Barnetrygd og kontantstøtte når familien flytter ut

To ytelser til småbarnsfamilier, to ulike lover, og en sammenblanding som er så utbredt at den fortjener å bli tatt tak i med en gang: kontantstøttens krav om fem års medlemskap i folketrygden finnes ikke i barnetrygdloven. Får du høre at dere «ikke får barnetrygd fordi dere ikke har bodd her i fem år», er det feil lov noen har lest.

Det som derimot er strengt i barnetrygdloven, er hvor lenge barnet kan være borte. Tre måneder, ikke tolv. Og det er en tidligere terskel enn den de fleste går rundt med i hodet.

Barnetrygd: barnet må være bosatt i riket

Barnetrygdloven § 2 første ledd: «Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.» Retten henger altså på barnets bosted, ikke på foreldrenes.

§ 4 definerer «bosatt»: barnet anses som bosatt i riket når det «skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder». I tillegg stiller andre ledd krav om lovlig opphold: «Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.»

Tredje ledd er den bestemmelsen som overrasker folk: «Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.»

Unntaket i § 5: medlemskap for alle som er med

Barnetrygdloven har en redningsbestemmelse for lengre opphold, men den er streng. § 5 første ledd: «Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8.»

Legg merke til hvem som må være medlem: både barnet og den voksne. Det holder ikke at en av dem er det. § 2-5 gjelder blant annet utsendte arbeidstakere i norsk statstjeneste og enkelte andre grupper; § 2-8 er frivillig medlemskap, som du må søke om og betale avgift for. Vilkårene står i artikkelen om frivillig medlemskap i folketrygden, og det viktigste av dem er kravet om medlemskap i minst tre av de fem siste kalenderårene før søknaden.

Andre ledd skrur det til enda et hakk: «Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre, må barnet og begge foreldrene fylle vilkårene som nevnt i første ledd.» Tre personer, tre medlemskap.

Og tredje ledd stenger den siste døren folk prøver: «Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4, foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om foreldrene er bosatt i Norge.» Å la barnet bo hos besteforeldre i utlandet mens foreldrene blir igjen i Norge, gir altså ingen barnetrygd.

Når bare den ene forelderen flytter

Blir barnet boende fast i Norge hos den ene forelderen mens den andre flytter ut, er barnet fortsatt bosatt i riket etter § 4, og barnetrygden løper som før. Det er den forelderen barnet bor fast hos som har retten, og som må ha lovlig opphold i Norge.

Flytter derimot barnet med den ene forelderen ut, mens den andre blir igjen, er det § 5 første ledd som gjelder: både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet må være medlemmer etter § 2-5 eller § 2-8. Forelderen som blir igjen i Norge, redder ikke retten alene. Det er samme logikk som i tredje ledd, bare speilvendt.

Kontantstøtte: her er femårskravet

Kontantstøtteloven § 2 første ledd gir kontantstøtte «for barn mellom 12 og 20 måneder som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for». I praksis betyr det månedene 13 til 19, i inntil sju måneder.

Bostedskravet i andre ledd ligner barnetrygdens: «Et barn anses som bosatt i riket når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder avbryter ikke et bostedsforhold.»

Så kommer bestemmelsen som skiller de to ordningene. § 3: «Kontantstøtte ytes til den som barnet bor fast hos. Støttemottakeren må være bosatt i riket, og ha vært medlem i folketrygden i minst fem år. Dersom barnet bor sammen med begge foreldrene, må begge foreldrene ha vært medlem i folketrygden i fem år.»

Merk også at kontantstøtteloven ikke har noen bestemmelse som tilsvarer barnetrygdloven § 5. Kravet om at støttemottakeren skal være «bosatt i riket» står uten et tilsvarende unntak for medlemskap under utenlandsopphold. Flytter familien ut, er kontantstøtten i praksis en kortere reise enn barnetrygden.

Hva det utgjør i kroner

Fra 1. februar 2026 er det én felles sats for barnetrygd, uavhengig av barnets alder — skillet mellom barn under og over seks år finnes ikke lenger.

