Firmabil eller kjøregodtgjørelse — hva lønner seg?

Fordelen ved å ha firmabil beskattes etter en sjablong som tar utgangspunkt i bilens listepris som ny. Hvor mye du faktisk kjører privat, spiller ingen rolle for beløpet. Kjører du lite privat, betaler du derfor mye skatt per kilometer — kjører du mye, blir kostnaden per kilometer lav.

Alternativet er å eie bilen selv og få kjøregodtgjørelse for kjøringen i jobben. Den er skattefri opp til 3,50 kroner per kilometer i 2026. Da bærer du selv alle kostnadene ved å eie bilen, men du har ingen fordelsbeskatning. Valget mellom de to er derfor ikke et spørsmål om hva som «lønner seg» generelt, men et regnestykke der listeprisen og privatkjøringen din er de to viktigste tallene.

Sjablongen: 30 prosent, så 20 prosent

Skatteloven § 5-13 første ledd sier at fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil et beløp fastsatt i forskrift, og 20 prosent av det overskytende. Knekkpunktet er 370 300 kroner i 2026 (362 300 kroner i 2025).

Skatteetatens eget regneeksempel for 2026: en bil med listepris 660 000 kroner gir en månedlig fordel på (370 300 × 30 %) delt på 12, pluss (289 700 × 20 %) delt på 12 — til sammen 14 085 kroner i måneden, altså 169 020 kroner i året.

Fordelen legges til lønnen din som personinntekt. Ligger du i trinn 3 i trinnskatten i 2026, med inntekt mellom 725 050 og 980 100 kroner, er marginalskatten 43,3 prosent (22 prosent alminnelig inntekt, 13,7 prosent trinnskatt og 7,6 prosent trygdeavgift). Da koster firmabilen deg 169 020 × 0,433 = rundt 73 200 kroner i skatt i året, eller drøyt 6 100 kroner i måneden.

De to reduksjonene — og at de kan kombineres

Grunnlaget settes ned i to tilfeller, og begge er verdt å kjenne:

• Bil eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret: bare 75 prosent av listeprisen regnes med. Dette står i lovteksten selv.
• Yrkeskjøring over 40 000 km i året: grunnlaget settes til 75 prosent av listeprisen. Kjøringen må dokumenteres.

Er begge oppfylt, multipliseres de: 0,75 × 0,75 = 56,25 prosent av listeprisen. Bilen fra eksempelet over, med listepris 660 000 kroner og eldre enn tre år, får grunnlaget 495 000 kroner. Fordelen blir da (370 300 × 30 %) + (124 700 × 20 %) = 111 090 + 24 940 = 136 030 kroner i året — nesten 33 000 kroner lavere enn i det første eksempelet, og med samme marginalskatt rundt 14 200 kroner mindre i skatt.

Det gjør bilens alder til et reelt forhandlingskort. En firmabil som passerer treårsgrensen ved et årsskifte, blir merkbart billigere for deg fra og med januar — uten at noe annet er endret.

Kjøregodtgjørelse: to satser som blandes hele tiden

Her er det halve landet regner feil, og feilen går i leserens disfavør. Det finnes to tall, og de tilhører to helt forskjellige regelsett.

Sats 2026	Beløp	Hva den er
Skattefri sats	3,50 kr/km	Grensen for hva som kan utbetales uten skattepliktig overskudd, fastsatt i forskrift om satser for 2026 § 4
Statens sats	5,30 kr/km	Tariffsats etter særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, gjeldende 1.1.2026–31.12.2027

Får du utbetalt statens sats på 5,30 kroner per kilometer, er 3,50 kroner skattefritt og 1,80 kroner per kilometer skattepliktig overskudd. Det skal innrapporteres og trekkes av arbeidsgiveren. En artikkel som kaller 5,30 kroner «den skattefrie satsen», får deg til å underrapportere — og differansen dukker opp i skattemeldingen uansett.

