Skattekortet: slik fungerer det

Skattekortet er beskjeden Skatteetaten gir arbeidsgiveren din om hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen. Det er ikke et vedtak om hva du skal betale i skatt. Det er et forskudd, bygget på et anslag over hva du kommer til å tjene i 2026. Treffer anslaget, går skatteoppgjøret omtrent i null. Bommer det nedover, får du restskatt.

Én ting bør sitte før vi går videre: skattekortet avgjør ikke hvor mye skatt du skal betale. Det avgjør bare når du betaler den. Et for høyt trekk gir deg penger tilbake året etter, et for lavt trekk gir deg en regning. Selve skatten er den samme.

Du får ikke skattekortet i posten lenger, og du trenger ikke levere noe til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiveren henter kortet elektronisk fra Skatteetaten, som regel i desember for året etter, og på nytt hver gang du endrer det. Det du får, er en skattetrekksmelding som viser hvilke tall Skatteetaten har lagt til grunn: forventet lønn, forventede renteutgifter, forventede fradrag.

Tabelltrekk og prosenttrekk

Skattekortet inneholder to trekkopplysninger samtidig: en tabell og en prosent. Hovedarbeidsgiveren din bruker tabellen. Alle andre som utbetaler penger til deg, bruker prosenten.

Tabelltrekk

Tabelltrekket er en trekktabell som tar hensyn til at du har personfradrag og minstefradrag, og at disse fordeler seg jevnt over året. Tabellen trekker lite av de første kronene i en måned og mer av de siste. Har du omtrent samme lønn hver måned fra én arbeidsgiver, treffer tabelltrekket godt. Har du en måned med lite arbeid, trekker tabellen automatisk mindre — noe en fast prosent ikke gjør.

Tabellen har et nummer, for eksempel 7100. Nummeret sier hvor mye fradrag som er innbakt. Jo høyere tabellnummer, jo større fradrag er det tatt hensyn til, og jo lavere blir trekket.

Prosenttrekk

Prosenttrekket er én fast prosent som trekkes av hver krone, uavhengig av hvor mye eller lite du får utbetalt den måneden. Det er dette som brukes hos biarbeidsgivere, av NAV når du har en ytelse ved siden av lønn, og av alle andre som ikke er registrert som hovedarbeidsgiver.

Prosenttrekk passer også for deg som har svært ujevn inntekt gjennom året, eller som har flere inntektskilder som til sammen skyver deg opp i trinnskatten. Da kan du be om å ha prosenttrekk også hos hovedarbeidsgiver. Ulempen er at prosenten ikke justerer seg selv: tjener du plutselig mye mer, blir trekket for lavt, og tjener du mindre, blir det for høyt.

Slik regnes trekkprosenten din ut

Trekkprosenten er ikke en sats noen har funnet på. Den er summen av tre skatter delt på bruttolønnen din. Det er nyttig å forstå regnestykket, fordi det forklarer hvorfor en lønnsøkning gir mindre i lommeboken enn du håpet.

Skatten på lønn består av tre deler i 2026:

• Skatt på alminnelig inntekt: 22 prosent i 2026. Denne beregnes etter at fradragene er trukket fra.
• Trygdeavgift: 7,6 prosent av lønnen i 2026. Den beregnes av bruttolønnen, uten fradrag. Tjener du under 99 650 kroner i 2026, betaler du ingen trygdeavgift.
• Trinnskatt, som beregnes av personinntekten din — for en lønnstaker er det bruttolønnen — i fem trinn. Heller ikke her gis det fradrag.

Trinnskatten for 2026 ser slik ut:

Trinn	Gjelder inntekt over	Sats
Trinn 1	226 100 kroner	1,7 prosent
Trinn 2	318 300 kroner	4,0 prosent
Trinn 3	725 050 kroner	13,7 prosent
Trinn 4	980 100 kroner	16,8 prosent
Trinn 5	1 467 200 kroner	17,8 prosent

Satsen gjelder bare den delen av inntekten som ligger over innslagspunktet. Tjener du 400 000 kroner, betaler du 4,0 prosent av de kronene som ligger over 318 300 — ikke 4,0 prosent av hele lønnen.

Regnestykket fra brutto til netto

Ta en lønn på 600 000 kroner i 2026, uten andre fradrag enn de automatiske.

Først trekkes minstefradraget. Det er 46 prosent av lønnen i 2026, men maksimalt 95 700 kroner. Med 600 000 i lønn slår taket inn, så fradraget blir 95 700 kroner. Deretter trekkes personfradraget på 114 540 kroner. Alminnelig inntekt blir da 600 000 minus 95 700 minus 114 540, altså 389 760 kroner. Skatten på dette er 22 prosent, som blir 85 747 kroner.

