Bankkonto for umyndige — hvem disponerer?

En bankkonto for et barn har tre lag: barnet eier pengene, vergene disponerer kontoen, og over en bestemt beløpsgrense overtar statsforvalteren forvaltningen. De tre lagene forveksles hyppig, også i banken. Denne artikkelen tar rådigheten — hvem som kan trykke på knappen. Selve eierskapet er behandlet i artikkelen om hvem som eier barnas sparepenger.

Utgangspunktet er vergemålsloven § 9: en mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år, jf. § 8. Resten av regelverket består av unntakene fra denne setningen.

Vergene disponerer — og som hovedregel i fellesskap

Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvaret etter barneloven og er myndig, jf. vergemålsloven § 16. Har foreldrene felles foreldreansvar, er begge verger, og da sier finansavtaleloven § 4-52 tredje ledd at «har en kunde flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap».

Fellesskapet kan brytes på tre måter: vergene gir banken skriftlig melding om noe annet, statsforvalteren har besluttet at bare én av vergene skal disponere kontoen, eller en gaveyter eller arvelater har bestemt at midlene skal forvaltes på en bestemt måte. Ellers gjelder hovedregelen, og banken skal håndheve den.

Selve opprettelsen krever derimot ikke enighet. En verge kan opprette konto i barnets navn uten den andre vergens samtykke, men skal opplyse banken om at det finnes flere verger, og banken skal informere den andre vergen, jf. § 4-52 annet ledd. Det er en fornuftig ordning: det skal være lett å opprette en konto til barnet, og vanskelig å tømme den alene.

Grensen der statsforvalteren overtar: 2 G av januar-G-en

Overstiger barnets finansielle eiendeler en bestemt grense, plikter statsforvalteren å ta dem til forvaltning. Hjemmelen er vergemålsloven § 48, og beløpet står i vergemålsforskriften § 26.

To presiseringer er avgjørende, og begge går folk glipp av. Den første: grensen gjelder «for personer som har verge» — altså alle under vergemål, ikke bare barn. Voksne som har fått oppnevnt verge, treffes av nøyaktig samme grense. Den andre: grensen regnes av grunnbeløpet per 1. januar, ikke av den G-en som gjelder etter reguleringen 1. mai. Det gir et lavere tall enn de fleste regner seg fram til.

Under grensen forvalter vergen, jf. vergemålsloven § 49 første ledd. Statsforvalteren kan gjøre unntak begge veier når særlige grunner tilsier det: la være å ta midler over grensen, eller ta midler under grensen til forvaltning. Meldeplikten når formuen passerer grensen ligger på vergen, jf. vergemålsforskriften § 27.

Vergen har også en plikt ved årsskiftet. Etter vergemålsloven § 37 skal vergen dekke utgiftene med personens inntekter, og disponerer vergen ved årsskiftet mer enn beløpsgrensen, skal det overskytende betales til statsforvalteren. Bruk av selve kapitalen krever statsforvalterens samtykke.

Hvor pengene skal stå

Vergemålsloven § 36 tredje ledd er tydelig: penger som ikke forvaltes av statsforvalteren, skal vergen sette på bankkonto i eierens navn. Vergen kan ikke oppbevare barnets penger på sin egen konto, heller ikke midlertidig, og heller ikke «for enkelhets skyld».

Samme bestemmelse åpner for at vergen etter avtale med banken kan få tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen, og at statsforvalteren kan avtale med banken hvor mye vergen til enhver tid kan heve. Et slikt hevetak er vanlig når det ligger større beløp i bunn.

Midler statsforvalteren forvalter, plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank, jf. vergemålsloven § 51. Den sentrale vergemålsmyndigheten forhandler vilkårene og bestemmer hvilke finansinstitusjoner som skal brukes — vergen velger altså ikke bank for disse midlene.

Hva barnet selv kan disponere, og fra hvilken alder

Her er det to helt ulike grunnlag, og bare det ene har en aldersgrense.

Midler barnet har fått til egen rådighet — ingen aldersgrense

Vergemålsloven § 12 første ledd gir barnet råderett over midler «som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet», samt normal avkastning av dem. Lommepenger og gaver gitt til barnets frie bruk hører hit, uansett om barnet er sju eller sytten. Hvordan man legger opp dette i praksis, står i artikkelen om lommepenger og barnas egen økonomi.

Egen arbeidsinntekt — etter fylte 15 år

Samme bestemmelse gir barnet råderett over «midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år». Aldersgrensen henger sammen med vergemålsloven § 10: en mindreårig som har fylt 15 år kan selv inngå arbeidsavtale, mens den under 15 år trenger vergens samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale, og vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på barnets vegne.