Ytelse	Per måned (2026)
Ordinær barnetrygd, per barn 0–18 år	2 012 kr
Utvidet barnetrygd (alene om omsorgen)	2 572 kr
Småbarnstillegg (enslig forsørger, barn under 3 år, full overgangsstønad)	712 kr
Finnmarkstillegg og Svalbardtillegg, per barn	512 kr
Full kontantstøtte (100 prosent)	7 500 kr

For en familie med to barn er ordinær barnetrygd 4 024 kroner i måneden, altså 48 288 kroner i året. Er ett av barna i kontantstøttealder, kommer 7 500 kroner i måneden på toppen så lenge retten varer. Begge ytelsene er skattefrie, og barnetrygden behovsprøves ikke mot inntekt. Det betyr at bortfallet slår rett inn i familiebudsjettet uten noen skattemessig demping — vi har regnet på hva et barn faktisk koster i artikkelen om hva et barn koster.

Innenfor EØS gjelder egne koordineringsregler

Familieytelser er blant de ytelsene trygdeforordning 883/2004 koordinerer mellom EØS-landene, og EØS-reglene går foran folketrygdloven og de norske særlovene ved motstrid. Hvilket land som skal betale familieytelser når foreldrene bor i ett land og arbeider i et annet, avgjøres av forordningens regler, ikke av barnetrygdloven alene.

Det betyr i praksis at en familie som flytter innen EØS, kan ha rett til familieytelser fra bostedslandet, fra arbeidslandet eller fra begge med et differansebeløp — og at svaret avhenger av hvem som arbeider hvor. Dette er en av de sakene der du bør be NAV om en skriftlig vurdering før flyttingen, ikke etterpå. Skillet mellom EØS og tredjeland er gjennomgått i artikkelen om EØS eller ikke EØS.

Utenfor EØS finnes ingen slik koordinering. Da er det barnetrygdloven og kontantstøtteloven alene som gjelder, med de vilkårene som er beskrevet over.

Når dere flytter hjem igjen

Veien tilbake er kortere enn veien ut. Barnetrygdloven § 4 knytter bostedet til at barnet «skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder» — det er en vurdering av hva som er planen, ikke et krav om at tolv måneder allerede har gått. Flytter dere hjem for å bli, er barnet bosatt fra innflyttingen, og du søker barnetrygd uten å vente et år.

For kontantstøtten er bildet strengere, fordi femårskravet i § 3 fortsatt må være oppfylt av støttemottakeren — og av begge foreldre hvis barnet bor sammen med dem begge. Har familien vært ute lenge nok til at medlemskapet i folketrygden har vært brutt, er det NAV som vurderer om de fem årene er på plass. Be om den vurderingen skriftlig i stedet for å regne på det selv.

Tre ting som er verdt å gjøre i riktig rekkefølge:

1. Avklar barnetrygden før dere reiser, ikke etter. Er § 5-veien aktuell, må søknaden om frivillig medlemskap være inne i tide — medlemskapet gjelder tidligst fra dagen NAV mottok den.
2. Skill de to ytelsene i hodet. Barnetrygd og kontantstøtte behandles etter hver sin lov og kan få hvert sitt utfall i samme familie.
3. Ta vare på dokumentasjonen på hvor barnet faktisk har oppholdt seg. Det er den som avgjør om tre- og seksmånedersgrensene er brutt, og det er den NAV etterspør hvis saken tas opp senere.

Meldeplikten, og hva som skjer hvis du lar være

Du plikter å melde fra til NAV når barnet flytter ut, når fraværet blir lengre enn planlagt, og når familiesituasjonen endrer seg. Barnetrygd som er utbetalt uten at vilkårene var oppfylt, kan kreves tilbake, og et slikt krav bygger seg opp raskt når det løper med 2 012 kroner per barn per måned.

Meldingen til NAV er ikke det samme som meldingen om flytting til Folkeregisteret. Det er to forskjellige etater med to forskjellige regelsett, og folkeregistreringen avgjør ikke trygdesaken din — vi har skrevet om å melde flytting til utlandet og om når du mister medlemskapet i folketrygden hver for seg.

Mottar du uføretrygd, gjelder dessuten enda en grense for barna dine: barnetillegget til uføretrygd faller bort hvis barnet oppholder seg i utlandet mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode. Den regelen står i folketrygdloven § 12-15 og er strengere enn barnetrygdens tre måneder — se uføretrygd når du bor i utlandet.

Får du et vedtak om at barnetrygden eller kontantstøtten stanses, er klagefristen seks uker etter folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket, og fremgangsmåten står i artikkelen om å klage på vedtak fra NAV. De ordinære reglene, uten utflytting, har vi samlet i barnetrygd og kontantstøtte i 2026.