Når barn arver — forvaltning av midlene

Et barn arver på nøyaktig samme måte som en voksen livsarving. Forskjellen ligger i hva som skjer etter at arven er fordelt: barnet kan ikke selv råde over midlene, vergen kan ikke gjøre som han eller hun vil, og over en bestemt beløpsgrense overtar statsforvalteren forvaltningen. Oversikten over selve oppgjøret finner du i artikkelen om arv og arveoppgjør. Her handler det om barnets del.

Den vanligste situasjonen er også den vanskeligste: en av foreldrene dør, og den gjenlevende skal representere både seg selv og barna i det samme boet. Da oppstår det et habilitetsproblem som må løses før noe annet.

Vergen kan være inhabil — og da oppnevnes setteverge

Vergemålsloven § 34 sier at vergen er inhabil «når vergen eller noen som står vergen nær har en interesse i saken som strider mot interessene til den som er under vergemål». Er vergen inhabil, skal statsforvalteren oppnevne en setteverge etter § 27.

I et dødsbo der både gjenlevende ektefelle og barna er arvinger, står interessene mot hverandre nettopp ved fordelingen. Gjenlevende kan ikke både forhandle på egne vegne og passe barnets interesser i den samme forhandlingen. Setteverge er derfor regelen, ikke unntaket, i slike bo.

Loven har én uttrykkelig ventil: «En far eller mor kan som verge for eget barn ivareta barnets interesser overfor andre av sine barn.» Skal søsknene dele seg imellom, trengs det altså ikke setteverge bare fordi forelderen er verge for flere av dem.

Gjeldsansvaret når arvingene er mindreårige

Ved privat skifte må normalt minst én myndig arving påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser overfor retten, jf. arveloven § 116 første ledd. Den som påtar seg ansvaret, hefter fullt ut — også for gjeld ingen visste om.

Er ingen av arvingene myndige, gjelder en annen regel. Arveloven § 116 tredje ledd sier at boet da kan skiftes privat uten at noen påtar seg gjeldsansvaret, og arvingene svarer bare inntil verdien av sin arv. Barn kan altså ikke arve gjeld ut over det de faktisk mottar. Vergen kan heller ikke påta seg gjeldsansvar på barnets vegne. Hva dette betyr for voksne arvinger, står i artikkelen om privat eller offentlig skifte.

Disposisjonene som krever statsforvalterens samtykke

Vergen kan ikke ta alle valg i skiftet alene. Vergemålsloven kapittel 6 krever statsforvalterens samtykke til flere av dem som typisk dukker opp i et arveoppgjør:

• Avkall på arv og avslag på gave — vergemålsloven § 42, med mindre verdien er ubetydelig. En verge kan altså ikke gi avkall på barnets arv for å forenkle oppgjøret.
• Uskifte og skifte — vergen kan begjære uskifte eller kreve skifte av uskifteformuen bare med samtykke, jf. § 41 tredje ledd.
• Fast eiendom — å erverve eller avhende fast eiendom eller rettighet i fast eiendom, pantsette den eller leie den bort, krever samtykke etter § 39. Det samme gjelder andel eller aksje i boligselskap.
• Arvet næringsvirksomhet — å delta i virksomheten eller overta aksjer i et selskap som dannes for å fortsette den, krever samtykke etter § 43.

I tillegg er kausjon utelukket: den som er under vergemål, kan ikke pådras kausjonsansvar, og eiendelene kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld, jf. vergemålsloven § 40 tredje ledd. Statsforvalteren kan bare gjøre unntak ved særlige grunner. Skal en arvet bolig belånes for at gjenlevende skal kunne bli boende, må det derfor avklares med statsforvalteren først — og barnets andel kan ikke uten videre brukes som sikkerhet for gjenlevendes lån.

Arver barnet en andel i en hytte sammen med søsken og onkler, er det altså ikke fritt fram å selge seg ut. Se arv av hytte og generasjonsskifte for hvordan slike sameier pleier å utvikle seg.

Beløpsgrensen: 2 G av grunnbeløpet per 1. januar

Hovedregelen i vergemålsloven § 48 er at finansielle eiendeler eid av personer under vergemål forvaltes av statsforvalteren. Finansielle eiendeler er «penger, bankinnskudd, andre pengekrav, andeler i selskap med begrenset ansvar, livspoliser og finansielle instrumenter» — fast eiendom og løsøre faller utenfor.

Under grensen forvalter vergen, jf. vergemålsloven § 49 første ledd. Over grensen plikter statsforvalteren å ta midlene til forvaltning, men kan i særlige tilfeller la være — og kan motsatt ta midler under grensen til forvaltning. Midlene plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank, jf. § 51, og den sentrale vergemålsmyndigheten forhandler vilkårene.

