Matsvinn: kroner rett i søpla

Matsvinn er den eneste utgiftsposten i husholdningen ingen fører regnskap over. Pengene er brukt, varene er båret hjem, og så går de ut med restavfallet uten at noen registrerer beløpet. Derfor er det også den posten der folk bommer mest på sitt eget forbruk.

Vi oppgir bevisst ikke noe nasjonalt kronebeløp her. Tallene som sirkulerer om hva «nordmenn» kaster, spriker, og de færreste av dem lar seg spore tilbake til en kilde du kan kontrollere. Ditt eget tall er uansett mer nyttig, og det tar en uke å skaffe.

Mål ditt eget svinn på én uke

Sett en bøtte eller en pose på kjøkkenbenken på mandag. I den legger du alt du kaster som kunne vært spist — ikke skall, bein, kaffegrut eller emballasje.

På søndag legger du varene utover benken og regner ut hva de kostet. Bruk faktiske priser fra kvitteringene der du har dem, og anslag der du ikke har. Gang med 52. Det tallet er ditt matsvinn i kroner per år.

De fleste blir overrasket, og det er hele poenget med øvelsen. Et abstrakt tall om hva folk flest kaster, endrer ingenting. En halv pose salat, tre skiver skinke og en yoghurt på kjøkkenbenken søndag ettermiddag gjør det.

Hvorfor maten blir kastet

Nesten alt matsvinn i en vanlig husholdning har én av fem årsaker, og de krever forskjellige tiltak.

• Det ble kjøpt for mye. Mengderabatt på noe dere spiser lite av, eller en handletur uten liste.
• Det ble glemt. Varen sto bakerst i kjøleskapet eller nederst i fryseren og ble aldri sett igjen.
• Datomerkingen ble misforstått. Fullt spiselig mat kastes på en dato som ikke betyr det folk tror.
• Det ble oppbevart feil. Brød i kjøleskapet, tomater i kjøleskapet, urter uten vann.
• Porsjonene ble for store. Rester som ingen tar med på jobb dagen etter.

Legg merke til at bare den første handler om innkjøp. De fire andre skjer etter at maten er kommet hjem, og det er der de fleste kronene ligger.

«Best før» og «siste forbruksdag» er ikke det samme

Dette er den enkeltmisforståelsen som koster mest, og den er lett å rette opp.

«Siste forbruksdag» brukes på lett bedervelige næringsmidler som kan utgjøre en helserisiko etter kort tid. Det er en sikkerhetsgrense. Etter denne datoen skal maten ikke spises, og den skal ikke vurderes på lukt og syn. Kjøttdeig, fersk kylling og fersk fisk er typiske eksempler.

«Best før» angir hvor lenge produsenten garanterer at varen beholder sine egenskaper ved riktig oppbevaring. Det er en kvalitetsangivelse, ikke en sikkerhetsgrense. Melk, yoghurt, egg, mel, ris, pasta, hermetikk og de aller fleste tørrvarer er merket slik, og mye av dette er fullt brukbart lenge etter datoen. Merkingen følger av matinformasjonsforskriften, som gjennomfører EUs regelverk om matinformasjon til forbrukerne.

Praktisk regel: på «best før» bruker du sansene — se, lukt, smak en liten mengde. På «siste forbruksdag» gjør du ikke det. To ord, to helt forskjellige handlinger.

Oppbevaring som faktisk forlenger holdbarheten

Fire grep gjør mest, og ingen av dem koster noe.

• Sjekk temperaturen i kjøleskapet. Et kjøleskap som går for varmt, forkorter holdbarheten på alt som står i det. Et enkelt termometer koster lite og avslører problemet på en time.
• Bruk hyllene bevisst. Det er kaldest nederst og varmest i døra. Fersk fisk og kjøtt hører nederst, ikke i døra ved siden av syltetøyet.
• Ikke alt skal i kjøleskapet. Brød blir tørt raskere i kjøleskap enn i romtemperatur, og tomater og løk hører ikke hjemme der.
• Sett det eldste fremst. Én hylle i kjøleskapet der alt som haster står samlet, fjerner den vanligste årsaken til svinn: at varen aldri ble sett.

