligen på arbeidsstedet, og en oversikt over hjemreisene
• Bekreftelse fra arbeidsgiver på hva som eventuelt er dekket

Et regneark du oppdaterer en gang i måneden tar fem minutter og gjør hele skattemeldingen enklere. Det er også det eneste som holder hvis saken kommer opp tre år senere.

De vanligste feilene i skattemeldingen

• Å tro at fradraget er forhåndsutfylt. Det er det ikke. Arbeidsgiveren rapporterer ikke hvor du bor i forhold til jobben.
• Å bruke fjorårets sats. Satsen og bunnbeløpet endres, og de to årene forveksles konstant.
• Å regne én vei. Det er den samlede reisen tur–retur som teller.
• Å føre alle kalenderdager. Ferie, sykedager, permisjon og dager på hjemmekontor skal ikke med. Bare dagene du faktisk reiste.
• Å tro at fradraget er penger tilbake. Verdien er 22 prosent av fradragsbeløpet.
• Å føre faktiske utgifter. Drivstoff, service og månedskort hører ikke hjemme i denne posten.

En siste ting mange bommer på: reisefradraget kan du legge inn i skattekortet, slik at du får glede av det gjennom året i stedet for å vente på skatteoppgjøret. Se hvordan du gjør det under slik endrer du skattekortet. Det gir ikke mer penger totalt, bare tidligere.

Oppdager du det for sent

Har du glemt reisefradraget i en skattemelding du allerede har levert, kan du rette det selv i inntil tre år etter leveringsfristen for det aktuelle året. Framgangsmåten står i endre skattemeldingen i ettertid. Har du pendlet i flere år uten å føre opp noe, kan det være verdt en kveld med kalenderen og et kart.

Er du usikker på hvilke andre poster du har oversett, går vi gjennom dem i fradrag du kan ha krav på, og selve utfyllingen i skattemeldingen steg for steg.