Hvem betaler regningene før arveoppgjøret?

De første ukene etter et dødsfall har en innebygd motsetning. Avdødes konti er i praksis sperret, ingen har fått skifteattest ennå, og samtidig kommer det regninger: begravelsesbyrået, husleien, strømmen, forsikringen, kommunale avgifter. Noen må gjøre noe, og de fleste pårørende ender med å ta fram sitt eget kort.

Det er nesten alltid en dårlig idé før du vet om boet er solvent.

Begravelsen er unntaket

Én regning skiller seg ut, og det er den som kommer først. Den som signerer avtalen med begravelsesbyrået, er ansvarlig for at regningen blir betalt — men kan kreve beløpet dekket av avdødes midler. Og betalingen kan skje før skifteattesten foreligger: har avdøde bankinnskudd, kan du be banken betale begravelsesregningen direkte fra kontoen.

Grunnen til at dette går, er prioritetsrekkefølgen. Arveloven § 122 annet ledd setter begravelsesomkostningene først, foran skifteomkostninger, fortrinnsberettigede krav og alle andre krav. Domstolene formulerer det slik at du må betale begravelsesregningen før annen gjeld. Det er altså den ene utbetalingen fra et usikkert bo som ikke kan komme i konflikt med noen som står foran deg i køen.

Rekkefølgen boet skal gjøre opp i

Arveloven § 122 første ledd pålegger arvingene å sørge for at boets og arvelaterens forpliktelser dekkes under skiftet, med mindre forpliktelsen er bortfalt ved dødsfallet eller ved proklama. Annet ledd gir rekkefølgen:

1. begravelsesomkostningene
2. skifteomkostningene og andre massekrav
3. fortrinnsberettigede krav etter dekningsloven §§ 9-3 og 9-4
4. andre krav

Loven sier at forpliktelsene «bør» dekkes i denne rekkefølgen. Men er eiendelene ikke tilstrekkelige til å dekke alt, eller er dette uklart, skal rekkefølgen følges, jf. § 122 tredje ledd. Så snart det er usikkert om boet strekker til, er rekkefølgen altså bindende — og usikkerhet er nettopp tilstanden de fleste befinner seg i de første ukene.

Hvem har rett til å sørge for gravferden

Har avdøde ikke satt opp en skriftlig, datert og underskrevet erklæring om hvem som skal sørge for gravferden, følger retten en rekkefølge av nærmeste etterlatte over 18 år, jf. gravplassloven § 9: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn, foreldres søsken. Samboer i ekteskapsliknende samboerskap likestilles med ektefelle. Blir de etterlatte uenige, avgjør kommunen, og den avgjørelsen kan ikke påklages.

Er det ingen som sørger for gravferden, skal bostedskommunen gjøre det, og kommunen kan kreve utgiftene dekket av dødsboet. Er boet ikke overtatt innen fristene, har tingretten fullmakt til å disponere over eiendelene slik at kommunen får dekning.

Det offentlige dekker en del av gravferden

Avdøde som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, har rett til fri grav på gravplass der, jf. gravplassloven § 6. Det samme gjelder dødfødte barn når mor eller far har bopel i kommunen. Fri grav betyr fritt gravsted i fredningstiden — feste ut over dette kan det kreves avgift for, og festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Avgifter for gravkapell, minnelund, urnevegg, kremasjon og feste fastsettes av den enkelte kommune, og varierer derfor fra sted til sted. Kommunens egne satser står i det kommunale gebyrregulativet.

I tillegg finnes to ytelser fra folketrygden. Gravferdsstønaden er inntil 30 898 kroner i 2026, behovsprøvd mot avdødes formue og mot forsikringsbeløp som utbetales ved dødsfallet. For barn under 18 år er den ikke behovsprøvd. Stønad til båretransport er en egen ytelse som gis når transporten overstiger 20 kilometer, med en egenandel på 3 090 kroner i 2026. Søknadsfristen er seks måneder fra begravelsen for begge. Vilkårene og beregningen står i artikkelen om gravferdsstønad og båretransport, og hva en begravelse faktisk koster, er gjennomgått i artikkelen om hva en begravelse koster.

Utgifter boet skal dekke underveis

Arveloven § 119 bokstav d pålegger arvingene å ta vare på, sikre og eventuelt forsikre boets eiendeler «på en betryggende og sedvanemessig måte». Det gir en ramme for hva boet skal dekke i mellomperioden:

• Forsikring på bolig, hytte og bil. Å la en husforsikring løpe ut mens boet står uskiftet, kan bli den dyreste besparelsen i hele oppgjøret.
• Strøm, kommunale avgifter og felleskostnader på en bolig som må holdes oppvarmet og i stand.
• Husleie til leiligheten er sagt opp og tømt. Leiekontrakten faller ikke bort av seg selv ved dødsfall.
• Nødvendig sikring av eiendeler. Enhver som har rettigheter i boet kan kreve at retten foretar foreløpig registrering eller nødvendig sikring, jf. arveloven § 91. Rekvirenten legger ut for kostnadene; ved privat skifte behandles utlegget som et krav på arvelateren, ved offentlig skifte dekkes det av boet.
• Skattemelding. Det skal leveres skattemelding for inneværende og foregående år hvis det ikke allerede er gjort, jf. § 119 bokstav g. Uten riktig skattefastsetting kan ikke booppgjøret gjøres ferdig.

Løpende abonnementer, medlemskap og avtaler om varer eller tjenester bør avsluttes, jf. § 119 bokstav f. Det er den posten som fortsetter å trekke penger lengst hvis ingen gjør noe — framgangsmåten står i artikkelen om hva som stopper og hva som fortsetter å trekke etter et dødsfall.

