Restskatt: slik unngår du baksmell
Restskatt er ikke en straff, men et etterslep. Her er hvorfor den oppstår, hva den koster i renter, og hva du gjør hvis du ikke klarer å betale.
Publisert 12. august 2026 · Sist oppdatert 12. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Restskatt betyr at det er trukket for lite skatt gjennom inntektsåret. Skatteetaten har ikke tatt mer enn du skyldte — den har fått mindre enn den skulle ha, og henter inn differansen i etterkant. Beløpet er det samme uansett; spørsmålet er bare om du betalte det underveis eller etterpå.
Hvorfor restskatt oppstår
Skattekortet bygger på et anslag som ble laget i desember året før. Anslaget bommer når noe endrer seg og du ikke melder fra. De vanligste årsakene er:
- Høyere inntekt enn ventet. Lønnsøkning, ny jobb, bonus, mye overtid eller en ekstrajobb. De siste kronene i inntekten er de hardest beskattede, så et lite avvik i inntekt kan gi et stort avvik i skatt.
- Lavere renteutgifter. Har du betalt ned lån, refinansiert til lavere rente eller solgt bolig, faller rentefradraget bort — men trekkprosenten din regner fortsatt med det.
- Flere utbetalere. Hovedarbeidsgiver bruker tabelltrekk, biarbeidsgivere og NAV bruker prosenttrekk. Ingen av dem ser hele bildet.
- Inntekt ingen trekker skatt av: utleie ut over de skattefrie beløpene, gevinst på aksjer eller fond, salg av eiendom.
- Fradrag som forsvant. Barnet ble for gammelt for foreldrefradrag, du sluttet i fagforeningen, eller du kjøpte bolig og mistet BSU-fradraget.
Sjekker du skattekortet i januar og igjen i august, fanger du opp det meste av dette.
Et regnestykke
Si at skattekortet ditt for 2026 er laget for en lønn på 600 000 kroner, men at du får ny stilling i mars og ender på 660 000. De ekstra 60 000 kronene ligger i sin helhet over innslagspunktet for trinn 2 i trinnskatten, som er 318 300 kroner i 2026.
Av de siste 60 000 kronene skal du betale 22 prosent skatt på alminnelig inntekt, 7,6 prosent trygdeavgift og 4,0 prosent trinnskatt — til sammen 33,6 prosent, altså 20 160 kroner. Trekket ditt er beregnet for 600 000, så ingenting av dette er trukket underveis. Det er restskatten din.
Poenget er at avviket i skatt er mye større enn folk regner med, fordi ekstrainntekten beskattes med marginalsatsen og ikke med gjennomsnittssatsen. Trekkprosenten på 600 000 kroner er 24,0 i 2026. Skatten på de neste kronene er 33,6 prosent.
Slik ser du det komme
Du trenger ikke vente til skattemeldingen. Ta lønnsslippen for august, se på hvor mye som er trukket i skatt hittil i år, og sammenlign med hva du kommer til å skylde ut fra den lønnen du faktisk får. Kalkulatoren for lønn etter skatt gir deg årsbeløpet. Ligger det trukne beløpet an til å bli lavere enn årsskatten, har du en restskatt i vente — og fortsatt fire måneder på å hente den inn ved å endre skattekortet.
Rentetillegget — og hvordan du slipper det
Restskatt er ikke rentefri. Skatteetaten legger til en rente fordi du i praksis har hatt et lån fra staten fra midt i inntektsåret til forfall. For skatteoppgjøret for 2025 er satsen 3,12 prosent, og renten regnes fra 1. juli i inntektsåret fram til forfall for første faktura.
Med en restskatt på 30 000 kroner utgjør 3,12 prosent 936 kroner for et helt år. Beløpet er ikke katastrofalt, men det er lett å slippe unna.