Varegruppene som oftest ender i søpla

Svinnet er ikke jevnt fordelt. Sju varegrupper går igjen på kjøkkenbenken søndag ettermiddag, og hver av dem har sitt eget grep.

Vare	Grepet som virker
Brød	Frys halve brødet samme dag du kjøper det, i skiver
Salat i pose	Kjøp hodesalat i stedet — den holder flere ganger så lenge
Agurk og tomat	Ut av kjøleskapet; tomater mister smak og agurk blir bløt av kulde
Melk og yoghurt	«Best før» — bruk sansene, ikke datoen
Kjøttdeig og fersk kylling	«Siste forbruksdag» — frys i porsjoner samme dag du handler
Friske urter	Sett stilkene i vann i kjøleskapet, eller frys dem i is
Middagsrester	Porsjonsboks i kjøleskapet, ikke gryta med lokk på

Legg merke til at fire av de sju handler om hva du gjør de første ti minuttene etter at du kommer hjem fra butikken. Det er der matsvinnet avgjøres, ikke den dagen varen kastes.

De fire grepene som virker

1. Fast restedag. Én kveld i uken der ingenting nytt kjøpes inn og kjøleskapet tømmes. Dette er det enkeltgrepet som monner mest i en barnefamilie.
2. Frys samme dag du ser at noe ikke blir spist. Ikke dagen før datoen går ut — den dagen du innser at planen har endret seg. Fryseren er hele forskjellen på et halvt brød som blir spist og et halvt brød som blir kastet.
3. Rydd i kjøleskapet før du handler, ikke etter. Da skriver du handlelisten ut fra det som faktisk finnes, og du kjøper ikke den tredje agurken.
4. Planlegg fem middager, ikke sju. Én dag går til rester og én til noe som skjer. Metoden står i handleliste og ukesmeny.

Rester er råvarer, ikke avfall

Rester kastes sjelden fordi de er dårlige. De kastes fordi de står i gryta med lokk på, fordi ingen vet hvor gamle de er, og fordi det aldri ble bestemt hva de skulle bli.

Tre grep endrer det. Sett restene i gjennomsiktige porsjonsbokser samme kveld, ikke i kjelen. Merk boksen med dato. Og bestem allerede da hva de skal bli: lunsj i morgen, eller frysing.

De fleste rester er halvferdige måltider. Kokte poteter blir stekte poteter eller potetsalat. Kjøttrester blir fyll i tortilla eller topping på pizza. Grønnsaker som har begynt å bli slappe, blir suppe eller ovnsbakt tilbehør. Kokt ris blir stekt ris. Ingen av disse krever oppskrift, og alle sammen forutsetter bare at maten er synlig i kjøleskapet når noen blir sulten.

Har du en fast restedag i uken, har du samtidig svaret på hva restene skal brukes til — og du slipper å ta beslutningen én gang per boks.

Regn svinnet inn i matbudsjettet

Når du har årstallet ditt, legg det inn som en egen linje i budsjettet i et halvt år. Det høres pedantisk ut, men det gjør posten synlig, og synlige poster krymper. Har du ikke et matbudsjett fra før, tar matbudsjett for familien deg gjennom oppsettet, og budsjettkalkulatoren gjør regnestykket.

Mål på nytt etter tre måneder med samme metode. Da vet du om tiltakene virket, i stedet for å tro det. Er målet å få ned matregningen totalt, og ikke bare svinnet, er rekkefølgen på grepene satt opp i slik sparer du på maten.

Det større bildet

Norge har som mål å halvere matsvinnet innen 2030. Målet ligger i bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn fra 2017, som er inngått mellom flere departementer og matbransjens organisasjoner. Husholdningene står for en stor del av svinnet i kjeden, og det er den delen ingen andre enn du selv kan gjøre noe med.

Begynn med bøtta på benken i morgen tidlig. Én uke, ett tall, og du vet hva dette handler om for din del.