Kundeklubber og bonusprogrammer: verdt det?

Et bonusprogram er en rabatt du får senere, i en form leverandøren bestemmer, mot at du forteller dem hva du kjøper. Ingen av de tre delene er skjult, og ingen av dem er ulovlige. De er bare sjelden regnet på.

Begynn med regnestykket, for det gjør resten av diskusjonen enklere.

Regn bonusen om til prosent

Handler husstanden for 5 000 kroner i måneden i en kjede, og programmet gir 1 prosent tilbake, er bonusen 50 kroner i måneden — 600 kroner i året. Det er reelle penger, og de er verdt å ta med seg.

Sett så det tallet ved siden av et annet: hvis kjeden er 2 prosent dyrere enn alternativet du ellers ville handlet i, taper du 1 200 kroner i året på 60 000 kroner i årshandel. Netto er du 600 kroner i minus, med bonuspoeng på kontoen.

Årlig handel	Bonus ved 1 %	Merkostnad ved 2 % høyere prisnivå	Netto
30 000 kr	300 kr	600 kr	−300 kr
60 000 kr	600 kr	1 200 kr	−600 kr
90 000 kr	900 kr	1 800 kr	−900 kr

Konklusjonen er ikke at bonusprogrammer er dårlige. Den er at bonusen aldri kan bære et høyere prisnivå. Meld deg inn i programmet der du allerede handler, og la aldri programmet avgjøre hvor du handler. Din egen prismåling av femten faste varer, beskrevet i slik handler du billigst, gir deg tallet du trenger for å vite om kjeden faktisk er dyrere.

Bonusen er ikke penger før den er brukt

Les vilkårene for hva bonusen faktisk er. De vanligste begrensningene:

• Utløpsdato. Poeng som ikke brukes innen en frist, forsvinner. Det er den vanligste måten bonus går tapt på.
• Begrenset til samme kjede. Rabatten kan bare tas ut der du opptjente den, og ofte bare på utvalgte varer.
• Terskel for uttak. Bonusen må nå et minstebeløp før den kan brukes, og under terskelen er den verdt null.
• Intern valuta. Poeng med egen vekslingskurs som leverandøren kan endre. En bonus i kroner er alltid mer verdt enn en bonus i poeng.

Sjekk saldoen din én gang i året, og bruk opp det som nærmer seg utløp. Legg det på samme dag som du går gjennom de øvrige faste avtalene, beskrevet i de faste utgiftene folk glemmer.

Det du betaler med: opplysningene om deg

Et kundeprogram er først og fremst et system for å samle inn hva du kjøper, når, hvor og hvor ofte. Den informasjonen brukes til å prise, sortere og målrette tilbud mot deg. Det er ikke en skjult kostnad, men det er en kostnad, og du har rettigheter knyttet til den.

Personvernforordningen, som gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven, gir deg blant annet:

• Rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg, og til å få kopi av dem (artikkel 15).
• Rett til sletting når opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet, eller når du trekker tilbake samtykket (artikkel 17).
• Rett til dataportabilitet — å få opplysningene i et strukturert format (artikkel 20).
• Rett til å protestere mot behandling for direkte markedsføring, når som helst og uten begrunnelse (artikkel 21 nr. 2).

I tillegg gjelder markedsføringsloven. Etter § 15 er det forbudt å rette markedsføringshenvendelser til deg ved elektroniske kommunikasjonsmetoder — e-post og SMS — uten at du har gitt forutgående samtykke. Mot telefonmarkedsføring og adressert reklame kan du reservere deg i Reservasjonsregisteret, som forvaltes av Brønnøysundregistrene, jf. markedsføringsloven §§ 12 og 13.

Be om innsyn én gang. Det er gratis, det tar fem minutter å sende, og listen over hva som faktisk er registrert er mer opplysende enn noe personvernvarsel du kan lese.

Kjøpepresset programmene er bygget for å skape

Her tar vi standpunkt: et bonusprogram som får deg til å handle mer enn du ellers ville gjort, har allerede tjent inn kostnaden sin for kjeden. Det er ikke en bivirkning, det er hensikten.

