Naturskade og hytte

Naturskadeforsikring er ikke noe du kjøper. Den følger automatisk med alt som er brannforsikret i Norge, og den følger av lov. Naturskadeforsikringsloven § 1 første punktum er kort: «Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.»

Det betyr at hytta di er dekket mot naturskade i det øyeblikket den har en brannforsikring — og at det ikke finnes noe eget produkt å kjøpe, ingen ekstra dekning å velge til, og ingen selskaper som tilbyr bedre naturskadedekning enn andre. Vilkårene er de samme overalt, fordi de står i loven. Det som varierer mellom selskapene, er alt det andre i hytteforsikringen.

Åtte naturulykker — og ikke én til

Definisjonen i loven er uttømmende: «Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.»

Alt som ikke står på den listen, er ikke naturskade i lovens forstand. Det kan likevel være dekket av hytteforsikringen på vanlig måte, etter selskapets egne vilkår — men det er en helt annen vurdering, med andre egenandeler og andre unntak.

Legg også merke til ordet «direkte». Skaden må direkte skyldes naturulykken. En storm som river av taket, gir naturskade. Et tak som lekker i høstregnet fordi det var slitt, gir det ikke, selv om regnet kom med en kuling.

For bolighus og fritidshus omfatter forsikringen i tillegg naturskade på hage, hageanlegg og gårdsplass, begrenset oppad til 5 dekar, inkludert den delen av en tilførselsvei som ligger innenfor dette området. Det er en praktisk viktig utvidelse for hytter: veien fram til hytta er ofte det som tar skade i et flomvær.

Hva som ikke dekkes

Andre ledd i § 1 lister opp ting som er unntatt selv om skaden er en naturskade: skog eller avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil, luftfartøy, skip og småbåter og ting i disse, fiskeredskap på fartøy eller i sjøen, utstyr i sjøen for produksjon av fisk, fisk i steng, lås eller dam, og utstyr for utvinning av olje, gass eller andre naturforekomster på havbunnen. Selskapet svarer heller ikke for naturskade som alene rammer antenner, skilt og liknende.

For en hytteeier er det særlig to av disse som slår inn. Båten ved brygga er ikke dekket av naturskadeordningen — den må ha egen forsikring med dekning for den typen hendelse. Skogen på eiendommen er heller ikke dekket, og stormskader på skog holdes også utenfor den statlige ordningen.

De skadetypene folk tror er naturskade

Skade	Naturskade etter loven?	Hvor spørsmålet avgjøres
Snøtyngde som knekker taket	Nei — snøtyngde står ikke i § 1	Selskapets vilkår for bygningsforsikring
Frostsprengt vannrør	Nei	Vilkårene, og sikkerhetsforskriftene om vinterstengning
Råte og fukt over tid	Nei	Som regel unntatt som slitasje og elde
Telehiv og setninger i grunnen	Nei, med mindre grunnen er blitt ustabil som følge av en naturulykke	Vilkårene
Vann som trenger inn ved kraftig regn	Bare hvis det kvalifiserer som flom	Skadeoppgjøret, eventuelt Klagenemnda for naturskadesaker
Tak revet av i storm	Ja	Naturskadeordningen

De fire hyttetilfellene

Flom

Flom er vann som går over sine bredder — elv, bekk eller innsjø som stiger. Hytter ved vassdrag er den klart mest utsatte gruppen, og skadebildet er som regel sammensatt: bygningen tar skade, tilførselsveien vaskes ut, og hagen fylles med masse. Alle tre kan ligge innenfor naturskadedekningen, veien og hagen innenfor grensen på 5 dekar.

Stormflo

Ved sjøen er det stormflo som gjelder — unormalt høy vannstand drevet av vær og vind. Kombinasjonen stormflo og bølger på en kveld i november er den typiske sjøhyttesaken. Merk igjen at båten og bryggeutstyret følger andre regler enn selve bygningen.

Storm

Storm er den vanligste naturskadehendelsen på hytter, og oftest den enkleste å få dekket, fordi årsakssammenhengen er åpenbar. Den vanskelige varianten er tre som faller på hytta: fører stormen treet over bygningen, er det naturskade, men faller et morkent tre en stille dag, er det ikke det.

Skred

Skred omfatter både snøskred, jordskred, steinskred og kvikkleireskred. Skredsaker skiller seg fra de andre ved at de ofte ender i spørsmålet om hytta kan bygges opp igjen i det hele tatt — og det har loven en egen løsning på.

Når hytta ikke får bygges opp igjen

Tredje ledd i § 1 er en av de mest ukjente og mest verdifulle reglene i norsk forsikringsrett. Er et brannforsikret bolighus eller fritidshus skadet i en naturulykke, og det ikke gis tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge huset på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade, skal forsikringsselskapet erstatte tomtens omsetningsverdi før skaden, oppad begrenset til fem dekar. Det skadede huset og eventuelle forsikrede uthus skal i tillegg erstattes som om de var totalskadet.

