Poeng, cashback og fordelsprogrammer

Regn om fordelen til kroner i året. Det er hele metoden, og den avslører de fleste tilbud på under fem minutter. Et poengprogram som høres generøst ut, ender som regel på noen hundre kroner i året for en vanlig husholdning — og det er før du trekker fra det kortet koster.

Fordelene er ikke svindel. De er markedsføringsbudsjett, betalt av det utstederen tjener på rente, årsavgift og transaksjonsinntekter. Regnestykket går opp for utstederen i gjennomsnitt over alle kundene. Om det går opp for deg, avhenger utelukkende av om du er i den gruppen som aldri betaler rente.

Regn fordelen om til kroner

Et eksempel. Sier du handler for 8 000 kroner i måneden på kortet og får 1 prosent tilbake, er det 80 kroner i måneden og 960 kroner i året. Det er et reelt beløp, men det er også taket — mange programmer har lavere sats på det meste og høy sats bare i utvalgte kategorier eller hos utvalgte kjeder.

Månedlig kortbruk	1 prosent tilbake	Per år
3 000 kr	30 kr	360 kr
8 000 kr	80 kr	960 kr
15 000 kr	150 kr	1 800 kr

Trekk fra årsavgiften, hvis kortet har en. Har kortet en årsavgift på 500 kroner og du får 960 kroner tilbake, er nettoen 460 kroner i året. Da vet du hva fordelen faktisk er verdt, og du kan sammenligne den med et kort uten årsavgift og uten cashback.

Vær oppmerksom på vilkår som gjør at satsen ikke gjelder alt: tak per måned, unntak for dagligvarer eller drivstoff, krav om et minste månedlig forbruk, eller en høy sats som bare gjelder de tre første månedene. Velkomsttilbud er et eget kapittel, og de er gjennomgått i artikkelen om velkomsttilbud og cashback.

Poeng er en valuta utstederen selv bestemmer verdien av

Cashback er enkelt: kroner er kroner. Poeng er noe annet. Verdien av et poeng bestemmes av den som gir det ut, og den kan endres. Programmet kan justere hvor mange poeng en flybillett koster, legge til utløpsdato, endre hvilke partnere som er med, eller avvikle hele ordningen med varsel.

Regn derfor alltid ut hva poengene er verdt i kroner i dag, og gå ut fra at verdien kan bli lavere i morgen. Regelen som følger av det, er å bruke poengene jevnlig i stedet for å samle dem opp til noe stort. Ubrukte poeng er en fordring på et selskap som selv skriver reglene.

Vær også oppmerksom på at poeng ofte er knyttet til et kort du må beholde. Sier du opp kortet, kan poengene falle bort. Det er en kostnad ved å bytte som ikke står i noen prisliste.

Forsikringene som følger kortet

Mange kort kommer med reisedekning, avbestillingsdekning eller utvidet garanti på varer. Dette kan være reelle fordeler, men tre forbehold gjelder nesten alltid:

• Betalingskravet. Dekningen forutsetter som regel at en bestemt andel av reisen er betalt med kortet. Betalte du med et annet kort, gjelder ikke dekningen.
• Omfanget. Kortdekning er ofte smalere enn en vanlig reiseforsikring, særlig når det gjelder sykdom, hjemtransport og verdisaker.
• Dobbeltdekning. Har du reiseforsikring fra før, betaler du kanskje for det samme to ganger. Det er ikke slik at to forsikringer gir dobbelt erstatning.

Gå gjennom hva du allerede har før du verdsetter kortdekningen — artikkelen om dobbeltforsikring viser hvordan du finner overlappene, og reiseforsikring og helsetrygdkort forklarer hva en full dekning faktisk inneholder.

Kundeklubber, rabattkoder og bonusprogrammer er ikke det samme

Tre ting blandes ofte sammen. Cashback fra kortet er en prosentandel av alt du handler for, uavhengig av hvor. Bonusprogrammer hos en kjede gir deg poeng du bare kan bruke hos den kjeden, og de forutsetter at du handler der du ellers kanskje ikke ville handlet. Rabattkoder og medlemspriser er en rabatt på et bestemt kjøp.

Bare den første er en ren fordel uten atferdskrav. De to andre er verdifulle når de treffer noe du skulle kjøpt uansett, og verdiløse eller negative når de flytter kjøpet ditt til et dyrere sted. Regel: sammenlign alltid totalprisen, ikke rabatten.

Vær også oppmerksom på at et bonusprogram med en kjede ofte innebærer at kjøpsdataene dine brukes til å tilpasse markedsføringen mot deg. Det er ikke i seg selv et problem, men det er en del av det du betaler med.

