Alderspensjon utbetalt til utlandet

Alderspensjon fra folketrygden kan utbetales til en konto i utlandet, og de fleste som flytter ut beholder det meste av pensjonen. Men ikke alt følger med. Det du har tjent opp — inntektspensjon eller tilleggspensjon — er ditt uansett hvor du bor. Minsteytelsene er noe helt annet: de henger på medlemskap i folketrygden eller på hvor mange år du har bodd i Norge, og det er der en utflytting kan koste deg penger hver måned resten av livet.

Skatten på pensjonen er en egen sak med egne regler, og vi har skrevet om kildeskatt på pensjon til utlandet for seg. Denne artikkelen handler om selve retten til pensjonen, ikke om hva Skatteetaten trekker av den.

Hovedregelen: medlemskap — eller minst 20 års botid

Utgangspunktet står i folketrygdloven § 19-3 første ledd: «Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.» Leser du bare den setningen, virker det som om pensjonen stopper den dagen medlemskapet gjør det. Det gjør den ikke, og forklaringen står i neste ledd.

Andre ledd sier: «Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid.» Har du mindre enn 20 års botid og ikke er medlem, ytes det tilleggspensjon og grunnpensjon «etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter». For årskullene født i 1963 og senere gjelder det samme prinsippet i § 20-10 femte ledd: «Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid.»

Tjue år er altså tallet som avgjør. Har du bodd og arbeidet i Norge et helt yrkesliv, er du langt over grensen, og utflyttingen rører ikke minsteytelsen. Har du kommet til Norge i voksen alder, eller vært lenge ute før, kan de samme tjue årene være det som skiller en levelig pensjon fra en tynn en.

Del av alderspensjonen	Følger den deg ut av landet?
Inntektspensjon (kapittel 20) og tilleggspensjon (kapittel 19)	Ja. Dette er opptjent rett og utbetales uansett bosted
Grunnpensjon	Ja hvis du er medlem eller har minst 20 års botid. Ellers beregnes den etter antall poengår
Minste pensjonsnivå (§ 19-8) og garantipensjon (§ 20-10)	Krever medlemskap eller minst 20 års trygdetid, og minst fem års trygdetid uansett
Tillegg som bygger på reglene om unge uføre	Nei. Beholdes bare så lenge du er medlem, jf. § 19-3 fjerde ledd

Minsteytelsene avkortes etter trygdetid

Selv når du har rett til minste pensjonsnivå eller garantipensjon, er det ikke sikkert du får full sats. Folketrygdloven § 19-8 første ledd er tydelig: «Det er et vilkår for rett til minste pensjonsnivå at vedkommende har minst fem års trygdetid. Fullt minste pensjonsnivå ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir minste pensjonsnivå tilsvarende mindre.» § 20-10 andre ledd sier det samme om garantipensjonen: fem år som minimum, førti år for full sats.

Regnestykket er rett fram. Garantipensjon med ordinær sats er 234 765 kroner i året fra 1. mai 2026, og høy sats er 253 787 kroner. Har du 28 års trygdetid, får du 28/40 av satsen: 234 765 × 0,7 = 164 336 kroner i året. De tolv årene som mangler, koster deg altså rundt 70 000 kroner årlig, eller nærmere 5 900 kroner i måneden.

For dem som er født før 1963 heter det minste pensjonsnivå, og satsene fra 1. mai 2026 er 209 531 kroner (lav sats), 242 509 kroner (ordinær sats) og 255 191 kroner (høy sats). Hvilken sats som gjelder, avhenger blant annet av sivilstand og av ektefellens inntekt. Vi har gått gjennom hele mekanikken i artikkelen om minste pensjonsnivå og supplerende stønad.

Merk kombinasjonen som virkelig svir: mindre enn 20 års botid og ikke lenger medlem. Da sier § 19-3 tredje ledd at «minste pensjonsnivå etter § 19-8 og pensjonstillegg etter § 19-9 beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter» — og grunnpensjonen beregnes i det tilfellet etter antall poengår. I praksis faller minsteytelsen bort som gulv, og du sitter igjen med det du faktisk har tjent opp.

Leveattesten som kommer i april

NAV har ingen dødsfallsmelding å hente fra myndighetene i Thailand eller Filippinene. Derfor sender de ut leveattest én gang i året til pensjonister som bor i utlandet. Brevet kommer vanligvis i begynnelsen av april, og fristen for å sende det tilbake er to måneder fra utsendelsesdatoen. For 2026 er fristen 7. juni.

Det er ikke alle utflyttede som får kravet. Hvem som må levere, avhenger av alder og bostedsland:

• Over 67 år: Thailand, Filippinene, Vietnam, Singapore, Indonesia, Malaysia, Kambodsja, Laos, Myanmar, Marokko, Pakistan og India
• Over 80 år: Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og USA
• Over 85 år: Spania
• Over 87 år: Canada, Australia og Chile

Attesten skal signeres av deg selv, og i tillegg må enten to myndige vitner eller en offentlig myndighet på hjemstedet ditt bekrefte at du lever. To naboer holder altså, så lenge de er myndige og signerer. Bor du et sted der posten er upålitelig, er dette den ene datoen i året det er verdt å sette i kalenderen.