Regelen gjelder også der huset står uskadd, men grunnen under det er blitt ustabil som følge av en naturulykke. Alternativt kan selskapet velge å sikre eiendommen i stedet for å erstatte tomt og bygninger — men bare hvis du samtykker skriftlig, og sikringen må være god nok til at du faktisk får tillatelse til å bygge opp igjen. Selskapet dekker da utgiftene til sikringstiltakene og sørger for ettersyn og vedlikehold.

Avkortning: svak konstruksjon og dårlig vedlikehold

Naturskadeforsikringen har sin egen avkortningsregel, og den ligner, men er ikke identisk med reglene i forsikringsavtaleloven. Sjette ledd i § 1: naturskadeerstatning «kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang».

Ved avgjørelsen «skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, hans mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers». Og siste punktum er det viktige: «Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last.»

Dette rammer særlig gamle hytter. En eldre hytte er ikke i seg selv «svak konstruksjon» — vurderingen er om konstruksjonen står i forhold til de påkjenningene den kan ventes å bli utsatt for, og hva du hadde forutsetninger for å innse. En pensjonist som har arvet en hytte fra 1950-tallet, måles ikke mot en byggmesters kunnskap. De generelle prinsippene for avkortning er gjennomgått i artikkelen om avkortning etter forsikringsavtaleloven.

Klagenemnda for naturskadesaker

Naturskadesaker har en egen klagevei som er lite kjent. Etter naturskadeforsikringsloven § 2 kan både forsikringsselskapet og den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker når det er tvil om det foreligger naturskade, eller om vilkårene for nedsettelse eller nektelse av erstatning er til stede. Selskapet skal underrette deg om denne retten, og nemndas vedtak kan ikke påklages videre.

Gjelder tvisten noe annet — verdsettelsen, omfanget av gjenoppbyggingen, hvilke deler av bygningen som ble skadet — er det den ordinære veien som gjelder: klage internt, deretter Finansklagenemnda. Å kreve nemndbehandling avbryter også seksmånedersfristen etter forsikringsavtaleloven § 8-5 andre ledd.

Andre ledd i § 2 har dessuten en bestemmelse som får følger langt utover din egen sak: finner forsikringsselskapet under behandlingen av en skadesak at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, skal det snarest underrette kommunen. Det er slik en enkeltskade på en hytte kan ende med at kommunen ser på hele grenda på nytt, og det er en av grunnene til at skredsaker tar tid.

Hvem som avgjør om det var flom eller storm

I praksis avgjøres dette i skadeoppgjøret, på grunnlag av takstmannens beskrivelse og værdata for stedet og tidspunktet. Er du uenig, be om å få se hva selskapet har lagt til grunn — hvilke observasjoner, hvilken målestasjon, hvilket tidsrom. En hytte ligger ofte langt fra nærmeste målestasjon, og lokale forhold i en trang dal eller en utsatt odde kan avvike kraftig fra det som ble registrert noen mil unna. Det er et legitimt og ofte avgjørende argument, og det er nettopp et slikt spørsmål Klagenemnda for naturskadesaker er satt til å avgjøre.

Statens naturskadeordning — det forsikringen ikke kan dekke

Noe kan ikke brannforsikres, og faller derfor utenfor hele ordningen over. Det er der den statlige naturskadeerstatningen kommer inn. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet og dekker skader på blant annet jordbruks- og skogsareal, private veier, broer og kaier i stein eller betong. Det avgjørende er om objektet kunne vært forsikret — ikke om det faktisk var det.

Tre tall er verdt å kjenne: egenandelen er 15 prosent av erstatningsgrunnlaget, retten til erstatning faller bort dersom erstatningsgrunnlaget er under 20 000 kroner, og søknaden må etter naturskadeerstatningsloven § 12 settes fram innen tre måneder etter at skaden skjedde. Indirekte skader og følgeskader dekkes ikke, og heller ikke stormskader på skog.

For en hytteeier er den praktiske grensen som regel denne: bygningen og de fem dekarene rundt går gjennom forsikringen, mens en privat adkomstvei som ligger utenfor, en steinkai eller en bru over bekken kan høre inn under den statlige ordningen. Det er verdt å avklare før du bruker penger på utbedring, for begge ordningene bygger på at skaden dokumenteres før den repareres.

Det du kan gjøre nå

Ta bilder av hytta og av tilstanden på tak, grunnmur, brygge og vei, og legg dem et sted du finner dem igjen. De koster ingenting nå og er avgjørende senere, både mot en påstand om dårlig vedlikehold og for å vise hva som faktisk gikk tapt — se artikkelen om hvordan du dokumenterer skaden. Sjekk hva hytteforsikringen sier om vinterstengning og tilsyn, siden det er dekningen for frost og vann som ryker først. Og gå gjennom hva hytta faktisk koster deg i året, medregnet forsikringen, i oversikten over hva det koster å eie hytte. Skatte- og fradragssiden ved hytta er behandlet på søstersiden vår Skattepenger.no, i artikkelen om hytte og skatt.