Å flytte hjem igjen — sjekklisten

Her er det korte svaret på de tre spørsmålene folk stiller først. Du skal melde innflytting til Folkeregisteret innen åtte dager etter ankomsten, og du må møte personlig. Du kan bli medlem i folketrygden fra innreisedatoen, forutsatt at oppholdet er ment å vare minst tolv måneder. Og du blir skattemessig bosatt i Norge når du passerer 183 dager i løpet av tolv måneder eller 270 dager i løpet av trettiseks måneder — ikke før.

De tre svarene kommer fra tre forskjellige lover, og de faller ikke sammen i tid. Det er nettopp derfor hjemflytting er lettere å gjøre feil enn utflytting: alt skjer omtrent samtidig, men ikke helt.

1. Meld innflytting til Folkeregisteret

Folkeregisterloven § 6-2: «Den som flytter til Norge for å bosette seg i en norsk kommune, skal innen åtte dager etter ankomsten personlig melde dette på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon.» Merk to ting: fristen løper fra ankomsten, ikke fra du har funnet bolig, og oppmøtet er personlig.

Det er denne registreringen som gir deg en norsk bostedsadresse igjen, og som resten av systemet henger på — bank, skattekort, fastlege, valgmanntall. Bostedet registreres etter § 5-1 der du regelmessig tar din døgnhvile. Har du ikke fast bolig ennå, må du likevel oppgi hvor du faktisk bor, ikke hvor du har tenkt å bo.

2. Medlemskap i folketrygden — fra innreisedatoen eller ikke i det hele tatt

Folketrygdloven § 2-1 andre ledd: «Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.»

Setningen har to deler, og begge betyr noe. Vilkåret er at oppholdet er ment å vare minst tolv måneder — er intensjonen der, gjelder medlemskapet fra dagen du kom, ikke fra tolvmånedersdagen. Er oppholdet derimot ment å vare kortere, blir du ikke bosatt etter § 2-1, og da får du ikke medlemskap på det grunnlaget.

Det finnes en annen vei inn: etter folketrygdloven § 2-2 er den som er arbeidstaker i Norge, pliktig medlem selv om han ikke er medlem etter § 2-1. Kommer du hjem til en jobb, er du altså medlem gjennom arbeidsforholdet fra første arbeidsdag. Det er også et vilkår i begge tilfeller at oppholdet, henholdsvis adgangen til arbeid, er lovlig.

3. Skattemessig bosted: 183 og 270 dager

Ved innflytting gjelder et helt annet regelsett enn ved utflytting. Skatteloven § 2-1 andre ledd:

«Person som a. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183 dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller b. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270 dager i riket i løpet av enhver trettiseksmånedersperiode, anses som bosatt i riket, men først i det inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager som nevnt i henholdsvis a og b.»

Fire ting følger av ordlyden:

• Perioden er rullerende. «Enhver tolvmånedersperiode» følger ikke kalenderåret. Kommer du hjem i september, teller dagene videre inn i neste år.
• Dagene trenger ikke henge sammen. «I en eller flere perioder» betyr at alle oppholdsdager legges sammen.
• 270-dagersregelen fanger opp de langsomme. Er du under 183 dager i året, men i Norge halve tiden over flere år, treffer bokstav b.
• Bostedet inntrer i det inntektsåret dagtallet passeres, ikke fra den første dagen i tolvmånedersperioden.

Regelen i bokstav b gjelder ikke for person bosatt på Svalbard. Og merk kontrasten til utflytting: der er tallet 61 dager per inntektsår, og der er det du som må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. De to reglene har ingenting med hverandre å gjøre annet enn at begge står i § 2-1. Forvirringen rundt dette er ryddet opp i artikkelen om de tre 183-dagersreglene folk blander sammen.

Formuesskatten har sin egen dato: etter skatteloven § 2-1 sjuende ledd kreves bosted i riket 31. desember i året før skattefastsettingsåret for formuesskatteplikt som bosatt. Kommer du hjem i november, kan du altså være innenfor for det året; kommer du hjem i januar, er du det ikke.

4. Aksjer, fond og utflyttingsskatten

To bestemmelser er verdt å kjenne før du selger noe.

Utflyttingsskatten kan falle bort. Skatteloven § 10-70 niende ledd: blir du igjen bosatt i riket etter § 2-1, eller skal anses bosatt i Norge etter skatteavtale, innen tolv år etter utgangen av det året utflyttingsskatten skal tidfestes til, bortfaller skattleggingen for de eiendelene du eier på tilbakeflyttingstidspunktet. Har du solgt dem i mellomtiden, faller skatten ikke bort for dem. Etter tolv år justeres i stedet inngangsverdien med den verdiendringen som er utflyttingsbeskattet.

Inngangsverdien settes på nytt. Etter § 10-70 sjette ledd settes inngangsverdien på eiendeler du eide ved innflyttingen, til markedsverdien på bosettingstidspunktet. Har du vært bosatt i Norge tidligere, reduseres verdien med tidligere opparbeidet, ubeskattet gevinst. Dokumenter verdiene på innflyttingsdatoen — den dokumentasjonen er vanskelig å skaffe i ettertid. Mekanikken i utflyttingsskatten er gjennomgått i artikkelen om utflyttingsskatt på aksjer og fond.

5. Helsetjenester — og fella i § 5-26

Retten til stønad til helsetjenester følger medlemskapet, ikke statsborgerskapet. Folketrygdloven § 5-2 første ledd: «Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.»

