Klage på bruktbilen: fristene og «som den er»

Motoren durer rart tre måneder etter kjøpet. Det første spørsmålet er ikke hva som er galt med bilen — det er hvem du kjøpte den av. Kjøpte du av en næringsdrivende forhandler, gjelder forbrukerkjøpsloven. Kjøpte du av en privatperson, gjelder kjøpsloven. De to lovene gir deg ulike frister, ulik bevisbyrde og ulik virkning av «som den er»-forbeholdet i kontrakten.

Denne artikkelen handler om det som skjer etter kjøpet. Skal du kjøpe bruktbil, står forarbeidet i artikkelen om bruktbilkjøp og tabbene du kan unngå, som også dekker heftelsessøket.

To lover, to sett rettigheter

	Kjøpt av forhandler	Kjøpt av privatperson
Lov	forbrukerkjøpsloven	kjøpsloven
Absolutt reklamasjonsfrist	5 år (bil varer vesentlig lenger enn to år)	2 år fra overtakelsen
Relativ frist	innen rimelig tid, aldri kortere enn to måneder fra du oppdaget mangelen	innen rimelig tid
Bevisbyrde	selgeren de første to årene	kjøperen, hele veien
«Som den er»	virkningsløst med mindre tre strenge vilkår er oppfylt	virker, men med tre unntak
Kan avtales bort?	nei, ikke til skade for forbrukeren	ja, partene står langt friere

Forbrukerkjøpsloven § 1 andre ledd definerer forbrukerkjøp som salg av ting til en forbruker «når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet». Er selgeren en privatperson, faller kjøpet utenfor, og du er over i kjøpsloven. Det er ikke et spørsmål om hvor bilen står, men om hvem som selger.

Bevisbyrden er to år, ikke seks måneder

Her står den enkeltopplysningen som oftest er feil i norske forbrukerartikler akkurat nå. Ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd er: «Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen to år etter leveringen av tingen, formodes å ha eksistert ved leveringen.»

To år. Ikke seks måneder. Perioden ble utvidet ved lov 16. juni 2023 nr. 60, som gjennomførte forbrukerkjøpsdirektivet, og endringen gjelder kjøp inngått fra og med 1. januar 2024. Seksmånedersregelen står fortsatt i tusenvis av artikler, i mange standardkontrakter og i hodet på ganske mange selgere.

Ved kjøp fra privatperson finnes ingen slik regel. Kjøpsloven har ingen bevisbyrderegel til kjøperens fordel, og det er du som må sannsynliggjøre at mangelen forelå ved overtakelsen. Det er hele forklaringen på hvorfor en privatkjøpt bil er billigere, og hvorfor tilstandsrapport og prøvekjøring betyr så mye mer der.

«Som den er» er ikke forbudt — det er virkningsløst

Formuleringen «solgt som den er» dukker opp i nesten alle bruktbilkontrakter. I forbrukerkjøp gjør den svært lite, men den er ikke ulovlig å skrive. Den er bare uten virkning med mindre tre vilkår er oppfylt samtidig.

Forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd sier at tingen skal være i samsvar med de alminnelige kravene «med mindre forbrukeren ved inngåelsen av avtalen ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket». De tre vilkårene er:

• Du må ha blitt spesielt opplyst om avviket.
• Det må gjelde en bestemt egenskap — ikke bilen i sin alminnelighet.
• Du må uttrykkelig og særskilt ha akseptert akkurat det avviket.

Et generelt «som den er» oppfyller ingen av dem. En setning i kontrakten om at «kjøper er kjent med at clutchen er slitt og aksepterer dette», signert særskilt, kan derimot gjøre nettopp den svakheten til noe du har godtatt. Forskjellen er ikke formalisme — det er hele poenget med bestemmelsen: selgeren skal peke på svakheten, og du skal si ja til den konkret.

Den gamle bestemmelsen om ting «solgt som den er» i forbrukerkjøpsloven § 17 finnes ikke lenger. Dagens § 17 heter «Mangel som skyldes uriktig installering» og handler om noe helt annet. Den samme utviklingen har skjedd i boligmarkedet, der «som den er» også er borte for forbrukerkjøpere — se artikkelen om at «som den er» ikke finnes lenger ved boligsalg.

