Kildeskatt på pensjon til utlandet

Kildeskatten på pensjon er 15 prosent av bruttoytelsen. Satsen står i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2026 § 3-5: «Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.» Skatten beregnes av bruttopensjonen — uten minstefradrag, uten personfradrag og uten skattefradraget for pensjonsinntekt.

Det er to måter å komme unna 15-prosentsatsen på. Enten begrenser skatteavtalen mellom Norge og landet du bor i Norges rett til å skattlegge pensjonen, eller så oppfyller du vilkårene i skatteloven § 6-71 for å bli skattlagt omtrent som en person bosatt i Norge. Begge krever at du gjør noe selv. Ingen av dem skjer automatisk.

Hjemmelen: skatteloven § 2-3 fjerde ledd

Når det skattemessige bostedet ditt i Norge har opphørt, er du ikke lenger globalskattepliktig hit. Norge beholder likevel retten til å skattlegge enkelte inntekter med norsk kilde, og pensjon er en av dem. Bestemmelsen sier at «person som ikke har skatteplikt etter § 2-1, plikter å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger».

Legg merke til at uføretrygd og uføreytelser står uttrykkelig i lovteksten. Kildeskatten er ikke en pensjonistregel — den treffer uføretrygdede på nøyaktig samme måte, og for mange er det den mest kostbare overraskelsen ved å flytte ut. Hvilke ytelser som ellers omfattes, følger av tre alternativer i samme ledd:

• Utbetalinger fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning.
• Utbetalinger på grunnlag av en forpliktelse som påhviler noen hjemmehørende i Norge, når mottakeren har opptjent pensjonspoeng eller pensjonsbeholdning i folketrygden.
• Utbetalinger som oppfyller en forpliktelse bygget på tilskudd det er gitt fradrag for etter skatteloven §§ 6-46, 6-47 og 6-72 — altså typiske tjenestepensjons- og pensjonsspareordninger i privat sektor.

Skatteplikten henger altså på hvor pensjonen kommer fra, ikke på hvor du bor. At bostedet ditt er flyttet til Spania eller Thailand, endrer ikke at pengene har norsk opphav. Dette er den samme logikken som ligger under hele den begrensede skatteplikten til Norge.

Hva 15 prosent av brutto faktisk betyr

Brutto er det viktige ordet. En pensjon på 300 000 kroner i året gir 45 000 kroner i kildeskatt — 3 750 kroner i måneden — uansett hvilke fradrag du ville hatt som bosatt i Norge.

Til sammenligning: en pensjonist bosatt i Norge med samme pensjon får minstefradrag i pensjonsinntekt på 40 prosent, begrenset til 75 400 kroner i 2026, og personfradrag på 114 540 kroner. Alminnelig inntekt blir da 110 060 kroner, og skatten av den 22 prosent, altså 24 213 kroner. Trinnskatten legger til 1 256 kroner, siden bare beløpet over innslagspunktet på 226 100 kroner treffes av trinn 1 på 1,7 prosent. I tillegg kommer trygdeavgift på 5,1 prosent for den som er medlem i folketrygden, og for alderspensjonister trekkes skattefradraget for pensjonsinntekt fra til slutt — inntil 39 100 kroner i 2026, nedtrappet med 19,1 prosent av pensjonsinntekt over 294 200 kroner.

Poenget er ikke det eksakte tallet i din sak, men strukturen: den flate satsen på brutto slår hardest ut for dem med moderate pensjoner, fordi de er de som taper mest på å miste fradragene. En pensjon på 180 000 kroner gir 27 000 kroner i kildeskatt, mens den samme pensjonen i Norge ville gitt lite eller ingen skatt i det hele tatt.

Vei nummer én: skatteavtalen med bostedslandet

Norge har skatteavtaler med de fleste land nordmenn flytter til. Avtalene fordeler beskatningsretten mellom Norge og bostedslandet, og hvordan pensjon behandles, varierer fra avtale til avtale. Noen avtaler gir Norge full rett til å skattlegge pensjon med norsk kilde, andre gir retten til bostedslandet, og enkelte skiller mellom offentlig og privat pensjon. Det finnes ingen felles regel du kan lese deg til på generelt grunnlag — du må lese avtalen med akkurat det landet du flytter til.

Skal du få nedsatt eller fjernet kildeskatten etter en skatteavtale, må du dokumentere at du er skattemessig bosatt i det andre landet. Det gjøres med en bostedsbekreftelse fra skattemyndigheten der. Uten den dokumentasjonen trekker Norge 15 prosent, helt uavhengig av hva avtalen sier. Dette er den vanligste årsaken til at folk betaler kildeskatt de egentlig ikke skulle betalt.

Er du bosatt i to land samtidig etter landenes egne regler, er det tie-breaker-reglene i avtalens artikkel 4 som avgjør hvor du hører hjemme — se hvordan dobbelt bosted avgjøres. Metoden for å unngå at samme inntekt skattlegges to ganger, står også i avtalen, og forskjellen mellom kreditmetoden og unntaksmetoden avgjør hva du faktisk sitter igjen med.

Vei nummer to: EØS-regelen i skatteloven § 6-71

Bor du i et annet EØS-land, kan du ha rett til å kreve fradrag som om du var skattepliktig til Norge for all inntekt. Lovteksten lyder:

«Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.»

To vilkår altså: bosted i en annen EØS-stat, og at hele eller tilnærmet hele inntekten din skattlegges i Norge. Får du fradrag etter § 6-71, gjelder de ordinære satsene for trinnskatt, fellesskatt og kommunal skatt i stedet for 15-prosentsatsen.

