Formuesskatt forklart

Formuesskatt er skatt på det du eier minus det du skylder, målt 31. desember. Har du mindre enn bunnfradraget i nettoformue, betaler du ingenting. Har du mer, betaler du 1,0 prosent av det overskytende i 2026 — men bare av verdien slik skattereglene regner den, og den er for flere formuestyper langt lavere enn markedsverdien.

Det er verdsettelsen som gjør formuesskatten så ujevn. To personer med like mye penger kan ende opp med skatteregninger som skiller seg med titusener av kroner, avhengig av hva formuen består av.

Grunnlaget er nettoformuen, ikke det du eier

Du legger sammen verdien av alt du eier — bolig, hytte, bil, båt, bankinnskudd, aksjer og fond — og trekker fra all gjeld: boliglån, billån, studielån, forbrukslån og kredittkortgjeld. Det som står igjen, er nettoformuen. Har du en bolig verdt 4 millioner kroner og et lån på 3,5 millioner, er det ikke 4 millioner Skatteetaten regner formuesskatt av.

Tidspunktet er fast: stillbildet tas 31. desember i inntektsåret. Selger du aksjer 2. januar, endrer det ingenting for året som nettopp er avsluttet. Det er også derfor tallene i skattemeldingen kan virke rare — de beskriver én bestemt dag, ikke året du har levd.

Bunnfradraget er per person

I 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kroner for enslige. Ektefeller lignes under ett for formue og har til sammen 3 800 000 kroner i bunnfradrag. Dette er den enkeltmisforståelsen som går igjen oftest: et ektepar mister ikke det ene bunnfradraget fordi de er gift. De har to.

Samboere lignes hver for seg. Da gjelder bunnfradraget hver av dere, men formuen må føres på den som faktisk eier den. Står hele bankinnskuddet på den ene, hjelper det ikke at dere deler økonomi ellers.

Satsene i 2026

Formuesskatten er delt i en kommunal og en statlig del. Til sammen utgjør de 1,0 prosent, og 1,1 prosent for den delen av formuen som overstiger 21,5 millioner kroner.

Nettoformue	Til kommunen	Til staten	Samlet
Opp til 1 900 000 kr	–	–	0 %
1 900 000–21 500 000 kr	0,35 %	0,65 %	1,0 %
Over 21 500 000 kr	0,35 %	0,75 %	1,1 %

Den kommunale satsen på 0,35 prosent er en maksimalsats fastsatt i Stortingets skattevedtak for 2026. Trinnet på 1,1 prosent gjelder bare den delen av formuen som ligger over 21,5 millioner kroner, ikke hele formuen.

Verdsettelsesrabattene avgjør hva formuen er verdt på papiret

Her ligger forklaringen på det meste. Ulike eiendeler settes til ulik andel av markedsverdien før skatten regnes ut. Selve rabattsatsene er uendret fra 2025 til 2026, men knekkpunktet for primærbolig er hevet fra 10 til 14 millioner kroner med virkning fra og med inntektsåret 2026.

Det du eier	Verdsettes til	Rabatt
Primærbolig, verdi opp til 14 mill. kr	25 % av beregnet markedsverdi	75 %
Primærbolig, delen over 14 mill. kr	70 %	30 %
Sekundærbolig	100 %	ingen
Aksjer og aksjefond	80 %	20 %
Næringseiendom	80 %	20 %
Driftsmidler i næring	70 %	30 %
Bankinnskudd, obligasjoner, kontanter	100 %	ingen

Primærboligen er den du selv bor i. Alt annet du eier av bolig — utleieleiligheten, leiligheten du kjøpte til barna, arveboligen du ikke har solgt — er sekundærbolig og verdsettes til full markedsverdi.

Gjelden din kuttes tilsvarende

Rabattene kommer med en motvekt. Gjeld som knytter seg til eiendeler med verdsettelsesrabatt, reduseres forholdsmessig i beregningen. Eier du aksjer som verdsettes til 80 prosent, får du heller ikke trekke fra hele gjelden som hører til dem — 20 prosent av den faller bort. Uten denne regelen kunne du lånefinansiert rabatterte eiendeler og fått negativ formue på papiret uten å ha blitt fattigere.

Derfor betaler to like formuende helt ulikt

Ta to enslige personer som begge har 8 millioner kroner og ingen gjeld.

Den første eier en primærbolig verdt 8 millioner. Formuesverdien settes til 25 prosent, altså 2 millioner kroner. Etter bunnfradraget på 1 900 000 kroner er det 100 000 kroner igjen å skatte av. Regningen blir 1 000 kroner i 2026.

Den andre har 8 millioner stående på sparekonto. Bankinnskudd verdsettes til 100 prosent. Etter bunnfradraget står det igjen 6 100 000 kroner, og formuesskatten blir 61 000 kroner. Samme formue, seksti ganger så høy skatt.

Regnestykket er ikke et argument for å kjøpe størst mulig bolig. Det er en forklaring på hvorfor formuesskatten din kan endre seg dramatisk uten at du har blitt rikere — for eksempel når du selger boligen og pengene står på konto ved årsskiftet.

Boligverdien kan settes ned

Formuesverdien på boligen din er ikke en takst. Skatteetaten beregner den maskinelt ut fra boligtype, areal, byggeår og beliggenhet, kombinert med prisstatistikk. Modellen bommer i begge retninger, særlig på boliger som skiller seg fra nabolaget.

