Hopp til hovedinnhold

Feriepenger: slik regnes de ut

Feriepengene er ikke en bonus. De er lønn du tjente opp i fjor, holdt tilbake til i år. Her er regnestykket, skattetrekket og sluttoppgjøret.

Publisert 12. august 2026 · Sist oppdatert 12. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Feriepenger er utsatt lønn. Arbeidsgiveren holder tilbake en andel av alt du tjener i ett kalenderår, og betaler den ut året etter — som regel i juni. Du får dem altså ikke fordi du tar ferie, men fordi du jobbet i fjor. Slutter du i jobben, får du dem uansett om du aldri tar en feriedag.

Det året du tjener dem opp, kalles opptjeningsåret. Året de utbetales i, er ferieåret. Denne forskyvningen er årsaken til nesten alle misforståelsene: den som begynte i sin første jobb i januar, har ingen feriepenger til sommeren, og den som sluttet i fjor, får penger fra en arbeidsgiver han ikke lenger har.

Prosentsatsen står i ferieloven, ikke i lønnsslippen

Satsen følger av ferieloven § 10 og henger sammen med hvor lang ferie du har. Loven gir en kortere ferie enn de fem ukene mange har gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, og der ferien er lengre, er også prosentsatsen høyere. Er du over en viss alder, gir loven en ekstra ferieuke og en tilsvarende høyere sats.

Du finner satsen din to steder: i arbeidsavtalen eller tariffavtalen, og på lønnsslippen, der de fleste lønnssystemer viser både opptjent grunnlag og beregnede feriepenger fortløpende. Sjekk den i januar hvert år, ikke i juni. Er satsen feil, er den feil for tolv måneder med lønn.

Feriepenger og ferie er to forskjellige rettigheter. Retten til fri følger av ferieloven kapittel II, retten til penger av kapittel III. Du kan ha rett til ferie uten å ha feriepenger — da har du fri uten lønn, og det er nettopp det som rammer den som er ny i arbeidslivet.

Hva som inngår i feriepengegrunnlaget

Grunnlaget er arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret. Det er utbetalingstidspunktet som teller, ikke når arbeidet ble utført. Bonusen for 2025 som ble utbetalt i mars 2026, havner derfor i 2026-grunnlaget.

Dette regnes normalt med:

  • Fastlønn, timelønn og akkord
  • Overtidsbetaling, inkludert overtidstillegget
  • Ulempetillegg for kveld, natt, helg og turnus
  • Provisjon og bonus som er knyttet til din personlige arbeidsinnsats
  • Sykepenger arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, innenfor lovens rammer

Dette holdes utenfor:

  • Utbetalinger som dekker utgifter — reise, kost, losji, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse
  • Feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret (ellers ville du fått feriepenger av feriepenger)
  • Andel av nettoutbytte og annen avkastning på kapital
  • Fast godtgjørelse som opptjenes uavhengig av om du er på jobb eller ikke

Grensen mellom bonus og utbyttedeling er den som oftest gir tvist. En bonus som avhenger av hva du gjorde, er arbeidsvederlag. En andel av overskuddet som deles ut til alle uansett innsats, er det ikke. Er du usikker på hvordan din egen bonusordning skal klassifiseres, har søstersiden vår en gjennomgang av hva som inngår i feriepengegrunnlaget.

Hvorfor juniutbetalingen ser skattefri ut

Feriepenger er skattepliktig lønn. Likevel står det som regel null i skattetrekk på juniutbetalingen, og hvert år tror noen at pengene er skattefrie. De er ikke det — skatten er allerede trukket, litt om gangen, resten av året.

Mekanikken er denne: trekktabellene Skatteetaten lager, er bygget for at det ikke skal trekkes skatt i feriepengemåneden. Trekket i de øvrige månedene er derfor tilsvarende høyere enn den faktiske skatten på den enkelte månedslønnen. Over året går det opp. Har du prosenttrekk i stedet for tabelltrekk, gjelder ikke fritaket automatisk på samme måte, og da trekkes det skatt også av feriepengene. Det er én av grunnene til at to kolleger med samme lønn kan få svært ulikt beløp inn i juni. Hvordan tabell og prosent henger sammen, står i artikkelen om skattekortet, og du kan regne på din egen månedslønn i kalkulatoren for lønn etter skatt.

Det samme prinsippet gjelder i desember, der trekket er lavere enn ellers. Heller ikke det er en gave. To ganger i året får du mer utbetalt enn vanlig, og begge gangene er det din egen skatt du har forskuttert.

