Vinterdekk: reglene, fristene og hva det koster

Hvert år i oktober kommer spørsmålet: når er fristen for å skifte til vinterdekk? Svaret overrasker mange. For en vanlig personbil finnes det ingen slik frist. Kravet i forskriften er funksjonelt, ikke kalenderstyrt.

Ordlyden er denne: «Kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.» Det er føret som avgjør. Kommer snøen 10. oktober, er sommerdekk ulovlig den 10. oktober.

Det som derimot er datostyrt, er kravet til mønsterdybde. Og det er der de fleste faktisk blir tatt.

Mønsterdybde: 1,6 mm om sommeren, 3 mm om vinteren

Forskriften deler året i to perioder, og periodene er forskjellige i nord og sør:

Periode	Resten av landet	Nordland, Troms og Finnmark	Krav
Sommer	Første mandag etter 2. påskedag – 31. oktober	1. mai – 15. oktober	Minst 1,6 mm
Vinter	1. november – første søndag etter 2. påskedag	16. oktober – 30. april	Minst 3 mm

Tre millimeter gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt opp til 3 500 kg, altså vanlige personbiler, og bobil opp til 7 500 kg. Over 3 500 kg er kravet 5 mm. Mønsterdybden måles i hovedrillene i de midterste tre firedelene av slitebanens bredde, rundt hele dekket.

Legg merke til at kravet gjelder uansett hvilke dekk du har på. Kjører du med piggfrie helårsdekk, må de ha 3 mm igjen fra 1. november. Det er dette punktet som gjør at helårsdekk sjelden varer like lenge som folk håper.

Piggdekk: når de er tillatt

Piggdekk må ikke brukes fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober — i Nordland, Troms og Finnmark fra 1. mai til 15. oktober. Unntaket er føret: «om ikke føreforholdene gjør det nødvendig». Kommer vinteren tidlig, er det altså lov å ligge foran kalenderen.

To praktiske regler i tillegg: bruker du pigger, skal bilen ha piggdekk på alle hjul — alternativt piggdekk på én aksel og kjetting ellers. Og det skal være omtrent like mange pigger i alle dekkene. Piggfrie vinterdekk kan brukes hele året.

Enkelte kommuner har innført piggdekkgebyr for å kjøre med pigger innenfor et bestemt område. Ordningen og satsen fastsettes lokalt, så den må sjekkes hos kommunen der du bor eller skal kjøre. Gebyret er ikke en straff for ulovlig kjøring — det er en avgift for lovlig bruk av pigger i et område med luftkvalitetsutfordringer.

Bare tunge biler har et lovpålagt vinterdekkrav

For bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg gjelder et eget krav: fra og med 15. november til og med 31. mars skal den ha vinterdekk merket «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler, og «Mud and snow» eller alpesymbolet på øvrige aksler. Det er dette kravet som av og til refereres som «vinterdekkpåbudet», og det gjelder altså ikke personbilen din.

Regnestykket: to sett dekk mot ett

Dekk er en av de postene folk undervurderer i hva bilen koster i året, fordi utgiften kommer sjelden og oppleves som en engangssum. Den riktige måten å regne på er kroner per år, ikke kroner per innkjøp.

Sett at et sett dekk koster 8 000 kroner og varer fem sesonger. Med to sett — sommer og vinter — bruker du begge settene halve året hver, og begge varer tilsvarende lenger i kalenderår. Med ett sett helårsdekk slites det hele året og må byttes oftere. Den rene dekkostnaden ender derfor ofte nokså likt; det er de andre postene som skiller.

• Hjulskift to ganger i året. Gjør du det selv, koster det tid og en momentnøkkel. Kjøper du tjenesten, er det to regninger i året, hver høst og hver vår.
• Dekkhotell. Har du ikke plass til fire hjul, kommer lagringen i tillegg — og den løper hvert år, uansett om du kjører mye eller lite.
• Drivstoff og strøm. Piggdekk gir noe høyere rullemotstand enn piggfrie dekk. På en bil som kjøres mye, er ikke dette ubetydelig.

Konklusjonen for de fleste: to sett lønner seg hvis du har plass til å lagre dem selv og skifter selv. Må du både kjøpe lagring og hjulskift to ganger i året, krymper forskjellen fort. Kjører du lite og bor et sted med lite snø, kan gode piggfrie helårsdekk være et fornuftig valg — så lenge du holder øye med de tre millimeterne.

Pigg eller piggfritt

Valget er mindre dramatisk enn debatten tilsier, og det handler mest om hvor du kjører.

Piggdekk gir best grep på blank is, og det er den ene situasjonen der forskjellen er stor. Piggfrie vinterdekk er blitt gode på snø og slaps, de er stillere, og de slipper piggdekkgebyr der kommunen har innført det. Kjører du mest på saltet og brøytet vei i og rundt en by, er piggfritt som regel det fornuftige valget. Har du bratt, isete grusvei hjem, er pigger fortsatt vanskelige å slå.

Det er også verdt å se på dekkets alder, ikke bare mønsteret. Gummien herdes over tid, og et dekk med god mønsterdybde kan likevel ha mistet mye av vinteregenskapene sine. Produksjonsuken står som en firesifret DOT-kode på dekksiden: de to første sifrene er uke, de to siste år. «3222» betyr uke 32 i 2022.

Hva som skjer ved kontroll

Statens vegvesen og politiet kontrollerer dekk langs veien, særlig i ukene rundt værskiftet. For lite mønster kan gi gebyr, og ved vesentlige mangler kan bilen bli stanset på stedet til forholdet er rettet. Det er samme mekanisme som ved oversittet EU-kontroll: det er bruken av kjøretøyet som stoppes.

Kommer du i tillegg ut for en skade med dekk som ikke oppfyller kravet, kan det få betydning for forsikringsoppgjøret. Mangelfulle dekk kan bli vurdert som uaktsomhet, og erstatningen kan settes ned etter reglene om avkortning. Det er en dyrere måte å spare på enn et nytt dekksett.

Skal du kjøre i utlandet i vinterhalvåret, gjelder reglene i landet du kjører i — flere land i Europa har egne vinterdekkrav og egne datoer. Har bilen stått ute en lengre periode, er det også verdt å se på forsikringen ved lengre utenlandsopphold samtidig.