Hva skjer hvis du ikke svarer

NAV stopper ikke utbetalingen samme dag fristen går ut. Du får først en påminnelse med ny frist. Svarer du heller ikke da, blir utbetalingen stanset. Pensjonen er ikke tapt — den gjenopptas når du dokumenterer at du lever — men i mellomtiden kommer det ingen penger, og saksbehandlingen tar tid. Er du avhengig av pensjonen til husleien, kan et par måneder uten utbetaling bli dyrt i seg selv.

Har du fullmektig eller pårørende i Norge som håndterer posten din, er det ikke nok: leveattesten skal bekreftes der du faktisk oppholder deg. Det er hele poenget med den.

Utbetaling til utenlandsk konto

Du kan få pensjonen utbetalt til en norsk konto eller til en konto i utlandet. Velger du utenlandsk konto, må du oppgi IBAN og BIC/SWIFT til NAV, og det påløper gebyr per utbetaling — både fra den norske siden og ofte fra mottakerbanken. Satsene endres, og de skal du hente hos NAV selv i stedet for å stole på en tredjepart. Mange velger derfor å beholde en norsk konto og flytte pengene selv, men da må banken faktisk la deg beholde kundeforholdet. Det er ikke gitt, og vi har skrevet om hva som kreves i artikkelen om norsk bankkonto når du bor i utlandet.

Valutakursen NAV bruker, avgjør hva du faktisk får i lokal valuta. Er pensjonen din hele inntekten, er du eksponert for kronekursen på en måte du ikke var mens du bodde i Norge. Det er ikke en risiko du kan sikre deg mot i praksis, men det er en risiko du bør ha tenkt gjennom før du binder deg til en fast husleie i en annen valuta.

Tjenestepensjon og AFP er ikke det samme som folketrygd

Reglene over gjelder alderspensjonen fra folketrygden. Tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren din og eventuell AFP er egne ordninger med egne vedtekter, og de påvirkes ikke av folketrygdlovens botidskrav. Utbetalingen fortsetter, men du må selv melde adresse- og kontoendring til hver enkelt pensjonsleverandør. Det er en av de tingene som glipper oftest ved utflytting, rett og slett fordi ingen sender deg en samlet oversikt.

Én ting er likevel verdt å vite for deg som flytter innen EØS. Ikke alle pensjoner regnes som pensjon etter trygdeforordningen, og det er den vurderingen som avgjør om du får dokument S1 og dermed helsedekning i bostedslandet på norsk regning. Pensjon fra folketrygden teller, og det gjør også Statens pensjonskasse, Pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere. Fellesordningen for tariffestet pensjon og avtalefestet pensjon faller i utgangspunktet utenfor. Privat AFP teller likevel så lenge du samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden — settes uttaket til null kroner, er forutsetningen ikke lenger oppfylt.

Har du planlagt å utsette uttaket av folketrygdpensjonen noen år mens du lever av tjenestepensjon i Spania, er dette altså et poeng å regne på før du bestemmer deg. Det er ikke et argument for eller mot utsatt uttak i seg selv, men det er en konsekvens de færreste har fått med seg.

Meldeplikt og omregning

Endres medlemskapet ditt, skal pensjonen regnes om. Både § 19-3 femte ledd og § 20-10 sjuende ledd sier det med samme ord: «Ved endring i medlemskap som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes.» Det betyr at du plikter å melde fra til NAV når du flytter ut, når du flytter tilbake, og når oppholdet ute varer lenger enn planlagt.

Lar du være, blir det ikke billigere — det blir dyrere. Har du fått for mye utbetalt fordi NAV trodde du fortsatt var medlem, kan beløpet kreves tilbake. Og et tilbakebetalingskrav som samler seg opp over flere år, er en tung sak å komme ut av. Hvordan medlemskapet faktisk opphører, står i artikkelen om når du mister medlemskapet i folketrygden.

Flytter du innenfor EØS, er bildet et annet enn utenfor. Norge forblir som hovedregel ansvarlig for helsetjenestene dine så lenge Norge betaler pensjonen, og Helfo utsteder dokument S1 til bostedslandet. Utenfor EØS finnes ingen slik ordning, og eneste vei tilbake til norsk trygdedekning er frivillig medlemskap etter folketrygdloven § 2-8. Forskjellen er stor nok til at den fortjener sin egen gjennomgang — se artikkelen om EØS eller ikke EØS.

Tre ting å gjøre før du flytter

1. Be NAV om en beregning av trygdetiden din. Det er ikke det samme som antall år i arbeid. Er du i nærheten av 20 år, eller i nærheten av 40, avgjør noen få år hva pensjonen blir resten av livet.
2. Finn ut om ytelsen din inneholder minsteytelse eller ung ufør-elementer. Står det bare et månedsbeløp på vedtaket, ser du det ikke. Spør NAV om en spesifisert oppstilling.
3. Avklar hvordan pensjonen skal utbetales før du sier opp bankforbindelsen i Norge, ikke etterpå.

Får du et vedtak du mener er feil — for eksempel om trygdetid eller om at minsteytelsen faller bort — er klagefristen seks uker etter folketrygdloven § 21-12, og klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket. Gangen i det står i artikkelen om hvordan du klager på vedtak fra NAV. Selve beregningen av alderspensjonen, uavhengig av utflytting, har vi tatt for oss i alderspensjon: slik beregnes den.