Mener du at den beregnede markedsverdien er for høy, kan du kreve å få den satt ned ved å dokumentere hva boligen faktisk er verdt — for eksempel med takst eller en verdivurdering fra megler. Vilkårene og grensene for når nedsettelse gis, ligger hos Skatteetaten. Endringen gjør du i skattemeldingen.

Et fullt regnestykke

Ta en enslig kvinne som eier en bolig hun bor i med beregnet markedsverdi på 6 millioner kroner, en utleieleilighet verdt 3 millioner, aksjefond for 1 million og 400 000 kroner i banken. Samlet gjeld er 2,5 millioner kroner.

Post	Markedsverdi	Verdsettes til	Formuesverdi
Primærbolig	6 000 000 kr	25 %	1 500 000 kr
Utleieleilighet (sekundærbolig)	3 000 000 kr	100 %	3 000 000 kr
Aksjefond	1 000 000 kr	80 %	800 000 kr
Bankinnskudd	400 000 kr	100 %	400 000 kr
Sum formuesverdi	10 400 000 kr		5 700 000 kr
Gjeld			−2 500 000 kr
Nettoformue			3 200 000 kr
Bunnfradrag 2026			−1 900 000 kr
Grunnlag			1 300 000 kr

Formuesskatten blir 1,0 prosent av 1 300 000 kroner, altså 13 000 kroner i 2026. Legg merke til at hun eier 10,4 millioner kroner brutto, men bare skatter av 1,3 millioner. Hadde hun vært gift og paret hatt de samme verdiene til sammen, ville det doble bunnfradraget på 3 800 000 kroner gjort skatten null.

Regnestykket er forenklet på ett punkt: gjelden som knytter seg til aksjefondet og utleieleiligheten skal justeres forholdsmessig etter verdsettelsesrabatten, slik at det reelle grunnlaget blir noe høyere. Skatteetaten gjør den beregningen automatisk i skattemeldingen.

Dette glemmer folk å føre opp

Norske banker, meglere og fondsforvaltere rapporterer beholdningene dine inn automatisk, og for de fleste stemmer tallene. Det som ikke kommer ferdig utfylt, er blant annet kryptovaluta, konti og verdipapirer i utenlandske banker og på utenlandske plattformer, kontanter av betydning, og verdier i utenlandsk eiendom. Alt dette er formue som skal med, og opplysningsplikten er din.

Motsatt vei er det verdt å kontrollere at gjelden faktisk står der. Studielån i Lånekassen, billån og kredittkortgjeld rapporteres normalt inn, men en gjeldspost som mangler, koster deg direkte i formuesskatt.

Formuesskatt er ikke eiendomsskatt

De to blandes stadig, og de har ingenting med hverandre å gjøre. Formuesskatt er en statlig og kommunal skatt på samlet nettoformue, og den beregnes av Skatteetaten i skatteoppgjøret ditt. Eiendomsskatt er en kommunal skatt på selve eiendommen, som den enkelte kommunen selv velger om den vil skrive ut. Den kommer i egen faktura fra kommunen, ofte sammen med de kommunale avgiftene.

Du kan derfor betale eiendomsskatt uten å betale formuesskatt, og motsatt. Gjeld reduserer formuesskatten, men har ingen betydning for eiendomsskatten — den beregnes av eiendommens verdi uansett hvor mye du skylder på den.

Klage og retting

Oppdager du en feil etter at skatteoppgjøret har kommet, har du seks ukers klagefrist regnet fra datoen på skatteoppgjøret. Er feilen din egen — du glemte en gjeldspost eller førte opp feil boligverdi — kan du selv endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger i opptil tre år etter leveringsfristen, uten å måtte klage. Skatteetaten på sin side har normalt fem år på seg til å ta opp en fastsetting til endring.

Det er verdt å bruke fristene. En for høyt satt boligverdi som ikke rettes, gjentar seg år etter år.

Dette endret seg fra 2025 til 2026

Bunnfradraget gikk opp fra 1 760 000 til 1 900 000 kroner per person. Fordelingen mellom kommune og stat ble lagt om — i 2025 var den kommunale satsen 0,525 prosent og den statlige 0,475 prosent, i 2026 er den 0,35 og 0,65 prosent — men samlet sats er den samme, 1,0 prosent. Innslagspunktet for det høyeste trinnet gikk opp fra 20,7 til 21,5 millioner kroner. Rabattsatsene er uendret, men knekkpunktet for verdsettelsen av primærbolig ble hevet fra 10 til 14 millioner kroner fra og med inntektsåret 2026 — for inntektsåret 2025 gjelder fortsatt 10 millioner.

Slik henger formuesskatten sammen med resten

Formuesskatten kommer i tillegg til skatten på inntekten formuen gir. Renter og gevinster beskattes for seg — se hvordan sparing og investering beskattes. Har du aksjene på en aksjesparekonto, er de fortsatt med i formuen din, men med aksjerabatten på 20 prosent.

Arv teller også med. Arvet formue inngår i grunnlaget fra og med det året du overtar den, selv om selve arven ikke er skattepliktig inntekt — det står mer om det i artikkelen om arv og gaver. Og eier du en utleiebolig, bør du kjenne både formuesverdien og de løpende kostnadene ved å eie før du regner på om den lønner seg.

Er du i tvil om hva som skal føres hvor, er det Skatteetaten som fastsetter formuen. Du har klagerett på skatteoppgjøret innen seks uker fra oppgjørsdatoen.