Slik unngår du rentetillegget: betal tilleggsforskudd innen 31. mai året etter inntektsåret. Det er en frivillig innbetaling du gjør selv, med KID-nummer du finner på skatteetaten.no. Betaler du inn like mye som du regner med å få i restskatt, blir det ingen rente. Fristen er absolutt: en innbetaling 1. juni hjelper ikke.
Du trenger ikke vite det eksakte beløpet på forhånd. Skattemeldingen gir deg en foreløpig beregning når du har lagt inn tallene dine, og den beregningen er som regel god nok. Betaler du inn for mye, får du overskuddet tilbake i skatteoppgjøret.
Tilleggsforskudd er særlig verdt å kjenne til for deg som hvert år har inntekt ingen trekker skatt av: leieinntekter, oppdrag, gevinst ved salg av aksjer eller bolig. Der er restskatt regelen og ikke unntaket, og en innbetaling i mai koster deg ingenting annet enn at pengene kommer ut av kontoen noen måneder tidligere enn de ellers ville gjort.
Når restskatten forfaller
Ingen kan kreve at du betaler restskatten samme dag som skatteoppgjøret kommer. Forfallsdatoene er faste:
| Situasjon | Forfall |
|---|---|
| Skatteoppgjør i juni eller tidligere | 20. august og 24. september |
| Skatteoppgjør i august eller senere | 3 uker etter oppgjøret (første termin) og 8 uker etter oppgjøret (andre termin) |
Restskatt på 1 000 kroner eller mer deles i to like fakturaer. Er beløpet under 1 000 kroner, kommer det i én faktura. Restskatt under 100 kroner kreves ikke inn i det hele tatt.
Fakturaene kommer med KID, og du kan betale hele beløpet på én gang hvis du vil. Å betale første termin tidligere enn 20. august gir deg ingen fordel, men det gir deg heller ingen ulempe — det viktige er at pengene er der når forfallet kommer.
Skatteoppgjørene sendes ut puljevis fra våren og fram til høsten, og alle skal ha fått sitt innen 1. desember. Får du oppgjøret sent, får du altså også senere forfall — det er ingen fordel, bare en forskyvning. Mer om selve utbetalingen står i arkivartikkelen når kommer skattepengene.
Hvis du ikke klarer å betale
Ta kontakt med Skatteetaten før forfall. Det er mulig å få en betalingsavtale, og terskelen for å få den er lavere når du henvender deg selv i tide enn når kravet allerede er sendt til innkreving. Du må regne med å dokumentere økonomien din, og du må regne med at avtalen forutsetter at du betaler så mye du faktisk kan hver måned.
Renter løper i avtaleperioden. En betalingsavtale gjør beløpet håndterbart, den gjør det ikke billigere.
Vær forberedt på å svare på tre ting: hva du har i inntekt, hva du har i faste utgifter, og hvorfor du ikke kan betale nå. Har du et budsjett klart, går samtalen enklere — budsjettkalkulatoren gir deg tallene på et kvarter. Ikke lov mer enn du kan holde. En avtale som ryker, gjør neste henvendelse vanskeligere.
Å låne penger for å betale restskatten er som regel en dårlig idé. Renten på et forbrukslån er mangedoblet i forhold til rentene ved en betalingsavtale, og du bytter et krav du kan forhandle om, mot et krav du ikke kan forhandle om.
Klarer du ikke å betjene en avtale heller, er problemet sannsynligvis større enn skatten. Kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver er gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39. Begge steder får du hjelp til å sette opp en samlet oversikt, ikke bare til å håndtere ett krav.
Hvis restskatten ikke betales
Skatt er et statlig krav, og staten trenger ikke gå veien om forliksrådet for å inndrive det. Innkrevingen skjer etter innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026 og erstattet de tidligere reglene i skattebetalingsloven. Innkrevingsmyndigheten kan blant annet motregne kravet i penger du har til gode fra staten, og legge ned utleggstrekk i lønn eller ytelser etter innkrevingsloven kapittel 7.