Trygdeavgiften er 7,6 prosent av hele bruttolønnen: 45 600 kroner. Trinnskatten blir 1,7 prosent av inntekten mellom 226 100 og 318 300 kroner, pluss 4,0 prosent av inntekten mellom 318 300 og 600 000 kroner. Det gir 12 835 kroner.

Til sammen 144 183 kroner. Det tilsvarer en trekkprosent på 24,0, og du sitter igjen med 455 817 kroner.

Bruttolønn 2026	Samlet skatt	Trekkprosent	Igjen etter skatt
350 000 kroner	60 183 kroner	17,2	289 817 kroner
600 000 kroner	144 183 kroner	24,0	455 817 kroner
900 000 kroner	261 953 kroner	29,1	638 047 kroner

Tabellen forutsetter lønnsinntekt uten andre fradrag enn minstefradrag og personfradrag, og uten gjeldsrenter. Har du boliglån, blir trekkprosenten lavere. Vil du regne på dine egne tall, kan du bruke kalkulatoren for lønn etter skatt.

Legg merke til hvordan prosenten stiger med inntekten. Det er dette som gjør at en lønnsøkning beskattes hardere enn resten av lønnen din. Går du fra 600 000 til 620 000 kroner, betaler du 22 prosent, 7,6 prosent og 4,0 prosent av de siste 20 000 kronene — 33,6 prosent til sammen. Du sitter igjen med 13 280 kroner av økningen. Det er fortsatt penger, men det er ikke 20 000. Den høyeste marginalskatten på lønn i 2026 er 47,4 prosent. Påstanden om at nordmenn betaler «over 50 prosent» i skatt på topplønn stemmer ikke; tallet 53,9 prosent inkluderer arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiveren betaler.

Hva står på skattetrekksmeldingen

Skattetrekksmeldingen er dokumentet som forklarer hvorfor trekkprosenten din er som den er. Den finner du på skatteetaten.no, og den er verdt fem minutter i januar.

Øverst står trekkgrunnlaget: den forventede inntekten Skatteetaten har lagt til grunn. Under står fradragene som er bakt inn — minstefradrag, personfradrag, forventede renteutgifter og eventuelle fradrag du selv har meldt inn. Nederst står resultatet: tabellnummer og trekkprosent.

Det er tallene i midten som er verdt oppmerksomhet. En forventet renteutgift på 90 000 kroner betyr at kortet ditt forutsetter at du har et lån av en viss størrelse hele året. Har du innfridd det lånet i januar, er trekket ditt for lavt med rundt 20 000 kroner allerede før året har begynt.

Trekket gjelder ikke bare kontantlønn. Naturalytelser du skatter av — fri bil, fri telefon, forsikringer arbeidsgiveren betaler for deg — inngår i trekkgrunnlaget, og verdien av dem trekkes det skatt av gjennom lønnen. Får du fri bil midt i året, endrer det trekkgrunnlaget uten at lønnen din endres. Gaver fra arbeidsgiveren er derimot skattefrie inntil 5 000 kroner samlet i året i 2026 så lenge gaven er noe annet enn penger, og ved rund fødselsdag gjelder en egen grense på 4 000 kroner. Det som er skattefritt, holdes utenfor trekkgrunnlaget; beløp ut over grensen er skattepliktig lønn.

Når skattekortet ikke er nok: forskuddsskatt

Skattekortet virker bare der noen faktisk trekker skatt for deg. Har du inntekt som ingen holder tilbake skatt av, finnes det en egen ordning: forskuddsskatt.

Dette gjelder typisk deg som har enkeltpersonforetak, betydelige leieinntekter eller renteinntekter fra utlandet. Skatteetaten skriver ut forskuddsskatt i terminer gjennom året, og du betaler dem selv. Har du slik inntekt i tillegg til vanlig lønn, kan du velge: enten legge inntekten inn i skattekortet slik at trekkprosenten på lønnen dekker den, eller be om forskuddsskatt. Det første er enklest når beløpene er små, det andre er ryddigere når inntekten er stor eller svinger mye. Se skatt for frilansere og småbedrifter.

Skattekort i tiltakssonen

Bor du i tiltakssonen — Finnmark og Nord-Troms — er satsen på alminnelig inntekt 18,5 prosent i 2026 i stedet for 22 prosent, og du får et særskilt fradrag på 45 000 kroner. Begge deler er lagt inn i skattekortet automatisk når folkeregistrert adresse er riktig.

