Slik lager du et feriebudsjett

Et feriebudsjett som virker består av tre tall, ikke ett. Det første er totalrammen — hva dere til sammen kan bruke. Det andre er merkostnaden — hva ferien koster ut over det dere ville brukt hjemme den samme uken uansett. Det tredje er bufferen — posten som fanger opp det dere ikke visste om da dere bestilte. Har du bare det første tallet, har du et ønske, ikke et budsjett.

Grunnen til at ferier sprekker er sjelden at hotellet ble dyrere enn avtalt. Det er at kortbelastninger i utenlandsk valuta kommer forsinket, at gebyrer fra utenlandske bomsystemer og miljøsoner dukker opp i posten flere måneder senere, og at feriepengene i juni ble oppfattet som ekstra penger. Alle tre er kjente feil, og alle tre kan budsjetteres bort.

Start med merkostnaden, ikke med totalen

Dette er det ene grepet som skiller et feriebudsjett fra en ønskeliste. En uke på ferie erstatter en uke hjemme. Maten dere ikke kjøper hjemme, bensinen dere ikke bruker til jobb, aktivitetene dere ikke betaler for — alt dette faller bort mens dere er borte, og skal trekkes fra.

SIFOs referansebudsjett gir et brukbart holdepunkt for hva en familie legger igjen i vanlige uker. For to voksne og to barn på 5 og 11 år er nødvendige forbruksutgifter 38 538 kroner per måned, eller 462 456 kroner per år, i 2026. Delt på 52 uker blir det 8 893 kroner i uken. Det tallet dekker mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, fritid og reise — men ikke bolig, strøm og andre boutgifter, og heller ikke feriereiser. Boutgiftene løper videre mens dere er borte, så de skal ikke trekkes fra.

En ferie til 25 000 kroner for den familien koster altså ikke 25 000 kroner. Den koster rundt 16 000 i merforbruk, fordi de 8 893 kronene ville gått med uansett. Det er et helt annet tall å planlegge etter, og det er tallet som avgjør om ferien er innenfor eller ikke.

Postene folk glemmer

Reisen, overnattingen og maten husker alle. Det er de fire kategoriene under som velter budsjettet, og de har det til felles at ingen av dem står i prisen du ble presentert da du bestilte.

Før avreise

Bagasje og seteregistrering på flybilletter kjøpt uten. Reiseforsikring hvis dere ikke har den fra før. Parkering ved flyplassen eller togstasjonen, som fort blir en av de større enkeltpostene på en toukers tur. Vaksiner eller resepter. Nytt utstyr — koffert, badetøy, solkrem — som ofte kjøpes i én runde og bokføres som «diverse». Depositum eller forskudd som forfaller lenge før avreise.

På stedet

Transfer fra flyplassen. Turistskatt som kreves inn kontant ved innsjekk i mange land og aldri står på bekreftelsen. Drikkepenger. Utstyrsleie. Inngangsbilletter som prises per person og ikke per familie. Og valutapåslaget, som er en prosentsats på alt dere betaler med kort — det er behandlet i artikkelen om kort og kontanter i utlandet.

Etter hjemkomst

Her ligger de ubehagelige. Kortbelastninger i utenlandsk valuta kan komme flere dager etter kjøpet, slik at kontoutskriften i juli ikke viser hva ferien kostet. Reservasjoner fra bensinpumper, leiebilselskaper og hoteller kan bli stående som utilgjengelig saldo etter at dere er hjemme. Bøter og gebyrer fra utenlandske miljøsoner og bomsystemer kommer i posten, ofte via et inkassoselskap, og ofte måneder etter turen. Leiebilselskapet legger på et administrasjonsgebyr per bot de videreformidler.

Det som ikke er en ferieutgift, men som forfaller i juli

Forsikringspremier, kommunale avgifter, bilforsikring og skoleutstyr til høsten har en tendens til å forfalle akkurat når feriekontoen er tom. De hører hjemme i årshjulet, ikke i feriebudsjettet, men de må ligge et sted. Er de ikke satt av, blir de betalt med det som var ferieoverskuddet.

Budsjettskjemaet

Sett opp postene i den rekkefølgen pengene faktisk forlater kontoen. Da ser du ikke bare hva ferien koster, men når den koster.

