BankID, Vipps og abonnementene når noen dør

To ting skjer parallelt de første ukene etter et dødsfall. Bankene sperrer kontoene, slik at ingen kommer til pengene. Og en rekke faste avtaler fortsetter å trekke, fordi ingen har sagt dem opp. Kombinasjonen gjør at pårørende ofte oppdager problemet fra feil side: et purrebrev fra en tjeneste de ikke visste fantes.

Denne artikkelen handler om hva som faktisk stopper, hva som ikke gjør det, og hvordan du får oversikt uten å måtte gjette.

Det som stopper

Bankene sperrer i praksis avdødes konti når dødsfallet er registrert, og trekker inn fullmakter. Retningslinjene for bostyrere i dødsbo beskriver det slik: «Bankkonti herunder nettbank, må sperres og avsluttes. Eventuelle fullmakter må trekkes inn. Dersom avdøde har opprettet avtalegiro og lignende, må disse avvikles.»

Legg merke til formuleringen om avtalegiro. Den må avvikles — den avvikles ikke av seg selv. Sperringen av kontoen stanser i og for seg belastningene, men avtalene består, og de kommer tilbake som ubetalte krav mot boet.

Fullmaktene avdøde hadde gitt

Mange har gitt et voksent barn eller en ektefelle disposisjonsrett på kontoen. Hva som skjer med den ved dødsfall, står i avtaleloven § 21 første ledd: «Dør fuldmagtsgiveren, gjælder fuldmagten allikevel, forsaavidt ikke særlige grunde viser, at den skal falde bort.» En rettshandel fullmektigen foretar, blir bindende for boet hvis tredjemann ikke kjente eller burde kjenne til dødsfallet og betydningen av det.

Dette er en legitimasjonsregel, ikke en bruksrett. Bestemmelsen beskytter godtroende tredjemenn — den gir ikke fullmektigen noen rett til å bruke pengene. Disponeres det over boets midler uten hjemmel, må verdien tilbakeføres til boet. Og annet ledd setter en absolutt strek: «Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.»

I praksis trekkes fullmakten inn av banken lenge før det. Hva en kontofullmakt gir og ikke gir, er gjennomgått i artikkelen om disposisjonsrett på konto for andre.

Elektronisk ID: bruk den ikke

BankID og andre elektroniske ID-er utstedes av private aktører, og vi har ikke funnet noen offentlig kilde som fastslår nøyaktig hva som skjer med dem ved et dødsfall. Praktisk erfaring er at de er knyttet til kundeforholdet i banken, og at de faller bort når kundeforholdet avvikles.

Det som uansett gjelder, er at du ikke skal bruke avdødes elektroniske ID. En elektronisk ID er personlig legitimasjon, og å logge inn som en annen person — også en avdød — er ikke noe å eksperimentere med, uansett hvor praktisk det ville vært for å få oversikt. Bruk i stedet formuesfullmakten fra tingretten, og senere skifteattesten. De gir deg det innsynet du har krav på, på en måte som holder.

Ring banken og opplys om dødsfallet, og spør samtidig hva de trenger av dokumentasjon for å avvikle kundeforholdet. Får du melding om innloggingsforsøk eller aktivitet på avdødes identitet i etterkant, er det noe å ta på alvor — se artikkelen om hvordan du oppdager og stopper ID-tyveri.

Det som fortsetter å trekke

Fire mekanismer holder liv i utgiftene etter dødsfallet:

• Avtalegiro og faste oppdrag. Belastes kontoen automatisk. Sperres kontoen, mislykkes trekket — men avtalen består, og leverandøren sender purring til boet.
• Kortbaserte abonnementer. Strømmetjenester, apper, treningssentre og medlemskap som trekkes på kortnummeret. Disse følger kortet, ikke kontoen, og fortsetter til kortet sperres eller utløper.
• Faktura per post eller e-post. Telefon, bredbånd, strøm, forsikring og kommunale avgifter kommer som vanlig. Ingen av dem stopper fordi kunden er død.
• Bindingstid. Enkelte avtaler har oppsigelsestid eller binding som løper videre til den er ute.

Arveloven § 119 bokstav f sier at avdødes løpende forpliktelser — abonnementer, medlemskap, avtaler om varer eller tjenester — bør avsluttes ved privat skifte. Det er en av de oppgavene som er lett å utsette, og som koster mest å utsette lenge.

Betalingsappene

Vipps og tilsvarende betalingsapper er koblet til en konto og et kort, og til en elektronisk ID for innlogging. Når kontoen sperres og kortet avvikles, mister appen grunnlaget sitt. Men det finnes to ting å være oppmerksom på.

Faste trekk som er satt opp i appen — givertjenester, medlemskontingenter, delte regninger — er egne avtaler og må avsluttes som alle andre. Og pengeoverføringer som kommer inn etter dødsfallet, tilhører dødsboet på lik linje med resten av innestående, uansett hvem som sendte dem eller hva de var ment til. Kommer det slike overføringer, skal de ikke fordeles mellom pårørende utenom oppgjøret.

Lønn, pensjon og trygd

Meld fra om dødsfallet til arbeidsgiver, NAV og eventuell pensjonsleverandør. Folkeregisteret oppdateres når legen har meldt dødsfallet, og mange offentlige utbetalinger stanses da automatisk — men ikke alle, og ikke alltid samtidig.

Kommer det utbetalinger inn på kontoen etter dødsfallet, skal du ikke disponere over dem før du har avklart med den som har utbetalt, om beløpet skal tilbakeføres. Utbetalinger som gjelder tiden etter dødsfallet, blir som regel krevd tilbake, og et krav som er brukt opp, blir arvingenes problem. Det samme gjelder etterbetalinger som gjelder tiden før — de tilhører boet og inngår i oppgjøret.