Hvorfor kontoene er sperret

Bankene sperrer i praksis avdødes konti når dødsfallet registreres, og trekker inn fullmakter. Retningslinjene for bostyrere i dødsbo beskriver det slik: «Bankkonti herunder nettbank, må sperres og avsluttes. Eventuelle fullmakter må trekkes inn. Dersom avdøde har opprettet avtalegiro og lignende, må disse avvikles.»

Dette er etablert praksis, ikke en plikt vi kan vise til en bestemt lovhjemmel for. Grunnen er likevel lett å forstå: pengene på kontoen tilhører fra dødsøyeblikket dødsboet, og bare den som er legitimert — med skifteattest, uskifteattest eller fullmakt fra retten — kan rå over dem. En kontofullmakt avdøde ga mens han levde, gir ikke fullmektigen noen rett til pengene. Avtaleloven § 21 første ledd sier riktignok at fullmakten som utgangspunkt består etter dødsfallet, men det er en legitimasjonsregel som beskytter godtroende tredjemenn. Disponeres det over boets midler uten hjemmel, må verdien tilbakeføres til boet. Og «fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling», jf. § 21 annet ledd.

Små bo: fullmakt uten skifteattest

Er avdødes brutto eiendeler etter at begravelsesutgiftene er dekket antatt å være av liten verdi, finnes en enklere vei. Retten kan da gi den som har ordnet med begravelsen — eller en annen som sto avdøde nær — fullmakt til å disponere over eiendelene, jf. arveloven § 95. Vedkommende er ansvarlig for at avdødes og boets forpliktelser blir dekket, men bare innenfor rammen av det som er overlatt. Ingen personlig gjeldsansvar, ingen skifteattest, ingen 60-dagersfrist å forholde seg til.

Domstolene legger i praksis til grunn (2026) en grense rundt 170 000 kroner for hva som regnes som liten verdi. Beløpet står ikke i loven, og retten vurderer det konkrete boet. Viser det seg senere at avdøde hadde eiendeler av større verdi enn antatt, gjelder lovens vanlige regler — men eiendelene som allerede er stilt til disposisjon, inngår da ikke i boet, med mindre retten bestemmer noe annet.

Hvordan du får oversikt før attesten

Du trenger ikke vente på skifteattesten for å se hva boet inneholder. Tingretten kan gi arvingene formuesfullmakt etter arveloven § 92. Den gir rett til innsyn i saldoen på avdødes bankkonti på dødsfallstidspunktet, og i transaksjonsdata for de tre siste månedene før dødsfallet. Når særlige grunner tilsier det, skal finansinstitusjonen gi innsyn også i de siste tolv månedene, og for eldre data kreves ekstraordinære omstendigheter.

Er du gjenlevende ektefelle, eller samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kan du kreve det samme innsynet de første 60 dagene uten formuesfullmakt, jf. § 92 annet ledd. Retten kan også gi fullmakt til å gjennomgå bankboksen — og da skal en av finansinstitusjonens ansatte være til stede.

De første to ukene

Rekkefølgen som fungerer i praksis: avtal med begravelsesbyrået og be banken betale den regningen fra avdødes konto. Be tingretten om formuesfullmakt, eller bruk 60-dagersregelen hvis du er ektefelle eller samboer med felles barn. Kontakt forsikringsselskapet så husforsikringen ikke faller bort, og be dem samtidig sjekke om det finnes livsforsikring eller gjeldsforsikring knyttet til lånene.

Deretter: skaff oversikt over faste trekk og abonnementer, søk om gravferdsstønad innen seksmånedersfristen, og la resten av regningene vente til du vet om boet er solvent. Rekker ikke fristen for å ta stilling til gjeldsansvaret, kan du be tingretten om utsettelse — det er en vanlig og ukontroversiell forespørsel, særlig hvis du samtidig ber om proklama.

Legger du ut, så dokumenter det

Noen ganger må noen legge ut likevel: en regning med kort forfall, en nøkkel som må hentes, en flytting som ikke kan vente. Da gjelder tre kjøreregler.

Ta vare på kvitteringen og skriv ned hva utlegget gjaldt. Et utlegg til boets beste behandles som et krav mot boet, og krav som ikke kan dokumenteres, blir sjelden refundert. Hold utleggene til det som faktisk sikrer verdier — det er utgifter av den typen som har best forankring i arveloven § 119. Og hold dem unna avdødes gamle gjeld, som er en helt annen sak enn boets egne løpende utgifter.

Er boet solvent, er dette uproblematisk, og pengene kommer tilbake i oppgjøret. Er det ikke det, har du et krav i køen bak begravelsesomkostningene og skifteomkostningene. Hva som skjer med gjeldsansvaret i et insolvent bo, står i artikkelen om om du arver gjelden etter foreldrene dine.

Når arven skal deles

En arving som har påtatt seg gjeldsansvaret, kan kreve at avdødes og boets forfalte forpliktelser blir dekket før noe av arven deles ut, jf. arveloven § 123. For krav som ennå ikke har forfalt, kan det kreves avsatt et beløp — med mindre kravet er betryggende sikret ved pant i boets eiendeler. Krav etter testament kommer etter kreditorene: først når disse er dekket eller sikret, skal testamentariske krav oppfylles, og deretter fordeles resten mellom arvingene, jf. § 124.

Rekkefølgen er altså den samme hele veien: regningene først, testamentet så, arven til slutt. Å gjøre det motsatt — dele ut arven først og håpe at regningene stopper — er den vanligste måten et privat skifte går galt på. Er du i tvil om boet tåler en utbetaling, hold igjen og ta det opp med tingretten før pengene er ute.