Fire mekanismer går igjen:

• Terskler og nivåer. «Du mangler 200 kroner til neste nivå» er en oppfordring til å kjøpe noe du ikke trengte, for å oppnå en fordel som er mindre verdt enn de 200 kronene.
• Tidsbegrensede poeng. Utløpsdato på bonus skaper en frist som utløser et kjøp, ikke et uttak.
• Personlige tilbud på det du allerede kjøper. Et «tilbud» på varen du kjøper hver uke uansett, er ingen besparelse for deg — det er en bekreftelse på at systemet vet hva du handler.
• Kuponger som krever et minstekjøp. «50 kroner avslag ved kjøp over 500» er en rabatt på 10 prosent for den som skulle handlet for 500, og en merutgift for alle andre.

Motgrepet er enkelt og krever ingen viljestyrke: slå av push-varsler og markedsførings-e-post fra programmene, og handle etter listen din. Metoden står i handleliste og ukesmeny.

Når programmet er en avtale, ikke et kort

Noen programmer koster penger: medlemsavgift, «premiumnivå» med månedspris, eller et abonnement som gir høyere bonus. Da er det ikke lenger et kundekort, men en avtale som skal regnes på som alle andre.

Bruddpunktet er enkelt: årlig medlemsavgift delt på bonusprosenten gir hvor mye du må handle for i året før programmet går i null. Koster medlemskapet 400 kroner og gir 2 prosent, må du handle for 20 000 kroner bare for å komme i balanse. Handler du for mindre, betaler du for å få rabatt.

Slike avtaler fornyes dessuten automatisk, og de har samme fellene som andre løpende abonnementer — se abonnementsfeller og bindingstid og abonnementsryddingen.

Bonus knyttet til kredittkort

Poeng, cashback og fordelsprogrammer på kredittkort er en egen sak, fordi kortet også er en kredittavtale. Hovedregelen er kort: en bonus på én til to prosent er ingenting mot en effektiv rente i tjuetallet, og et kort som ikke gjøres opp i sin helhet hver måned, koster mer enn all bonus det kan gi. Detaljene står i poeng, cashback og fordelsprogrammer.

«Tjen penger på dine egne kjøp» — mekanismen du bør kjenne

Noen systemer selges som bonusprogrammer, men er bygget slik at inntekten din avhenger av hvor mange du verver, ikke av hva som faktisk selges. Det er en annen type ordning enn et vanlig kundekort, og den er regulert.

Etter lotteriloven § 16 er det forbudt å opprette, drive, delta i eller utbre pyramidespill og lignende systemer. Forbudet omfatter pyramidelignende omsetningssystemer der det ytes vederlag for å få mulighet til inntekt som hovedsakelig skyldes at andre verves inn, og ikke salg eller forbruk av varer og tjenester. Tilsynet føres av Lotteritilsynet, og vedtak kan påklages til Lotterinemnda.

Vi anbefaler ingen navngitte programmer, verken de vanlige kundeklubbene eller de som markedsføres som inntektsmuligheter. Beslektede mønstre i markedsføringen av «inntekt hjemmefra» er gjennomgått i tjen penger hjemmefra: slik skiller du ekte fra svindel.

Slik bruker du programmene uten å bli styrt av dem

1. Meld deg inn der du allerede handler, ikke der bonusen er høyest.
2. Slå av push-varsler og markedsførings-e-post. Du beholder bonusen; du mister bare oppfordringene.
3. Reserver deg mot telefonmarkedsføring og adressert reklame i Reservasjonsregisteret.
4. Sjekk bonussaldoen én gang i året og bruk opp det som nærmer seg utløp.
5. Be om innsyn i hva som er registrert om deg, én gang, slik at du vet hva du faktisk betaler med.
6. Ikke la et program avgjøre hvor du handler. Prisnivået avgjør det. Bonusen er finpuss.

Ta punkt to i kveld — det tar tre minutter per program, og det fjerner mesteparten av kjøpepresset uten at du gir slipp på noe du faktisk får.