Ved utleggstrekk skal du beholde nok til livsopphold og boutgifter. Satsene for livsopphold ble sist justert 1. juli 2026 og er blant annet 11 388 kroner per måned for en enslig skyldner, med tillegg for barn. Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen.
Merk: «kemneren» finnes ikke lenger. Skatteoppkreverfunksjonen ble overført fra kommunene til Skatteetaten 1. november 2020. Får du en henvendelse fra «kemneren i kommunen» om skattekrav, er det grunn til å være skeptisk.
Et utleggstrekk følger deg til kravet er betalt, og arbeidsgiveren din får beskjed om å holde tilbake beløpet før lønnen utbetales. Det er den praktiske grunnen til at det lønner seg å ta kontakt før forfall: en frivillig avtale du styrer selv, er nesten alltid mildere enn et trekk noen andre fastsetter. Reglene om utleggstrekk står i innkrevingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven, og vi har skrevet om hvordan namsmannen regner dem ut.
Ubetalt skatt kan også bli en betalingsanmerkning, og det er en dyr ting å pådra seg for et krav du kunne fått en avtale på. Er dette bare ett av flere krav du ikke får betjent, hører hele situasjonen hjemme i seksjonen om inkasso og gjeld — og særlig i rådene ved påbegynnende gjeldsproblemer.
Slik slipper du det neste år
Restskatt er nesten alltid et varsel om at skattekortet ditt er utdatert. Har du fått restskatt to år på rad, er anslaget systematisk for lavt, og det retter seg ikke selv.
Gå inn og endre skattekortet med den inntekten du faktisk har. Sett samtidig av restskattbeløpet på en egen konto gjennom året hvis du vet at du har inntekt ingen trekker skatt av — utleie, oppdrag, gevinster. En bufferkonto som dekker en forventet restskatt er den billigste forsikringen som finnes mot august-panikk.
Ofte stilte spørsmål
Når forfaller restskatten?
Fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, forfaller restskatten 20. august og 24. september. Fikk du oppgjøret i august eller senere, forfaller første termin 3 uker etter oppgjøret og andre termin 8 uker etter. Restskatt på 1 000 kroner eller mer deles i to like fakturaer.
Hvordan slipper jeg rentetillegg på restskatten?
Betal tilleggsforskudd innen 31. mai året etter inntektsåret. Det er en frivillig innbetaling du gjør selv med KID fra skatteetaten.no. Betaler du inn minst det du får i restskatt, blir det ingen rente. For skatteoppgjøret for 2025 er rentesatsen 3,12 prosent, regnet fra 1. juli i inntektsåret.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å betale restskatten?
Ta kontakt med Skatteetaten før forfall og be om en betalingsavtale. Terskelen er lavere når du henvender deg selv i tide. Renter løper i avtaleperioden. Er skatten bare ett av flere krav du ikke klarer, er kommunens gjeldsrådgiver gratis, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39.
Hvor liten restskatt slipper jeg å betale?
Restskatt under 100 kroner kreves ikke inn i det hele tatt. Er beløpet mellom 100 og 1 000 kroner, kommer det i én faktura. Fra 1 000 kroner og oppover deles beløpet i to like store fakturaer med hver sin forfallsdato, normalt 20. august og 24. september. Du kan betale alt på én gang hvis du vil.
Hvem krever inn skatt som ikke blir betalt?
Skatteetaten. Skatteoppkreverfunksjonen ble flyttet fra kommunene til Skatteetaten 1. november 2020, så «kemneren» finnes ikke lenger. Innkrevingen skjer etter innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026. Kravet kan motregnes i penger du har til gode fra staten, og det kan legges ned utleggstrekk i lønnen din etter lovens kapittel 7.
Kilder
- Skatteetaten: Restskatt, forfall og tilleggsforskudd
- Innkrevingsloven kapittel 6 og 7, Lovdata
- Forskrift 24.06.2026 nr. 1259 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk, Lovdata
- Skatteetaten: Skatteoppgjøret
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.