På 12 000 kilometer i året utgjør differansen 21 600 kroner i skattepliktig inntekt. Med marginalskatt på 43,3 prosent er det rundt 9 350 kroner i skatt du må ha dekning for. Står det ikke igjen på lønnsslippen, sjekk hvordan skattekortet fungerer og om trekket faktisk er gjort.

Statens sats er en tariffsats som binder staten som arbeidsgiver. Private arbeidsgivere står fritt til å avtale en annen sats — men skattefritaket stopper uansett på 3,50 kroner. Satsen gjelder også elbil, også kjøring i utlandet, og det finnes ingen 10 000-kilometersgrense i 2026.

Terskelen der det snur

Fordi fordelsbeskatningen er uavhengig av kjørelengde, kan du regne ut hva firmabilen koster deg per privatkjørt kilometer. Ta skatten du betaler for fordelen, og del på hvor mange kilometer du faktisk kjører privat.

Privatkjøring per år	Skattekostnad (bil til 660 000 kr, marginalskatt 43,3 %)	Per kilometer
5 000 km	73 200 kr	14,64 kr
10 000 km	73 200 kr	7,32 kr
25 000 km	73 200 kr	2,93 kr

Ved 5 000 kilometer privatkjøring betaler du nesten 15 kroner kilometeren i skatt alene for en bil du ikke eier. Ved 25 000 kilometer er du under tre kroner, og da begynner firmabilen å se fornuftig ut — arbeidsgiveren dekker jo forsikring, service, dekk og verdifall i tillegg.

Svaret er entydig så langt regnestykket rekker: høy listepris kombinert med lite privatkjøring taler mot firmabil. Motsatt taler mye privatkjøring, moderat listepris og en bil som er eldre enn tre år for. Hva bilen du selv ville eid faktisk koster deg i året, står i artikkelen om hva bilen koster i året — det er tallet du skal sette opp mot skattekostnaden, ikke selve listeprisen.

Og et forbehold som gjelder alle: dette er en modell, ikke en vurdering av din sak. Har du tilgang til flere biler, firmabil deler av året, eller en ordning som avviker fra det vanlige, er det Skatteetaten som fastsetter fordelen. Søstersiden vår for deg som driver eget, nyttfirma.com om firmabil eller privatbil, tar valget fra bedriftens side — med fradragsrett, avskrivninger og merverdiavgift, som er en helt annen del av regnestykket enn din personlige skatt.

Et helt regnestykke, side ved side

Ta en person som kjører 12 000 kilometer i jobben og 10 000 kilometer privat i året, og som får tilbud om en firmabil til 660 000 kroner. Marginalskatten er 43,3 prosent.

Med firmabil betaler hun rundt 73 200 kroner i skatt av fordelen. Til gjengjeld dekker arbeidsgiveren innkjøp, verdifall, forsikring, service, dekk og trafikkforsikringsavgift. Hun har ingen bilkostnad utover skatten, og ingen risiko for at bilen faller mer i verdi enn ventet.

Med egen bil får hun 12 000 × 3,50 = 42 000 kroner skattefritt i kjøregodtgjørelse, forutsatt at arbeidsgiveren utbetaler den skattefrie satsen. Men de 42 000 kronene skal dekke kostnadene ved en bil hun kjører 22 000 kilometer med, ikke bare de 12 000 i jobben. Verdifall, forsikring og trafikkforsikringsavgift løper likt uansett hvem som sitter bak rattet.

Det er dette som gjør sammenligningen vanskeligere enn den ser ut. Kjøregodtgjørelsen er en dekning av kostnad, ikke en inntekt — og den dekker bare den andelen av kostnadene som faller på yrkeskjøringen. Har du en bil du uansett ville hatt, og mye yrkeskjøring, kommer du godt ut. Har du lite yrkeskjøring og ingen bil fra før, betaler godtgjørelsen bare en liten del av det bilholdet koster deg. Det tallet finner du ved å regne ut din egen kostnad per kilometer først, med utgangspunkt i valget mellom å lease eller kjøpe bil.