Ved privatkjøp virker forbeholdet — men det er ikke vanntett

Kjøper du av en privatperson, står «som den er» seg. Men kjøpsloven § 19 første ledd gir tre veier utenom det, og de er verdt å kunne:

• Bokstav a: bilen svarer ikke til opplysninger selgeren har gitt om den, og opplysningene kan antas å ha virket inn på kjøpet.
• Bokstav b: selgeren har forsømt å opplyse om vesentlige forhold han måtte kjenne til, og som du hadde grunn til å regne med å få vite.
• Bokstav c: bilen er i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Legg merke til at bokstav a og b ikke har noen vesentlighetsterskel. Har selgeren sagt at bilen «aldri har vært skadet» og den har vært kondemnert, er det mangel uansett hvor mye «som den er» det står i kontrakten. Har han fortiet en kjent, alvorlig feil, likeså. Det er bokstav c — den om vesentlig dårligere stand — som har den høye terskelen, og den er det som regel selgere vinner på: små feil på en gammel bil til lav pris er ikke en mangel.

Dette skillet er også kjernen i artikkelen om kjøp av brukte varer privat, som gjelder alt annet du kjøper av en privatperson.

Bilen sto hos en forhandler — men eies av en privatperson

Kommisjonssalg er den situasjonen flest bommer på. Bilen står på forhandlerens plass, men eies av en privatperson helt til den er solgt. Da er det kjøpsloven som gjelder mellom deg og eieren — men forbrukerkjøpsloven § 1 fjerde ledd legger på et ekstra ansvar:

«Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren.»

Kravet er uttrykkelig. Et finstilt punkt langt nede i kontrakten er ikke nødvendigvis nok. Ble du ikke tydelig gjort oppmerksom på mellommannsrollen, kan du gå på forhandleren for eierens forpliktelser — og det er som regel forhandleren som har penger.

Fristene: to som løper samtidig

Reklamasjonsretten har alltid to frister, og du må holde begge.

Den relative fristen er «innen rimelig tid» etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. I forbrukerkjøp kan den aldri være kortere enn to måneder fra du faktisk oppdaget den, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd. Ved privatkjøp gjelder «innen rimelig tid» uten en slik nedre grense. Ikke bruk den tiden på å tenke: reklamer skriftlig så snart du vet at noe er galt.

Den absolutte fristen er fem år ved kjøp fra forhandler, fordi en bil er en ting som «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger» enn to år. Femårsfristen gjelder også bruktbil kjøpt av forhandler, og den løper fra levering — ikke fra bilens førstegangsregistrering. Ved privatkjøp er den absolutte fristen to år fra du overtok bilen, jf. kjøpsloven § 32 andre ledd. Femårsfristen finnes ikke ved privatkjøp.

Begge fristene kan settes til side dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. Har selgeren løyet om bilens historikk, er du altså ikke nødvendigvis ute selv om det er gått lang tid.

Hva du kan kreve

Ved forbrukerkjøp gir forbrukerkjøpsloven § 26 deg fem beføyelser: holde kjøpesummen tilbake, velge mellom retting og omlevering, kreve prisavslag, heve avtalen, og kreve erstatning. Rekkefølgen er ikke fri — avhjelp kommer først. Retter selgeren mangelen, kan du ikke kreve prisavslag eller heving for den samme feilen.

Avhjelpen skal etter § 30 skje uten kostnad for deg, uten vesentlig ulempe, og innen rimelig tid. Selgeren har ikke krav på et ubegrenset antall forsøk: viser det seg en mangel etter retting eller omlevering, kan han få et nytt forsøk bare «dersom det er rimelig». Fire runder på verkstedet med samme feil er ikke rimelig.

Ved heving er bevisbyrden snudd i din favør: etter § 32 kan du heve i stedet for å kreve prisavslag «med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig». Ved privatkjøp er det motsatt — kjøpsloven § 39 krever at mangelen «medfører vesentlig kontraktbrudd», og melding om heving må gis innen rimelig tid.

Går kjøpet tilbake, husk omregistreringsavgiften. Ved heving etter kjøpsloven kan kjøperen søke skattekontoret om refusjon av betalt omregistreringsavgift, forutsatt at avgiften er betalt eller belastet, at kjøpesummen er tilbakebetalt, og at selgeren ikke allerede har refundert avgiften. Det er en refusjon du må søke om — ingen betaler den ut av seg selv.