Pengene fra sommerjobben er altså femtenåringens egne. De skal fortsatt oppgis til skatt: frikortgrensen er 100 000 kroner i 2026, og tjener man mer, trekkes det skatt. Se sommerjobb og skatt for ungdom for hvordan frikortet bestilles.

Egen konto fra 15 år

Finansavtaleloven § 4-52 første ledd knytter dette sammen: «En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om betalingstjenester i tilknytning til betalingsmidler han eller hun har rett til å disponere over etter reglene i vergemålsloven. Når avtalen innebærer opprettelse av konto for slike betalingsmidler, kan den mindreårige selv disponere over kontoen.»

Femtenåringen kan altså opprette og styre en konto for lønnen sin og for lommepengene sine — men bare for de midlene. Sparekontoen med arven fra bestefar faller utenfor, og den disponerer fortsatt vergene eller statsforvalteren.

Grensene for barnets egen rådighet

Rådigheten etter § 12 gir ikke adgang til disposisjoner som etter vergemålsloven kapittel 6 krever statsforvalterens samtykke. Og vergen kan ta rådigheten tilbake dersom hensynet til barnet krever det — er barnet fylt 15 år, kreves statsforvalterens samtykke for å gjøre det.

Kreditt er stengt. Gjeldsstiftelse på vegne av en som er under vergemål krever statsforvalterens samtykke etter vergemålsloven § 40, med unntak for lån og stipend til utdanning i statlig låneinstitusjon. Et kredittkort eller et forbrukslån til en sekstenåring er derfor ikke noe banken kan tilby, uansett hvor stødig ungdommen virker. Debetkort knyttet til egne midler er en annen sak, og det er nettopp det finansavtaleloven § 4-52 åpner for.

Handler barnet uten å ha rett til å råde over pengene, er utgangspunktet at avtalen ikke binder. Men har barnet betalt med penger det hadde i hånden, kan motparten som hovedregel gjøre avtalen gjeldende — med mindre motparten visste om manglende rådighet eller ikke var så aktsom som forholdene tilsa, jf. vergemålsloven § 14. Er avtalen ikke bindende, skal hver part levere tilbake det de har mottatt, og barnet plikter bare å erstatte det som er kommet barnet til nytte, jf. § 15.

Hva pengene på kontoen kan brukes til

Vergen skal dekke utgiftene til den som er under vergemål med vedkommendes egne inntekter, jf. vergemålsloven § 37. For et barn betyr det at renter, barnepensjon eller andre løpende inntekter kan gå til barnets egne utgifter. Å tære på selve kapitalen er noe annet: når midlene forvaltes av statsforvalteren, krever bruk av kapitalen samtykke.

I praksis får verger samtykke til utgifter som klart er i barnets interesse — behandling, utstyr eller opplæring barnet trenger. Løpende forbruk i husholdningen er ikke barnets utgift, uansett hvor mye familien trenger pengene. Kommer familien i en situasjon der barnets konto framstår som den eneste utveien, er riktig adresse gjeldsrådgiveren i kommunen. Artikkelen om hva du gjør når pengene ikke strekker til går gjennom rekkefølgen.

Ungdom med egen husholdning

Vergemålsloven § 13 gir en mindreårig med egen husholdning rett til å foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn. Matvarer, strømavtale og de daglige innkjøpene er altså greit. Bestemmelsen har ett uttrykkelig unntak: den mindreårige kan ikke inngå avtale om leie av husrom. En leiekontrakt må derfor signeres av vergen så lenge ungdommen er under 18. Hva den kontrakten bør inneholde, står i artikkelen om den første leiekontrakten.

Ved 18 år

Vergemålet opphører av seg selv. Den unge disponerer alt som står i eget navn, og midler statsforvalteren har forvaltet, utbetales med sluttregnskap. Eieren kan selv be om fortsatt forvaltning, men den adgangen opphører ved utløpet av året vedkommende fyller 25 år, jf. vergemålsloven § 52.

Er du usikker på hva du som verge kan gjøre med et konkret beløp, spør statsforvalteren i ditt fylke før du gjør det — ikke banken. Banken håndhever kontoreglene, mens det er statsforvalteren som fører tilsyn med verger og som gir eller nekter samtykke. Om vergemål for voksne, som følger de samme forvaltningsreglene, kan du lese i artikkelen om hvordan vergemål fungerer.