Godtgjørelsen må dokumenteres for å være skattefri

Kjøregodtgjørelse er en utgiftsgodtgjørelse, og skattefriheten forutsetter at kjøringen faktisk kan dokumenteres. Uten en reiseregning som viser hva som er kjørt, når og i hvilken anledning, er utbetalingen i utgangspunktet skattepliktig lønn — ikke en skattefri dekning. Skatteetaten stiller konkrete krav til hva en slik reiseregning skal inneholde, og de kravene bør du sjekke der før du skriver den første.

Dette rammer særlig den som får utbetalt et fast månedlig beløp «for bilbruk». Et rundt beløp uten kilometergrunnlag er ikke en skattefri kilometergodtgjørelse, uansett hva det kalles på lønnsslippen. Er du usikker på hvordan din egen ordning er innrapportert, står postene i skattemeldingen, og de skal stemme med det du har fått utbetalt.

Elbil har ingen særregel lenger

Fram til og med inntektsåret 2022 ble bare en redusert andel av elbilens listepris lagt til grunn. Den rabatten er borte. Fra og med inntektsåret 2023 beskattes elbil som firmabil likt med bensin- og dieselbil. Hjemmelen til å gi særregler for elbiler står fortsatt i skatteloven § 5-13 tredje ledd, men den er ikke brukt.

Det betyr at elbilens høye listepris slår rett inn i fordelsberegningen, uten motvekt. De øvrige elbilfordelene lever sitt eget liv og er beskrevet i artikkelen om elbilavgiftene i 2026.

Varebil klasse 2 og yrkesbil

Varebil klasse 2 og små lastebiler kan verdsettes på to måter. Den ene er individuell verdsettelse etter faktisk privatkjøring, med 3,40 kroner per kilometer i 2026 uavhengig av kjørelengde. Metoden forutsetter elektronisk kjørebok. Den andre er sjablongmetoden, der listeprisen først reduseres med 50 prosent, men maksimalt 150 000 kroner, før den ordinære 30/20-beregningen gjøres.

Yrkesbil er ikke et fritak. Bruker du varebilen privat, skal fordelen fortsatt beskattes — det er bare grunnlaget som er lavere. Vilkårene for å velge individuell verdsettelse er detaljerte, og her bør du sjekke med Skatteetaten før du legger om, ikke etterpå.

Faller bilen helt utenfor standardreglene, eller står listeprisen ikke i forhold til fordelen, gjelder reglene for forskuddstrekk tilsvarende ved skattefastsettingen. For inntektsåret 2026 er den skjønnsmessige fordelen ved firmabilordning hele året satt til 66 000 kroner.

Dette er ikke reisefradrag

Kjøregodtgjørelse og reisefradrag blandes ofte, men de er to forskjellige ting. Kjøregodtgjørelse er betaling fra arbeidsgiveren for kjøring i jobben. Reisefradraget er et fradrag i skattemeldingen for reisen mellom hjemmet og et fast arbeidssted, og det følger helt egne regler og satser — de står i artikkelen om reisefradrag og pendlerfradrag. Har du firmabil, er det heller ikke gitt at du kan kreve begge deler; det er et spørsmål du bør stille Skatteetaten konkret for din ordning.

Slik regner du på din egen situasjon

Finn listeprisen som ny for bilen arbeidsgiveren tilbyr — ikke prisen arbeidsgiveren betalte. Regn ut fordelen med 30 prosent opp til 370 300 kroner og 20 prosent over, og trekk fra 25 prosent hvis bilen er eldre enn tre år per 1. januar. Gang med marginalskatten din. Del på hvor mange kilometer du faktisk kjører privat i året, og sammenlign med hva det koster deg å eie en tilsvarende bil selv. Er du i tvil om hvilke satser som gjelder for din ordning, er det Skatteetaten som avgjør — ikke arbeidsgiveren.