Når	Post	Slik regner du
Ved bestilling	Depositum, forskudd, forsikring	Faktisk beløp
Før avreise	Restbeløp, bagasje, seter, parkering, utstyr	Faktisk beløp
Underveis	Mat, transport, aktiviteter, drikke	Beløp per person per døgn × antall personer × antall døgn
Underveis	Valutapåslag	Kortbruk i utlandet × påslaget på kortet ditt
Etter hjemkomst	Etterskuddsvise gebyrer, bomsystemer, bøter	Egen post, selv om du håper den blir null
Hele veien	Buffer	Egen linje, ikke «vi tar det som kommer»

Postene som regnes per person per døgn er de eneste som vokser med familiestørrelsen. Fire personer i sju døgn er 28 persondøgn. Bommer du med 100 kroner per persondøgn, bommer du med 2 800 kroner på uken. Det er derfor det er verdt å bruke fem minutter på akkurat den linjen, og null minutter på å diskutere om kofferten koster 400 eller 500.

Bufferen er ikke pessimisme

Sett av en egen sum til det uforutsette, og hold den utenfor det dere planlegger å bruke. Poenget er ikke å regne ut nøyaktig hva som kan gå galt, men å slippe å ta det på kredittkortet når det gjør det. En avlyst avgang, et tannlegebesøk, en ødelagt telefon eller en ekstra natt på hotell er ikke katastrofer — de er utgifter, og utgifter kan budsjetteres. Metoden er den samme som for resten av året, og den står i artikkelen om uforutsette utgifter.

Hvor pengene skal komme fra

Feriepengene i juni er den vanligste kilden, og den mest misforståtte. De er ikke et tillegg til lønnen — de er lønn du allerede har tjent, og i den måneden du tar ferie trekkes normalt lønnen for feriedagene bort. Hvordan du får dem til å vare til august, står i artikkelen om feriepenger som skal vare. Selve beregningen er forklart i artikkelen om hvordan feriepenger regnes ut.

Den andre kilden er månedlig sparing gjennom året. Skal ferien koste 30 000 kroner, er det 2 500 kroner i måneden i tolv måneder. Det er et tall du kan forholde deg til i januar, og et tall du ikke kan forholde deg til i mai. Sett opp en fast overføring til en egen konto samme dag som lønnen kommer, og la kontoen hete noe som gjør det ubehagelig å tømme den.

Betal mest mulig på forhånd — men ikke alt

Det som er betalt før avreise er penger du ikke bruker mens du er borte, og det gjør den daglige styringen langt enklere. Betal derfor reise, overnatting, transfer og de aktivitetene dere er sikre på i forkant. Da vet dere at det som står igjen på feriekontoen faktisk er til mat og opplevelser.

Unntaket er alt som er billigere eller mer fleksibelt på stedet, og alt som binder dere til en leverandør uten refusjonsrett. En utflukt kjøpt hjemmefra kan koste vesentlig mer enn den samme utflukten kjøpt lokalt, og den kan ikke avbestilles hvis noen blir syke. Forskuddsbetaling er en fordel for budsjettet og en ulempe for fleksibiliteten, og fordelingen mellom de to er en avveining du bør ta bevisst, ikke ved en tilfeldighet.

Når økonomien er stram

Et feriebudsjett som ikke går opp er ikke et argument for å låne. Det er et argument for å endre ferien. En uke koster mindre enn to, Norge koster mindre enn utlandet i reise og mer i mat, og en ferie som starter i august koster ofte betydelig mindre enn den samme ferien i juli.

Har familien barn og økonomien er svært stram, finnes det ordninger som ikke er tiggeri: mange kommuner har feriefond, aktivitetsstøtte og ferietilbud for barn, og flere frivillige organisasjoner driver ferietilbud for familier med lav inntekt. Kommunens NAV-kontor kan opplyse om hva som finnes der du bor. Er situasjonen at faste regninger allerede glipper, er ferien ikke det første som skal løses — det står i artikkelen om når pengene ikke strekker til.

Underveis: én rutine, ikke ti

Ikke før regnskap på ferie. Det holder å gjøre én ting: se på saldoen på feriekontoen hver morgen og dele den på antall døgn som er igjen. Da vet du hva dagen har å gå på, uten å registrere en eneste kvittering. Blir tallet lavere enn du liker, justerer du én ting — som regel antall måltider ute, fordi det er den største bevegelige posten i ethvert feriebudsjett.

Kommer dere hjem med penger igjen på kontoen, la dem stå. Det er startkapitalen til neste år, og den forskjellen mellom å begynne på null og å begynne på 6 000 er det som avgjør om neste ferie må lånefinansieres.

Sett opp postene dine i feriebudsjettkalkulatoren, legg inn hva dere bruker i en vanlig uke hjemme, og se på merkostnaden. Er den høyere enn det dere klarer å spare opp innen avreise, er det billettene eller lengden som skal justeres — ikke bufferen.