To praktiske følger av dette. For det første: er du ny i jobben og ikke har feriepenger å få, kommer det ingen ekstra utbetaling i juni — men du har heller ikke fått et høyere trekk resten av året, fordi tabellen forutsetter at du får feriepenger. Nettoeffekten går som regel opp, men den første sommeren i arbeidslivet kjennes tynn. For det andre: bytter du jobb midt i året, kan du få feriepenger fra den gamle arbeidsgiveren i sluttoppgjøret og et tabelltrekk hos den nye som er bygget på at du skal få feriepenger i juni. Da blir trekket for lavt over året. Løsningen er den samme som ellers — legg inn den faktiske forventede årsinntekten og bestill nytt skattekort.

Feriepenger er ikke fritatt for utleggstrekk. Har namsmannen nedlagt trekk i lønnen din, kan trekket også omfatte feriepengene, og for mange er juniutbetalingen den måneden det trekkes mest. Er trekket satt for høyt i forhold til det du faktisk trenger å leve av, kan du be om endring — se utleggstrekk i lønn.

Ferie du ikke har tatt ut

Ferie skal avvikles. Loven bygger på at du faktisk tar fri, og adgangen til å få ferie utbetalt i penger i stedet er snever. Feriedager du ikke rakk å ta ut, overføres som hovedregel til neste ferieår innenfor de rammene ferieloven og avtalen setter — og feriepengene følger med over.

Den vanligste misforståelsen er at man kan «selge» ferieuker til arbeidsgiveren mot ekstra lønn. Det kan man ikke uten videre, og der det skjer i praksis, er det ofte i strid med lovens system. Er du usikker på hva som gjelder på din arbeidsplass, spør tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet før du inngår en slik avtale.

Motsatt situasjon er like vanlig: du har rett til ferie, men ikke nok feriepenger til å dekke den. Da har du rett til å motsette deg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Det er en rettighet som er verdt å kjenne for den som er ny i jobb, har vært lenge sykmeldt eller kommer fra en periode uten inntekt.

Når du slutter i jobben

Slutter du, skal alle opptjente feriepenger utbetales i siste lønning. Det gjelder to beløp samtidig: feriepengene fra i fjor som du ennå ikke har fått, og feriepengene du har tjent opp i år fram til sluttdatoen. Det siste beløpet er det folk glemmer å kontrollere, og det er ofte det største.

Skattetrekket i et sluttoppgjør følger ikke nødvendigvis samme regel som juniutbetalingen, fordi feriepenger opptjent i inneværende år utbetales før ferieåret de hører til. Regn derfor med at det trekkes skatt av deler av beløpet, og bli ikke overrasket når summen på kontoen er lavere enn du regnet ut på kjøkkenbordet. Skatteetaten forklarer regelen på sine sider om lønn og feriepenger.

Gå gjennom sluttoppgjøret med kalkulator i hånd. Kontroller antall opptjeningsmåneder, at bonus og overtid er med i grunnlaget, og at prosentsatsen er den du har krav på. Feil oppdages sjelden av seg selv, og et krav på feriepenger er et pengekrav som foreldes etter den alminnelige fristen på 3 år etter foreldelsesloven § 2. Hvordan fristen løper og hva som avbryter den, står i artikkelen om når gjeld foreldes.

Går arbeidsgiveren konkurs før pengene er utbetalt, er feriepengekravet ditt dekket av den statlige lønnsgarantiordningen innenfor de rammene ordningen setter. Meld kravet til bostyreren så snart konkursen er åpnet — det er bostyreren, ikke NAV, som er første stopp.

Fire feil som går igjen i sluttoppgjøret

Disse er verdt å lete etter, i denne rekkefølgen:

  • Bonus og provisjon mangler i grunnlaget. Variable elementer ligger ofte i et annet system enn fastlønnen, og faller ut når noen regner manuelt.
  • Feil antall opptjeningsmåneder. Sluttdato midt i en måned håndteres ulikt i ulike lønnssystemer.
  • Feil prosentsats. Har du fylt år i løpet av året og fått rett til en ekstra ferieuke, følger ikke satsen alltid automatisk med.
  • Trekk for ferie du allerede har tatt ut. Har du tatt ferie tidlig i året og deretter sluttet, skal det korrigeres — men bare for de dagene som faktisk er avviklet.

Ta feilen skriftlig med lønnsavdelingen og sett en frist på fjorten dager. De aller fleste rettes i neste lønnskjøring. Blir kravet stående ubetalt, er neste steg forliksrådet, og da er det dokumentasjonen fra sluttoppgjøret du trenger.

Fire spørsmål lønnsavdelingen får hvert år

«Jeg begynte i januar — hvorfor får jeg ingenting?» Fordi opptjeningsåret er året før. Du får feriepenger første gang sommeren etter ditt første hele opptjeningsår. Har du feriepenger fra en tidligere arbeidsgiver, kom de i sluttoppgjøret derfra.

