Digitalt dødsbo: passord, bilder og kontoer

Et dødsbo er «alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg», jf. arveloven § 98 første ledd. Det gjelder også det som ligger digitalt: penger på en konto i en tjeneste, et domenenavn, kryptovaluta, et fotoarkiv i skyen. Skifteattesten gjør deg legitimert til å rå over avdødes eiendeler, jf. § 118 fjerde ledd.

Problemet er at legitimasjon og tilgang er to forskjellige ting. Tingretten kan gi deg myndighet. Den kan ikke gi deg passordet.

Skifteattesten åpner ikke alle dører

Norsk arverett bestemmer hvem som har rett til boets verdier. Vilkårene til en internasjonal e-post- eller skytjeneste bestemmer hvem tjenesten gir tilgang til kontoen. De to henger ikke nødvendigvis sammen, og der de kolliderer, er det i praksis tjenesten som sitter på nøkkelen.

Erfaringen er at de store tjenestene skiller mellom tre ting: å stenge eller slette en konto, å få ut innholdet, og å overta kontoen. Det første går som regel greit med dokumentasjon på dødsfallet. Det andre er tyngre og krever ofte egne skjemaer. Det tredje skjer sjelden — en konto er som regel personlig og kan ikke overføres.

Start med det som er lokalt

Før du bruker uker på skjemaer hos en tjeneste i utlandet, se hva som allerede finnes tilgjengelig:

• Telefonen og nettbrettet. Kjenner noen koden, ligger som regel både bilder, e-post og innloggingsdetaljer der. Uten koden er en moderne telefon i praksis stengt.
• Datamaskinen. Lokale kopier av dokumenter, bilder og e-post, og ofte en nettleser med lagrede innlogginger.
• Eksterne harddisker, minnepenner og gamle maskiner. Fotoarkivet ligger oftere her enn i skyen hos personer over seksti.
• Papir. Skrivebordsskuffen, permen med regninger, notatboken ved siden av datamaskinen. Overraskende mange har skrevet ned det viktigste.

Ta sikkerhetskopi av alt du får tilgang til, med én gang. Enheter går i stå, abonnementer utløper og skylagring slettes etter en periode uten betaling. Kopien du tar i uke to, er den du har om ett år.

De digitale verdiene som faktisk er penger

Noe av det digitale har økonomisk verdi og inngår i booppgjøret på lik linje med bil og bankinnskudd:

• Kryptovaluta. Ligger den i en lommebok avdøde kontrollerte selv, er nøkkelen eller gjenopprettingsfrasen den eneste veien inn — ingen kan gjenopprette den. Ligger den hos en tjenestetilbyder, er det et krav mot et selskap, og selskapet har egne rutiner for dødsbo. Se artikkelen om arv av kryptovaluta og om seed-frasen og de vanlige tabbene.
• Domenenavn og nettsteder. Har en verdi og en fornyelsesdato. Går fornyelsen ubetalt, kan navnet gå tapt.
• Saldo i betalings- og handelsapper. Tilhører boet, uansett hvor små beløpene er.
• Kontoer i nettbutikker og markedsplasser med utestående oppgjør eller ubrukte tilgodehavender.

Digitale kjøp er en annen sak. Filmer, musikk, e-bøker og spill er som regel kjøpt som en personlig lisens, ikke som en gjenstand. En lisens kan ikke nødvendigvis overføres, og et digitalt bibliotek som representerer betydelige beløp, kan i praksis vise seg å være verdiløst for arvingene. Det er greit å vite før noen bruker tid på å kreve det utlevert.

Bildene er det som betyr mest

Av alt som ligger digitalt, er det bildene de etterlatte savner mest, og de er ofte det vanskeligste å få tak i. Et fotoarkiv i skyen er knyttet til én konto, beskyttet av ett passord og gjerne en engangskode. Ligger det i tillegg bare der — uten lokal kopi noe sted — er det ingen enkel vei inn.

Se etter kopier flere steder før du gir opp: på datamaskinen, på gamle telefoner som ligger i en skuff, på minnepenner og eksterne harddisker, og i eventuelle delte album der andre familiemedlemmer allerede har tilgang. Har noen fått tilsendt bilder over årene, har de i praksis en kopi. Er telefonen tilgjengelig og ulåst, er første prioritet å overføre bildene til en maskin før noe annet gjøres med enheten.

Denne delen av oppgjøret har ingen frist og ingen juridisk side, men den har en praktisk en: skylagring uten betaling slettes etter en periode. Sett den oppgaven først, ikke sist.

Ikke logg inn som avdøde

Det er fristende å bruke passordet man finner på en lapp. To grunner til å la være.

For det første setter ikke skifteattesten tjenestens vilkår til side. Å logge inn på en annens konto er i utgangspunktet et brudd på avtalen med tjenesten, og kan føre til at kontoen låses permanent — akkurat det motsatte av det du prøver å oppnå.

For det andre er en e-postkonto sjelden bare avdødes. Der ligger korrespondanse med levende mennesker, som har sine egne forventninger til at det de skrev, ikke leses av andre. Personvernregelverket er skrevet for levende personer og gir ikke arvingene noen selvstendig rett til innsyn, men hensynet til dem som står i innboksen, er reelt uansett hva regelverket sier.

Gå heller den formelle veien: dokumenter dødsfallet, be om det du trenger, og forklar hva formålet er. Det tar lengre tid, men det holder.

