Trygg bruk av Vipps og nettbank

Vipps og nettbank er trygge systemer med ett svakt punkt: deg. Nesten alle tap skjer ved at kunden selv godkjenner en betaling, og det er også grunnen til at pengene sjelden kommer tilbake av seg selv. Skillet mellom «godkjent av deg» og «ikke godkjent av deg» avgjør alt.

Hva kan reverseres?

Situasjon	Kan du få pengene tilbake?
Du har ikke godkjent transaksjonen	Ja, som hovedregel. Banken skal tilbakeføre, og du hefter bare for egenandelen.
Du godkjente selv, men ble lurt	Ingen alminnelig tilbakeføringsplikt. Banken kan forsøke å tilbakekalle.
Kortkjøp der varen aldri kom	Ofte, gjennom kortselskapets tilbakeføringsregler.
Vipps til feil person	Bare hvis mottakeren betaler tilbake frivillig.

Egenandelene ved uautoriserte transaksjoner er 450 kroner ved uaktsomhet og 12 000 kroner ved grov uaktsomhet etter finansavtaleloven § 4-30, og du har ikke ansvar for tap som oppstår etter at banken er varslet. Meld fra uten ugrunnet opphold og senest 13 måneder etter belastningen, jf. § 4-24.

Vipps mot bankoverføring

Praktisk sett er forskjellen mindre enn folk tror. Begge deler er betalinger du selv autoriserer, og begge går i praksis raskt. Vipps er raskere å gjøre feil med, fordi det tar tre sekunder og fordi mottakeren identifiseres med et telefonnummer.

Det telefonnummeret er verdt et sekund til. Navnet som vises i Vipps er navnet knyttet til nummeret — og et nummer kan ha byttet eier, eller tilhøre en helt annen person enn den du tror du snakker med. Ved kjøp på bruktmarkedet er dette den vanligste feilen: du får oppgitt et nummer i en annonse, ser et navn som virker riktig, og betaler.

Feilsendte penger

Har du sendt penger til feil mottaker, kontakt banken din med én gang og be om hjelp til å tilbakekalle beløpet. Banken kan ikke uten videre ta penger fra en annens konto — mottakeren må samtykke. Det banken kan gjøre, er å kontakte mottakerens bank og be om at pengene returneres.

Vær rask. Har mottakeren allerede brukt pengene, blir saken en helt annen i praksis, selv om retten din er den samme. De fleste feilsendinger som løses, løses innen det første døgnet — enten ved at mottakeren er ærlig, eller ved at beløpet fortsatt står urørt.

Nekter mottakeren, har du et pengekrav som må inndrives på vanlig måte. Da er veien skriftlig krav med frist, og deretter forliksrådet. Beløpet avgjør som regel om det er verdt bryet, men et skriftlig krav koster deg ingenting og løser flere saker enn folk tror.

Betaling til privatpersoner du ikke kjenner

Forskuddsbetaling til en fremmed er den eneste betalingsformen uten sikkerhetsnett. Ved kjøp av varer på nett fra privatpersoner gjelder tre enkle vaner: betal ved henting, ikke på forhånd; møt opp fysisk der det lar seg gjøre; og bruk aldri en «fraktløsning» kjøperen eller selgeren sender deg lenke til. Mer om dette i sikker handel på nett og bruktmarked.

Betalingsforespørsler i Vipps

En forespørsel om betaling ser ut som en beskjed, men fungerer som en regning: godkjenner du den, er pengene sendt. Forespørsler fra ukjente nummer er en enkel måte å teste hvem som trykker uten å lese. Se alltid på beløpet og på hvem som ber, og avvis alt du ikke kjenner igjen.

Det samme gjelder motsatt vei: får du beskjed om at «betalingen ikke gikk gjennom, prøv igjen på dette nummeret», ring personen du faktisk handler med før du sender noe på nytt.

eFaktura, AvtaleGiro og faste trekk

Automatiske betalinger er praktiske og gjør at regninger blir betalt i tide, men de har en pris i oppmerksomhet: en avtale du opprettet for tre år siden fortsetter å belaste kontoen din uten at noen tar stilling til den.