Her er det ett punkt det er verdt å være presis om, fordi nesten alle omtaler det feil. Loven sier «hele eller tilnærmet hele». Den nevner ingen prosentsats. 90-prosentgrensen som går igjen overalt, er Skatteetatens praksis — etaten skriver på sine egne sider at minst 90 prosent av samlet inntekt må være skattepliktig til Norge. Det er en operasjonalisering av lovens skjønnsmessige uttrykk, ikke en lovregel. Skatteetaten opplyser også at retten kan inntre dersom inntekten i bostedslandet er så lav at personfradragene der ikke kan utnyttes.

Forskjellen har praktisk betydning: kommer du i nærheten av grensen, er det et spørsmål om anvendelse av et lovkriterium, og det er noe du kan legge fram for Skatteetaten og eventuelt klage på. Vi anbefaler ikke at du regner deg selv fram til et svar her — det er Skatteetaten som fastsetter skatten, og en skriftlig henvendelse med tallene dine koster deg ingenting.

Slik kreves skatten inn

Kildeskatten kreves inn gjennom skattekort eller frikort som utstedes for hvert enkelt år. Det er du som må sørge for at Skatteetaten har riktige opplysninger om bosted, inntekt og hvilken skatteavtale som gjelder. Endrer du bostedsland, må du melde fra på nytt, og et fritak gitt for ett år følger ikke automatisk med til neste.

Utbetaleren — NAV, pensjonskassen eller livselskapet — trekker det skattekortet sier. Er kortet feil, blir trekket feil, og pengene må søkes tilbake i ettertid. Frister for å søke om nedsatt kildeskatt og for å kreve tilbake for mye trukket skatt står på skatteetaten.no; ta kontakt der i god tid før første utbetaling går ut av landet.

Har du bare kildeskattepliktig pensjon og ingen annen norsk inntekt, er skatten som hovedregel endelig oppgjort ved trekket. Har du derimot norsk bolig, virksomhet eller styrehonorar i tillegg, har du fortsatt leveringsplikt for skattemelding som utflyttet.

Trygdeavgift er ikke det samme som skatt

Kildeskatten på 15 prosent er en skatt. Trygdeavgiften er noe annet: den følger medlemskapet ditt i folketrygden, ikke skatteplikten. De to spørsmålene besvares av hvert sitt regelverk og kan gi svar som peker i hver sin retning. Du kan ha mistet trygdemedlemskapet lenge før det skattemessige bostedet opphører, og motsatt.

Dette er den samme forvirringen vi går gjennom i artikkelen om de tre reglene folk blander sammen. Skal du vite hva du sitter igjen med etter flyttingen, må du regne på skatten, medlemskapet og ytelsen hver for seg. Oversikten over trygd når du flytter til utlandet tar den andre halvdelen, og selve utbetalingen behandles i artikkelen om alderspensjon utbetalt til utlandet.

For uføretrygdede er regnestykket strammere enn for alderspensjonister, blant annet fordi skattefradraget for pensjonsinntekt ikke gjelder uføretrygd. Søstersiden vår uføretrygd.com har regnestykker for netto uføretrygd som viser hvor mye av bruttobeløpet som faktisk blir igjen. Reglene for selve ytelsen ved flytting står i artikkelen om uføretrygd når du bor i utlandet.

Når pensjonen kommer fra flere hold

De fleste som har jobbet et helt yrkesliv i Norge, har pensjon fra minst to steder: alderspensjon fra folketrygden og en tjenestepensjon fra en eller flere arbeidsgivere. Hver utbetaler trekker etter sitt eget skattekort, og kildeskatten beregnes av hver enkelt utbetaling. Har du i tillegg en individuell pensjonsavtale eller en livrente, kommer den på toppen igjen.

Det gjør at feil forplanter seg lett. Får den ene utbetaleren beskjed om nedsatt trekk etter skatteavtalen mens den andre ikke gjør det, ser du det først på kontoutskriften. Sjekk derfor hver enkelt utbetaling det første året, ikke bare summen. En pensjonsutbetaling som plutselig blir 15 prosent lavere enn de andre, er som regel et skattekort som ikke er oppdatert.

Flytter du hjem igjen, snus dette. Da blir du skattemessig bosatt her på nytt, og pensjonen skattlegges etter de ordinære reglene fra det tidspunktet bostedet inntrer. Vilkårene for at bostedet i det hele tatt opphørte, står i artikkelen om hvordan skatteplikten til Norge opphører — og de er strengere enn de fleste tror.

Det du bør gjøre før første utbetaling

Skaff bostedsbekreftelse fra skattemyndigheten i det nye landet så snart du har fått den, og send den til Skatteetaten sammen med opplysninger om hvilke norske ytelser du mottar. Les skatteavtalen med landet du flytter til — den ligger i traktatsamlingen på Lovdata — og finn artikkelen om pensjon. Er du på vei til et EØS-land og har lite eller ingen inntekt i det nye landet, be Skatteetaten vurdere § 6-71 for deg.

Og regn på nettobeløpet før du bestemmer deg, ikke etter. 15 prosent av brutto er ikke mye i prosent, men det er et fast tap hver måned i mange år, og for en moderat pensjon er det ofte langt mer enn du ville betalt om du ble boende. Hva skatten blir mens du fortsatt er bosatt her, står i artikkelen om skatt på trygd og pensjon.