Har avdøde hatt privat pensjonssparing, livsforsikring eller uførekapital, er dette et eget spor. Enkelte utbetalinger går direkte til en oppnevnt begunstiget og utenom boet, mens andre inngår i boet. Sjekk vilkårene i den enkelte avtalen, og se artikkelen om livsforsikring og gjeldsforsikring for hovedreglene.

Slik finner du avtalene

Nøkkelen er kontoutskriften. Tingretten kan gi arvingene formuesfullmakt etter arveloven § 92, som gir rett til innsyn i saldo på dødsfallstidspunktet og i transaksjonsdata for de tre siste månedene. Når særlige grunner tilsier det, skal finansinstitusjonen gi innsyn også i de siste tolv månedene, og for eldre data kreves ekstraordinære omstendigheter.

Tre måneder fanger opp alt som trekkes månedlig. Årlige avtaler — forsikringer, medlemskap, domenenavn, lisenser — kan ligge utenfor det vinduet. Trenger du tolvmånedersinnsynet, må du be om det og begrunne hvorfor; det er finansinstitusjonen som vurderer om vilkåret er oppfylt.

Er du gjenlevende ektefelle, eller samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kan du kreve det samme innsynet de første 60 dagene uten formuesfullmakt, jf. § 92 annet ledd. Etter at skifteattesten er utstedt, følger innsynsretten av § 118 sjuende ledd. Hvordan du får attesten, står i artikkelen om skifteattesten steg for steg.

Sjekklisten over hva som må sies opp

Denne listen dekker det de fleste bo inneholder:

• Mobil, bredbånd og eventuelt fasttelefon
• Strømavtale og nettleie — meldes til både kraftleverandør og nettselskap
• Forsikringer: innbo, hus, bil, reise, helse. Vent med å si opp forsikringen på eiendeler boet fortsatt eier
• Aviser, tidsskrifter og strømmetjenester
• Treningssenter, klubber, fagforening og medlemskap
• Faste givertjenester til organisasjoner
• Bompengeavtale, parkeringsapper og eventuelle billettapper
• Skylagring, e-postabonnement, domenenavn og programvarelisenser
• Betalingsapper knyttet til kontoen

De fleste leverandører krever dokumentasjon på dødsfallet før de avslutter et kundeforhold. Skifteattest eller uskifteattest er det som gir deg full myndighet til å forplikte og avvikle på boets vegne. Har du ikke fått attesten ennå, spør leverandøren hva de aksepterer i mellomtiden — mange stopper videre fakturering når de får beskjed, selv om selve oppgjøret må vente.

Vær presis på hva som skal beholdes

Ikke alt skal avsluttes umiddelbart. Husforsikringen bør løpe så lenge boet eier boligen — arveloven § 119 bokstav d pålegger arvingene å sikre og eventuelt forsikre boets eiendeler på en betryggende og sedvanemessig måte. Strømmen bør stå på i en bolig som skal selges gjennom vinteren. Og en e-postkonto kan være det eneste stedet der bekreftelsene på avtalene ligger.

Rekkefølgen som fungerer: skaff oversikt først, si opp etterpå. Sier du opp e-posten i uke én, mister du sporet til halvparten av det som skulle vært funnet. Hvordan du håndterer det digitale boet, står i artikkelen om digitalt dødsbo.

Rekkefølgen som fungerer

1. Meld fra til banken om dødsfallet, og spør hva de trenger for å avvikle kundeforholdet. Be samtidig om hva de kan gi av opplysninger nå, og hva som krever fullmakt fra retten.
2. Be tingretten om formuesfullmakt etter arveloven § 92 — eller bruk 60-dagersregelen hvis du er gjenlevende ektefelle eller samboer med felles barn.
3. Hent kontoutskrift og gå gjennom den linje for linje. Skriv ned hvert eneste faste trekk med beløp, dato og mottaker.
4. Sjekk e-postinnboksen for kvitteringer og fornyelsesvarsler. Det er der de kortbaserte abonnementene avslører seg.
5. Si opp, med unntak av det som må beholdes: forsikring på eiendeler boet eier, strøm i en bolig som skal selges, og e-postkontoen til oppryddingen er ferdig.
6. Dokumenter hva du har sagt opp og når. Kommer det en faktura etter oppsigelsen, trenger du å kunne vise datoen.

Kravene som kommer etterpå

Regninger for perioden etter dødsfallet er boets forpliktelser og dekkes av boet. Regninger for perioden før er avdødes forpliktelser, og går inn i den vanlige prioritetsrekkefølgen i arveloven § 122. Betal ikke gamle krav av egen lomme før du vet om boet er solvent — begrunnelsen står i artikkelen om hvem som betaler regningene før arveoppgjøret.

Kommer det et krav du ikke kjenner igjen, skal du be om dokumentasjon på hva avtalen gikk ut på og når den ble inngått, før du betaler eller bekrefter noe. Er avtalen bundet, gjelder de vanlige forbrukerreglene om oppsigelse og bindingstid — se artikkelen om abonnementsfeller og bindingstid.

Slik gjør du det lettere for dem som kommer etter

Det som redder arvingene mest arbeid, er en liste. Skriv ned hvilke faste avtaler du har, hvilken konto de trekkes fra, og hvilken e-postadresse bekreftelsene går til. Legg listen sammen med de andre viktige papirene, og oppdater den når noe endres. Den trenger ikke inneholde passord for å være nyttig — det holder å vite hva som finnes.

Den som vil sikre at noen kan håndtere økonomien allerede før dødsfallet, bør se på fremtidsfullmakt. En vanlig kontofullmakt mister nemlig virkning nettopp når behovet oppstår, jf. avtaleloven § 22. Reglene står i artikkelen om fremtidsfullmakt og vergemål.