Rekkefølgen som fungerer

1. Sikre enhetene fysisk og finn ut om noen kjenner koden til telefonen.
2. Ta sikkerhetskopi av alt du har tilgang til, før du endrer eller sier opp noe.
3. Bruk e-posten til å kartlegge hvilke tjenester og abonnementer som finnes, før du stenger den. Framgangsmåten står i artikkelen om hva som stopper og hva som fortsetter å trekke etter et dødsfall.
4. Meld dødsfallet til tjenestene og be om det du trenger — utlevering av innhold, minneside eller sletting.
5. Steng til slutt, når du er sikker på at ingenting gjenstår.

Tofaktor er den vanligste blindveien

Selv når passordet er kjent, stopper de fleste på det neste hinderet: engangskoden. Den sendes til avdødes telefonnummer eller genereres i en app på avdødes telefon. Er abonnementet sagt opp, er nummeret borte. Er telefonen låst, er appen utilgjengelig. Er telefonen tilbakestilt for å komme forbi kodelåsen, er alt som lå der, slettet.

Praktisk betyr det tre ting. Ikke si opp mobilabonnementet før det digitale er ryddet — nummeret er en nøkkel, ikke bare en utgift. Ikke tilbakestill telefonen for å få den til å virke igjen. Og prioriter rekkefølgen: enhetene og telefonnummeret først, kontoene etterpå.

Når avdøde drev noe eget

Hadde avdøde enkeltpersonforetak, en nettbutikk, et blogg- eller innholdsprosjekt med inntekter, eller kundedata liggende i en skytjeneste, blir det digitale boet en større oppgave. Da handler det ikke bare om å finne bilder, men om avtaler som løper, kunder som venter og eventuelt personopplysninger om andre som må håndteres forsvarlig.

Boet må da skaffe oversikt over hvilke avtaler virksomheten har, hvem som er kunder eller abonnenter, og hva som må avvikles kontrollert. Er det snakk om verdier av betydning, eller om personopplysninger i større omfang, er dette et punkt der arvingene bør hente inn hjelp — regnskapsfører for driften og advokat for avviklingen. Domenenavn, e-postadresser knyttet til virksomheten og tilganger til betalingsløsninger bør kartlegges tidlig, fordi de ofte fornyes automatisk og forsvinner hvis fornyelsen ikke betales.

Sosiale medier

De fleste sosiale nettverk har en form for ordning for avdøde brukere: profilen kan gjøres om til en minneside der venner kan skrive, eller den kan slettes helt. Valget mellom dem er ofte det vanskeligste i hele det digitale oppgjøret, fordi de etterlatte kan ha ulike ønsker. Ta beslutningen sammen, og ta den ikke i den første uken.

Noen tjenester lar brukeren selv bestemme på forhånd hvem som skal håndtere kontoen, eller hva som skal skje etter en periode uten aktivitet. Det er den enkleste løsningen, og den finnes bare hvis noen har brukt fem minutter på den mens de levde.

Slik forbereder du det mens du lever

Dette er den delen av artikkelen som faktisk løser problemet. Fem tiltak, ingen av dem kompliserte:

1. Lag en liste over hva som finnes. Hvilke e-postadresser, hvilke skytjenester, hvilke kontoer med penger i, hvilke abonnementer. Listen trenger ikke inneholde passord for å være verdifull — det holder at noen vet hvor de skal lete.
2. Bruk en passordbehandler med nødtilgang. De fleste har en funksjon der en betrodd person kan få tilgang etter en karenstid. Det er den ryddigste løsningen som finnes i dag.
3. Slå på tjenestenes egne ordninger for kontakt ved inaktivitet eller for hvem som skal håndtere kontoen.
4. Ta lokale kopier av bildene. En ekstern harddisk i skuffen er tilgjengelig for de etterlatte uten et eneste passord.
5. Skriv ned koden til telefonen og legg den sammen med de andre viktige papirene. Det er det enkleste tiltaket på listen, og det som oftest utgjør forskjellen.

Skal noe av dette stå i et dokument, hører selve fordelingen hjemme i testamentet — hvordan du skriver det, står i artikkelen om testament. Men legg ikke passord i testamentet. Det oppbevares, kopieres og leses av flere enn du tror, og innholdet ligger fast helt til det endres formelt.

Fremtidsfullmakt dekker noe annet

En fremtidsfullmakt gjelder tiden mens fullmaktsgiveren lever, men ikke lenger er i stand til å ivareta interessene sine, jf. vergemålsloven § 78. Den løser altså et annet problem enn det digitale dødsboet: den sørger for at noen kan håndtere økonomien i en sykdomsperiode. Etter dødsfallet er det arveloven som gjelder, og myndigheten følger av skifteattesten eller uskifteattesten.

Begge deler er verdt å ordne, og de utfyller hverandre. Reglene for fremtidsfullmakt står i artikkelen om fremtidsfullmakt og vergemål.

Oppgavene i selve dødsboskiftet kan for øvrig utføres gjennom offentlige tjenester for digitalt skifte av dødsbo, jf. arveloven § 88 a. Det gjelder skiftet som sådan — melding, erklæringer og attester — ikke tilgangen til avdødes private kontoer. Sjekk hva tingretten der avdøde bodde tilbyr, før du fyller ut papirskjemaer.