Den skjulte kostnaden: du bruker mer

Dette er den delen fordelsprogrammene sjelden nevner, og den delen som avgjør regnestykket for de fleste. Et program som belønner forbruk, er designet for å øke forbruket. Bruker du 500 kroner mer i måneden for å nå en bonusterskel, har du brukt 6 000 kroner i året for å få noen hundrelapper tilbake.

Mekanismen er godt dokumentert og har lite med selvdisiplin å gjøre — den handler om at et mål gjør et kjøp lettere å begrunne. Hvordan slike triggere virker, er tema i artikkelen om impulskjøp og forbrukspsykologi.

Regnestykket for hva en saldo faktisk koster over tid, står i artikkelen om at minstebeløpet er fella, og kredittkortkalkulatoren viser tallene for din egen saldo.

Velkomstbonusen og det som kommer etterpå

Velkomsttilbud er den delen av markedsføringen som ser mest generøs ut, og den er også den enkleste å regne på: det er et engangsbeløp. Spørsmålet er hva kortet koster deg i årene etter at bonusen er brukt opp.

Se særlig etter tre ting. Krever bonusen et minsteforbruk innen en frist? Er årsavgiften gratis bare det første året? Og er det en høyere rentesats eller et gebyr som slår inn etter en introduksjonsperiode? Et kort som er gunstig i tolv måneder og dyrt i de neste ti, er ikke et gunstig kort.

Merk også at hver kortsøknad innebærer en kredittvurdering. Mange søknader på kort tid er noe kredittvurderingen din merker, og det kan slå ut når du senere trenger et lån du faktisk bryr deg om.

Sammenlign to kort på samme mal

Sett tallene opp mot hverandre i stedet for å lese to markedsføringstekster. Eksempelet under bruker et forbruk på 8 000 kroner i måneden.

	Kort A	Kort B
Årsavgift	0 kr	500 kr
Fordel per år	0 kr	960 kr (1 prosent)
Netto fordel	0 kr	460 kr
Kostnad ved 20 000 kr saldo i tre måneder	rundt 1 100 kr	rundt 1 100 kr
Netto etter en slik periode	−1 100 kr	−640 kr

Tallene er et regneeksempel med 22 prosent nominell rente, ikke satser vi oppgir som gjeldende. Poenget er rekkefølgen på størrelsene: fordelene måles i hundrelapper i året, mens rentekostnaden måles i hundrelapper i måneden. Derfor er spørsmålet om du alltid gjør opp saldoen, viktigere enn alle andre spørsmål til sammen.

Fordeler du betaler for uten å bruke

Gå gjennom hva som faktisk er brukt de siste to årene. Lounge-tilgang som ble brukt én gang, en utvidet garanti du aldri påberopte deg, en avbestillingsdekning som overlapper med reiseforsikringen — alt dette er betalt for, enten gjennom årsavgiften eller gjennom en dårligere rente.

Det er ikke et argument mot fordelskort. Det er et argument for å regne på ditt eget bruk i stedet for på det bruksmønsteret markedsføringen forutsetter.

Slik vurderer du et tilbud på fem minutter

1. Regn ut fordelen i kroner per år ut fra det du faktisk handler for i dag — ikke det du kunne handlet for.
2. Trekk fra årsavgift og eventuelle andre faste gebyrer.
3. Sjekk om noe av dekningen du betaler for, allerede finnes i forsikringene dine.
4. Spør deg selv om programmet vil få deg til å bruke mer. Svarer du kanskje, er svaret ja.
5. Sjekk at du gjør opp hele saldoen hver måned. Gjør du ikke det, er fordelene uten betydning.

Gjør regnestykket på nytt hvert par år. Vilkårene endres, satsene justeres, og kortet som var gunstig da du skaffet det, er ikke nødvendigvis gunstig nå. Endringer i vilkår skal varsles, men varselet kommer ofte som et vedlegg i nettbanken som ingen leser.

Kommer du ut med et positivt tall og du alltid betaler i sin helhet, er et fordelskort en liten, reell gevinst. Kommer du ut med et negativt tall, eller er du usikker på om saldoen alltid gjøres opp, er et enkelt kort uten årsavgift et bedre utgangspunkt. Punktene du bør gå gjennom før du skaffer kort i det hele tatt, står i artikkelen om hva du bør vite før du skaffer et kredittkort, og hvordan den rentefrie perioden må brukes for at kortet skal være gratis, står i rentefri periode: slik fungerer den.