«Jeg gikk opp i stilling i høst — regnes det med?» Ja, men bare for det som faktisk ble utbetalt i opptjeningsåret. Grunnlaget følger utbetalingene, ikke den stillingsprosenten du hadde ved årsskiftet.

«Jeg var sykmeldt i fire måneder.» Feriepenger opptjenes av sykepengene arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, innenfor lovens rammer. Sykepenger fra NAV følger egne regler. Et langt sykefravær gir derfor som regel lavere feriepenger året etter, og det er verdt å planlegge for i god tid.

«Kan arbeidsgiveren betale feriepengene i månedlige rater?» Nei, ikke som en generell ordning. Utbetalingen skal skje i tilknytning til ferieavviklingen, og en løpende utbetaling gjennom året undergraver nettopp det ferieloven skal sikre — at du har penger den måneden du ikke jobber.

Feriepenger når du ikke har vanlig lønn

Er du permittert eller arbeidsledig, får du ikke feriepenger av dagpengene, men det finnes et eget ferietillegg for dem som har mottatt dagpenger over tid. Reglene for det står i artikkelen om dagpenger ved arbeidsledighet, og hva du ellers har krav på i en permitteringsperiode, er gjennomgått i artikkelen om permittering.

Er du frilanser, oppdragstaker eller selvstendig næringsdrivende, har du ingen rett til feriepenger i det hele tatt. Ferien må da finansieres av det du fakturerer, og det er en av de reelle kostnadene folk glemmer når de sammenligner en timepris med en månedslønn. Forskjellene mellom statusene er gjennomgått i artikkelen om frilanser, oppdragstaker eller ansatt.

Slik legger du feriepengene inn i budsjettet

Feriepengene er den eneste store, forutsigbare engangsinntekten de fleste har i året. Behandler du dem som ekstra penger, forsvinner de. Behandler du dem som det de er — lønn for tolv måneder som du får utbetalt på én gang — blir de det beste enkeltverktøyet du har til å rette opp en skjev økonomi.

Rekkefølgen er den samme som ellers: dyr forbruksgjeld først, deretter buffer, deretter ferien. Har du kredittkortgjeld til en tosifret rente, gir ingen ferieopplevelse deg samme avkastning som å gjøre den opp. Sett resten inn i budsjettkalkulatoren sammen med de faste utgiftene, og legg juniutbetalingen inn i årshjulet ditt ved siden av forsikringsforfall og feriereise. Vil du se hvordan selve juniutbetalingen håndteres på arbeidsgiversiden, har søstersiden vår en gjennomgang av junioppgjøret i praksis.

Én ting til, som koster mange penger hvert år: sjekk lønnsslippen for juni mot det du selv har regnet ut, samme uke som pengene kommer. Da har lønnsavdelingen fortsatt tallene framme, og en feil rettes med en e-post i stedet for et krav.

Ofte stilte spørsmål

Når kommer feriepengene?

De aller fleste får dem i juni, men datoen følger av arbeidsavtalen eller tariffavtalen, ikke av loven. Loven sier at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og at de senest skal utbetales én uke før ferien starter dersom du krever det. Slutter du i jobben, skal beløpet med i siste lønning.

Får jeg feriepenger av overtid og bonus?

Av overtid, ja — overtidsbetaling er arbeidsvederlag og inngår i grunnlaget. Bonus inngår når den er knyttet til din personlige arbeidsinnsats. Ren utbyttedeling som gis uavhengig av hva du har gjort, holdes utenfor. Utgiftsdekning som reise, kost og bilgodtgjørelse regnes aldri med, uansett hvor stort beløpet er.

Er feriepenger skattefrie?

Nei. Feriepenger er skattepliktig lønn på lik linje med all annen lønn. Grunnen til at juniutbetalingen ofte kommer uten trekk, er at trekktabellen er bygget slik at skatten fordeles på de øvrige månedene. Har du prosenttrekk i stedet for tabelltrekk, trekkes det skatt også av feriepengene.

Hva skjer med feriepengene når jeg slutter?

Alt du har opptjent skal utbetales i siste lønning: både fjorårets feriepenger du ikke har fått, og det du har tjent opp i år fram til sluttdatoen. Kontroller antall måneder, prosentsats og at overtid og bonus er med. Kravet er et pengekrav som foreldes etter tre år.

Får jeg feriepenger av sykepenger og dagpenger?

Av sykepengene arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager, ja, innenfor lovens rammer. Av dagpenger får du ikke feriepenger, men det finnes et eget ferietillegg for dem som har mottatt dagpenger over tid. Sykepenger fra NAV følger egne regler — sjekk nav.no for din situasjon.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.