Flytter du inn i eller ut av sonen midt i året, er dette blant det Skatteetaten ikke fanger opp umiddelbart. Sjekk trekkprosenten etter en flytting.

Frikort

Frikort er skattekortet for deg som tjener lite. Grensen er 100 000 kroner i 2026. Tjener du under dette i løpet av året, trekkes det ingen skatt.

Frikortet er ikke automatisk for alle. Ungdom får det som regel uten å be om det første gang de begynner å tjene penger, men blir du stående med et vanlig skattekort, må du bestille frikort selv. Arbeidsgiveren henter det på samme måte som et vanlig skattekort.

Passerer du grensen i løpet av året, må du bytte til vanlig skattekort. Da beregnes skatten av hele årsinntekten, ikke bare av kronene over 100 000. Har du allerede fått utbetalt penger uten trekk, må den skatten hentes inn i resten av året — eller så kommer den som restskatt.

Biarbeidsgiver og skattekort nummer to

Du har bare ett skattekort, uansett hvor mange jobber du har. Det finnes ikke et «skattekort nummer to». Det som finnes, er to måter å bruke det samme kortet på: hovedarbeidsgiveren bruker tabellen, biarbeidsgiveren bruker prosenten.

Dette er en av de vanligste kildene til restskatt. Tabelltrekket hos hovedarbeidsgiver er beregnet ut fra at du bare har den ene lønnen. Prosenttrekket hos biarbeidsgiver er beregnet ut fra det Skatteetaten trodde du kom til å tjene der. Blir ekstrajobben større enn ventet, dyttes samlet inntekt opp i et høyere trinn, og ingen av de to trekkene fanger det opp.

Har du to inntekter som til sammen er vesentlig større enn det Skatteetaten har lagt til grunn, bør du endre skattekortet og legge inn den samlede inntekten.

Hvis arbeidsgiveren ikke har skattekortet ditt

Arbeidsgivere som ikke har opplysninger fra det siste beregnede skattekortet ditt, skal trekke 50 prosent av lønnen, jf. skattebetalingsloven § 5-5 første ledd. Det er langt høyere enn den trekkprosenten de fleste faktisk har, og hensikten er at staten ikke skal komme i baksete når opplysningene mangler. Satsen på 50 prosent gjelder ikke alt: for pensjoner, livrenter og andre trekkpliktige trygdeytelser og stønader er trekket 30 prosent etter samme bestemmelse. Skatteetaten beskriver reglene på sine sider om forskuddstrekk.

Pengene er ikke tapt. Alt som er trukket for mye, kommer tilbake i skatteoppgjøret. Men du har lånt staten pengene rentefritt i mellomtiden, og det merkes på en lønnsslipp. Skjer dette, er det oftest fordi du er ny i jobben og arbeidsgiveren ikke har hentet kortet ennå, eller fordi fødselsnummeret er registrert feil. Ta det opp med lønningskontoret med en gang, ikke i neste måned.

Trekkfrie måneder

Trekket fordeles ikke jevnt over tolv måneder. I desember trekkes det bare halv skatt, og feriepengene som utbetales i juni er som hovedregel trekkfrie. Dette er ingen rabatt: skatten for de trekkfrie månedene er lagt inn i trekket resten av året. Det er en fordeling, ikke en gave. Halv skatt i desember forklarer mekanismen i detalj.

Hvorfor for lavt trekk gir restskatt

Skattekortet bygger på et anslag, og anslaget er som regel fjorårets tall justert opp. Får du høyere lønn enn anslått, blir det for lite trukket. Det samme skjer hvis renteutgiftene dine faller — for eksempel fordi du har betalt ned lån, eller fordi et rentefradrag Skatteetaten regnet med, ikke lenger finnes.

Størrelsen på sprekken kan bli overraskende stor, nettopp fordi det er de siste kronene i inntekten som beskattes hardest. Tjener du 60 000 kroner mer enn skattekortet forutsetter, og den ekstra inntekten ligger i trinn 2, mangler det rundt 20 000 kroner i trekk. Det er en restskatt du skal betale over to fakturaer på ettersommeren.

Motsatt vei er heller ikke gratis. Trekker du mer enn nødvendig for å «tvangsspare», gir du staten et rentefritt lån i opptil halvannet år. Det er en dårlig sparekonto.

Ett kort er verdt å nevne til slutt: skattekortet har ikke noe med fradragene dine å gjøre i den forstand at du mister dem hvis du ikke legger dem inn. Fradrag du har krav på, får du uansett i skatteoppgjøret. Legger du dem inn i skattekortet, får du dem bare tidligere — som lavere trekk gjennom året i stedet for penger tilbake året etter.