Slik skriver du reklamasjonen

Skriftlig, kort og datert. Den skal inneholde:

• Hvem du er, bilens registreringsnummer og understellsnummer, og datoen du overtok bilen.
• Hva som er galt — konkret, og med dato for når du oppdaget det.
• At du reklamerer, med ordet «reklamerer» i klartekst.
• Hva du krever: retting, omlevering, prisavslag eller heving.
• En frist for svar, og at du vil bringe saken inn for Forbrukertilsynet dersom den ikke løses.

Legg ved verkstedrapport, bilder og kopi av kontrakten. Send den på e-post, slik at du har sendetidspunktet. Sier selgeren noe i telefonen, oppsummer det i en e-post etterpå. Mer om oppbyggingen står i artikkelen om å klage og vinne fram, og om skillet mellom reklamasjon og garanti i garanti eller reklamasjon.

Finansierte du bilen hos forhandleren? Da har du en motpart til

Ble billånet formidlet av forhandleren, kan du rette kravet også mot den som ga kreditten. Finansavtaleloven § 2-7 første ledd sier at forbrukeren «overfor en annen kredittyter enn selgeren [kan] gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som kunne gjøres gjeldende mot selgeren, såfremt kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren».

Tre vilkår må være på plass: det må være et kjøp av varer eller tjenester, kreditten må være ytt etter avtale mellom selgeren og kredittyteren, og du må ha reklamert overfor selgeren og varslet kredittyteren ved første rimelige anledning. Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du mottok i anledning kjøpet.

Dette er verdt mye når forhandleren ikke svarer, eller når det går mot konkurs. Finansieringsselskapet er fortsatt der, har penger, og har en lovbestemt plikt til å ta stilling til kravet ditt. Varslet til kredittyteren må komme tidlig — «ved første rimelige anledning» — så send det samtidig med reklamasjonen til selgeren, ikke når du har gitt opp. Hvordan billånet ellers er skrudd sammen, står i artikkelen om billån og finansiering.

Reklamasjonen kan for øvrig også rettes mot «den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler», jf. forbrukerkjøpsloven § 27 tredje ledd. Har forhandleren satt bort garantiarbeidet til et bestemt verksted, kan du altså reklamere dit.

Hvor du klager videre

Løser det seg ikke med selgeren, går veien til Forbrukertilsynet, som mekler, og deretter til Forbrukerklageutvalget, som avgjør. Forbrukerrådet er ikke lenger klageorgan — meklingen ble flyttet ved forbrukerklageloven av 2020.

Og her er en opplysning som er lite kjent: Forbrukerklageutvalget behandler også bilkjøp mellom to privatpersoner. Forbrukerklageforskriften § 2 første ledd bokstav a sier uttrykkelig at utvalget behandler saker om kjøp av ting «mellom forbruker og næringsdrivende og mellom forbrukere». Den materielle regelen er fortsatt kjøpsloven, men klageorganet er tilgjengelig — du er ikke henvist til forliksrådet. Saken må ha vært innom Forbrukertilsynet først; du kan ikke gå rett til utvalget.

Det koster å klage. Gebyret er 0,2 rettsgebyr for behandlingen i Forbrukertilsynet og 1,0 rettsgebyr for Forbrukerklageutvalget. Med rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026 blir det 269 kroner og 1 345 kroner — til sammen 1 614 kroner om saken går hele veien. Gebyret betales ikke tilbake selv om klagen avvises. Hvordan saksgangen ser ut fra innsiden, står i artikkelen om Forbrukerklageutvalget.

Gjelder saken en reparasjon du har betalt for og ikke selve kjøpet, er du over i håndverkertjenesteloven, og da er det den regelen som gjelder — også for verkstedarbeid på bil.

Det du gjør denne uken

Finn kontrakten og se hvem som står som selger. Sett datoen du overtok bilen opp mot fristen din: fem år fra forhandler, to år fra privatperson. Skriv reklamasjonen i dag hvis feilen er oppdaget, og ikke la den ligge i påvente av at verkstedet skal finne ut av alt — det holder å melde fra om hva som er galt. Er kjøpet gjort etter 1. januar 2024 og bilen er under to år i din eie, si tydelig fra at det er selgeren som må bevise at feilen ikke forelå ved levering.