Statsforvalteren kan omgjøre andre finansielle eiendeler til kontanter etter § 50, men eiendeler av særlig karakter eller med særlig tilknytning bør ikke selges med mindre det er nødvendig ut fra eierens behov. Vergen og om mulig barnet skal høres først. Aksjeposten bestefar bygde opp gjennom førti år, er et typisk eksempel på noe som kan bli stående.

Meldeplikten — og hvem som melder

Vergen skal melde fra så snart barnets formue overstiger grensen, jf. vergemålsforskriften § 27. Ved erstatningsoppgjør går meldingen den andre veien: forsikringsselskap, pensjonsforetak, staten eller kommunen skal uoppfordret melde fra før utbetaling til en mindreårig, jf. § 29. I tillegg melder skattemyndighetene innen 1. juni hvert år om barn med finansielle eiendeler over grensen.

Hvordan midlene kan brukes underveis

Arven er barnets, men den er ikke låst inne til attenårsdagen uten videre. Vergemålsloven § 37 sier at vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål med vedkommendes egne inntekter. Renter og annen løpende avkastning kan altså gå til barnets utgifter. Bruk av selve kapitalen krever statsforvalterens samtykke.

I praksis gis samtykke til utgifter som klart er i barnets interesse: behandling, nødvendig utstyr, utdanning, i noen tilfeller bidrag til bolig når barnet nærmer seg voksen alder. Løpende forbruk i husholdningen er ikke barnets utgift, og et avslag her er ikke uttrykk for mistillit til vergen — det er ordningens hele poeng. Får du avslag og mener det er galt, kan vedtaket påklages, og klagen sendes gjennom statsforvalteren.

Arv, barnepensjon og forsikring er tre forskjellige ting

Når en forelder dør, kommer det gjerne penger fra flere hold samtidig, og de behandles ulikt. Arven er barnets andel av dødsboet og følger arveloven. Barnepensjon fra folketrygden er en løpende ytelse til barnet som NAV fatter vedtak om, og den utbetales månedlig — den fyller ikke opp en formue som utløser statsforvalterens forvaltning på samme måte som et engangsbeløp gjør.

En livsforsikring med barnet som begunstiget er noe helt tredje: utbetalingen går utenom dødsboet og rett til barnet. Da slår vergemålsforskriften § 29 inn, og forsikringsselskapet skal melde fra til statsforvalteren før pengene utbetales. Familier blir jevnlig overrasket over at forsikringssummen ikke lander på en konto foreldrene kan bruke. Se hva slike dekninger faktisk omfatter i artikkelen om livsforsikring og gjeldsforsikring.

Konsekvensen er at et barn kan ha lite tilgjengelige penger og likevel stå oppført med en betydelig formue. Det er ikke en feil i systemet — det er skillet mellom å eie og å kunne bruke, og det gjelder til barnet fyller 18.

Arvelateren kan bestemme forvaltningen selv

Vergemålsloven § 95 slår fast at loven ikke begrenser «en givers eller arvelaters adgang til ved gave eller testament å bestemme at gave eller arv som tilfaller en person med verge, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte».

Det gir besteforeldre og foreldre et reelt styringsverktøy. I testamentet kan man bestemme at arven til et barnebarn skal forvaltes av vergene og ikke av statsforvalteren, eller at den skal stå urørt til en bestemt alder. Formkravene til testament er strenge — skriftlig, to habile vitner som er til stede samtidig, og signering i riktig rekkefølge — og brudd gjør testamentet ugyldig. Se hvordan du skriver et testament.

Ved 18 år — og muligheten til å utsette

Vergemålet opphører når barnet fyller 18. Statsforvalteren skal da uten unødig opphold sende midlene til eieren sammen med et sluttregnskap. Den unge kan selv be om fortsatt forvaltning, og statsforvalteren plikter å informere om muligheten. Adgangen opphører ved utløpet av det året eieren fyller 25 år, jf. vergemålsloven § 52.

Arv er ikke skattepliktig inntekt — arveavgiften ble fjernet med virkning fra 1. januar 2014 — men arvet formue inngår i grunnlaget for formuesskatt fra og med det året den overtas, og arvingen trer inn i arvelaterens inngangsverdier etter kontinuitetsprinsippet. Skal arvede aksjer eller fond selges, er det arvelaterens opprinnelige kjøpspris som avgjør gevinsten. Detaljene ligger i arv og gaver: skattereglene. Er du i tvil om en konkret disposisjon krever samtykke, spør statsforvalteren i ditt fylke før du gjennomfører den — et samtykke i etterkant er ikke alltid mulig.