Det gjelder også eFaktura-avtaler som er inngått med «ja takk til alle» — da kommer regninger fra nye avsendere rett inn til godkjenning. Det er praktisk, men det gjør det også lettere for et krav du ikke har vurdert å gli gjennom sammen med de andre.

To vaner holder kontrollen: se over listen med aktive avtaler et par ganger i året, og les beløpet i varselet før forfall i stedet for etter belastningen.

Setter du beløpsgrenser på AvtaleGiro-avtalene, får du et automatisk stoppunkt hvis et beløp plutselig blir mye høyere enn normalt. Det er også slik du fanger opp abonnementer som stille har økt i pris, eller som du sluttet å bruke for et år siden — se arkivartikkelen om abonnementene dine.

Telefonen er nøkkelen — behandle den deretter

På telefonen ligger bankappen, Vipps, BankID og e-posten som kan tilbakestille alt sammen. Derfor er skjermlås med kode eller biometri ikke en formalitet, og en firesifret kode som er lett å se over skulderen er dårlig valgt.

Blir telefonen borte: sperr SIM-kortet hos operatøren, sperr BankID og kort i banken, og logg deg ut av alle enheter i e-posten din fra en annen maskin. Deretter bytter du passord på e-post først og bank etterpå. Rekkefølgen har noe å si, fordi e-posten er den som låser opp resten.

Når du hjelper noen andre

Mange voksne barn hjelper foreldre med regninger. Gjør det med riktig verktøy: banken kan gi deg disposisjonsrett eller fullmakt til kontoen, og for mer omfattende behov finnes fremtidsfullmakt og verge. Å bruke en annens BankID er ikke et alternativ — det er å opptre som vedkommende, og ansvaret blir uklart for begge parter.

Slik sikrer du nettbanken

Fire innstillinger gjør mest, og alle tar under ti minutter:

• Varsling på transaksjoner. Slå på push eller SMS for alle belastninger, også de små. Testbeløp på noen kroner er ofte det første tegnet på at kortdata er på avveie.
• Beløpsgrenser. Sett en lav grense for overføringer til nye mottakere og for daglige uttak. Du kan heve grensen midlertidig når du faktisk skal betale noe stort.
• Egen e-postadresse til bank og offentlige tjenester. En adresse du ikke oppgir i nettbutikker, på forum eller i konkurranser. Da havner du ikke i listene phishing sendes ut fra, og en falsk e-post til den adressen er umiddelbart mistenkelig.
• Riktig telefonnummer registrert i banken. Varslene er verdiløse hvis de går til et gammelt nummer.

To vaner i tillegg: gå gjennom kontoutskriften én gang i måneden, og skru av bruk av kort i utlandet og på nett når du ikke trenger det. Sistnevnte er den enkleste beskyttelsen som finnes mot at et lekket kortnummer brukes.

Tofaktor og passord

Tofaktor betyr at noen må ha både noe du vet og noe du har. Slå det på overalt hvor det tilbys, særlig på e-post. Bruk unike passord per tjeneste — gjenbruk er grunnen til at ett lekket passord fra en gammel nettbutikk plutselig gir noen tilgang til flere av kontoene dine. En passordbehandler gjør dette overkommelig.

Last ned bankappen fra den offisielle appbutikken, og aldri fra en lenke du har fått tilsendt. Falske bankapper dukker opp med jevne mellomrom, og de ser like ut som de ekte. Sjekk utgivernavnet før du installerer, og vær skeptisk til en app som ber om tillatelser den ikke trenger — særlig tilgang til SMS eller til å vise noe oppå andre apper.

En siste rutine som tar to minutter i måneden: gå gjennom kontoutskriften, se over listen over faste avtaler, og kontroller at kontaktopplysningene i banken fortsatt stemmer. Det er ikke spennende, men det er slik feil oppdages mens de fortsatt er små nok til å ordne opp i.

Og den viktigste vanen av alle: aldri logg inn via en lenke du har fått tilsendt. Skriv adressen selv, eller bruk appen du allerede har. De fleste angrep mot nettbank starter nettopp med en lenke — se phishing og svindel på SMS og BankID-svindel.

Har noe allerede gått galt, gjelder rekkefølgen i hva du gjør når du er blitt svindlet.