Den store fella står i § 5-26 første ledd: «Det gis ikke stønad etter dette kapitlet når sykdommen har oppstått i et tidsrom da vedkommende ikke hadde rett til stønad etter dette kapitlet. Hvis det er rimelig, kan det gjøres unntak.»

Fastlege tildeles i bostedskommunen, og forutsetter at du er registrert bosatt der. Det er derfor innmeldingen i Folkeregisteret bør gjøres først, ikke sist. Ventetiden på å komme inn på en liste varierer sterkt mellom kommuner, og i pressede kommuner kan den være lang. Har du løpende medisinbehov, ordne resepter og en plan for oppfølging før du reiser hjem.

6. Barnetrygd, kontantstøtte og de andre ytelsene

Barnetrygden følger barnet. Etter barnetrygdloven § 4 anses et barn som bosatt i riket når det skal oppholde seg her i mer enn tolv måneder, og retten forutsetter lovlig opphold. Kontantstøtten har derimot et krav barnetrygden ikke har: etter kontantstøtteloven § 3 må mottakeren være bosatt i riket og ha vært medlem i folketrygden i minst fem år. Bor barnet sammen med begge foreldrene, må begge oppfylle femårskravet.

For en familie som kommer hjem etter flere år ute, betyr det at barnetrygden kan komme raskt mens kontantstøtten ikke gjør det. Dette er den vanligste sammenblandingen på området, og den er verdt å vite om før budsjettet settes opp. Se artikkelen om barnetrygd og kontantstøtte når familien flytter.

For dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gjelder egne opptjenings- og medlemskapskrav. Har du arbeidet i et annet EØS-land, kan perioder derfra få betydning — men hvordan de teller med, avgjøres av NAV i den enkelte saken. Be om en skriftlig vurdering tidlig heller enn å anta noe.

7. Boligen du beholdt

Har du hatt en norsk bolig utleid mens du bodde ute, endrer skattebildet seg den dagen du flytter inn igjen. Mens du bodde ute, var hele leieinntekten skattepliktig fra første krone, fordi fritaket i skatteloven § 7-2 forutsetter at det er egen bolig — noe en bolig du ikke bor i, ikke er. Flytter du inn igjen og bruker minst halvparten selv, regnet etter utleieverdien, er utleien av resten skattefri ved leieforhold på minst 30 dager. Detaljene står i artikkelen om utleie av den norske boligen mens du bor ute.

Botiden er det andre som starter på nytt. Gevinst ved salg av bolig er skattefri når du har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd. Har du bodd ute i flere år, er botidskravet som regel ikke oppfylt ved hjemkomsten — men det bygges opp igjen så snart du bor der. Skal du selge, kan det altså lønne seg å bo i boligen et år før salget i stedet for å selge rett etter hjemkomst. Se artikkelen om salg av norsk bolig etter utflytting.

Skal du kjøpe på nytt, husk at bankens vurdering av betjeningsevne bygger på dokumentert inntekt. Har du hatt utenlandsk inntekt de siste årene, be arbeidsgiver eller den utenlandske skattemyndigheten om dokumentasjon før du søker.

8. Bank, elektronisk ID og skattekort

Rekkefølgen som virker: innmelding i Folkeregisteret først, deretter bank og elektronisk ID, deretter skattekort.

1. Innmelding og norsk adresse. Uten den henger resten fast.
2. Bankkonto og elektronisk ID. Banken må gjennomføre kundetiltak etter hvitvaskingsloven med navn, fødselsnummer og adresse, og identiteten bekreftes ved personlig fremmøte med gyldig legitimasjon. Nå som du er i landet, er dette det enkleste det kommer til å bli — bruk anledningen. Bakgrunnen står i artikkelen om BankID etter utflytting.
3. Skattekort. Bestill nytt skattekort så snart du har et arbeidsforhold eller vet hva inntekten blir. Uten skattekort trekkes 50 prosent av lønn, og 30 prosent av pensjoner og trekkpliktige trygdeytelser.
4. Meld adresse til alle som skal ha den. Bank, forsikring, NAV, arbeidsgiver og motorvognregisteret.
5. Rydd i det utenlandske. Si opp avtaler du ikke trenger, avslutt frivillig medlemskap i folketrygden hvis du har hatt det, og sørg for at skattemyndighetene i landet du flyttet fra, får beskjed.

Året du kommer hjem — skattemeldingen

Året du flytter hjem, er det året hvor det er lettest å bomme på skattemeldingen. Du kan ha inntekt fra to land, du kan ha vært skattemessig bosatt i det ene deler av året, og du kan ha betalt skatt ute som skal krediteres mot norsk skatt. Kreditfradraget forutsetter at den utenlandske skatten er endelig fastsatt og godtgjøres å være ilagt og betalt — se hvordan kreditmetoden og unntaksmetoden virker.

Samle dokumentasjonen mens den er fersk: lønnsoppgaver, skatteoppgjør fra utlandet, bostedsbekreftelser, kvitteringer for flytting, og verdioppgaver for aksjer og fond per innflyttingsdatoen. Søstersiden vår om skatteoppgjør har en gjennomgang av fradragene i skattemeldingen som er nyttig når du fyller ut den norske meldingen igjen etter noen år borte.

Er du i tvil om hvilket år du ble skattemessig bosatt, spør Skatteetaten om en vurdering før du leverer. Det er en langt kortere samtale enn en endringssak to år senere.