Hvem eier barnas sparepenger?

Eierskapet følger navnet på kontoen, ikke hensikten bak innskuddet. Har du opprettet en konto eller en fondskonto i barnets fødselsnummer, er pengene barnets fra første krone. Du forvalter dem på barnets vegne som verge, men du eier dem ikke, og du kan ikke ta dem tilbake fordi bilen måtte på verksted. Sparer du i stedet på din egen konto og bare tenker på pengene som barnets, er de juridisk sett dine — med alt det innebærer, både av frihet og av risiko.

Dette er den viktigste beslutningen i hele spareløpet, og den tas som regel i banken på fem minutter uten at noen forklarer konsekvensene. Oversikten over selve spareformene finner du i artikkelen om sparing til barn. Her handler det om eierskapet og rådigheten.

To ulike ting: å spare til barnet og å spare i barnets navn

Å spare til barnet betyr at du setter av penger på din egen konto, i ditt eget fond eller på din egen aksjesparekonto, og at du har tenkt å gi dem videre en gang. Å spare i barnets navn betyr at kontoen eller fondsandelene står registrert på barnet. Forskjellen får følger på fire punkter.

	I ditt navn	I barnets navn
Hvem eier pengene	Du	Barnet
Hvem kan bruke dem	Du, til hva du vil	Vergen, men bare til barnets beste
Ved skilsmisse eller konkurs hos deg	Inngår i din formue og kan tas av dine kreditorer	Er barnets, og er ikke ditt bo
Ved 18 år	Skjer ingenting automatisk	Barnet får full råderett

Begge deler er lovlige og begge deler kan være riktig. Vil du beholde muligheten til å bruke pengene på noe annet — for eksempel å nedbetale dyr forbruksgjeld hvis det skulle knipe — skal du spare i ditt eget navn. Vil du at pengene skal være sikret mot din egen økonomi og bli barnets uansett hva som skjer med deg, skal de stå i barnets navn. Det du ikke kan få, er begge deler samtidig.

Penger i barnets navn er barnets — også når du angrer

Utgangspunktet står i vergemålsloven § 9: «En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.» Derfor må noen råde på barnets vegne, og det er vergen. Verge for en mindreårig er den som har foreldreansvaret og er myndig, jf. vergemålsloven § 16. Har foreldrene felles foreldreansvar, er begge verger.

Vergens myndighet er beskrevet i vergemålsloven § 32: vergen «foretar rettslige handlinger og råder over midler på vegne av personen han eller hun er verge for». Ordene «på vegne av» er hele poenget. Vergen forvalter en annens formue. Å flytte penger fra barnets konto til husholdningens felleskonto fordi strømregningen ble høy, er ikke en gråsone — det er bruk av en annens midler.

Når statsforvalteren overtar forvaltningen

Er barnets finansielle eiendeler store nok, går forvaltningen ut av foreldrenes hender. Hovedregelen står i vergemålsloven § 48: finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål, forvaltes av statsforvalteren. Finansielle eiendeler er «penger, bankinnskudd, andre pengekrav, andeler i selskap med begrenset ansvar, livspoliser og finansielle instrumenter». Fast eiendom og løsøre faller utenfor.

Grensen står i vergemålsforskriften § 26 og er satt til to ganger folketrygdens grunnbeløp, beregnet av grunnbeløpet per 1. januar — ikke av den G-en som gjelder etter reguleringen 1. mai. G per 1. januar 2026 var 130 160 kroner, og grensen i 2026 er derfor 260 320 kroner. Fra 1. januar 2027 bygger grensen på G = 136 549 kroner, altså 273 098 kroner.

Under grensen forvalter vergen, jf. vergemålsloven § 49 første ledd. Over grensen plikter statsforvalteren å ta midlene til forvaltning, og de plasseres som bankinnskudd på individuelle konti i bank etter vergemålsloven § 51. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre unntak begge veier: la være å ta midler over grensen, eller ta midler under grensen til forvaltning.

Meldeplikten ligger på vergen. Vergemålsforskriften § 27 pålegger vergen å melde fra så snart barnets formue overstiger grensen. I tillegg melder skattemyndighetene innen 1. juni hvert år fra om barn med finansielle eiendeler over grensen, så ordningen fanger opp de fleste tilfellene uansett. Det gjør ikke meldeplikten mindre bindende for deg.

Det vergen ikke kan gjøre med barnets penger

Selv under beløpsgrensen er ikke vergens myndighet fri. Vergemålsloven kapittel 6 lister opp en rekke disposisjoner som krever statsforvalterens samtykke, og flere av dem er praktiske for en familie som forvalter et barns sparepenger.

Vergen kan ikke gi gaver eller stønader av barnets midler ut over det som følger av skikk og bruk, jf. vergemålsloven § 41. Gjelder det større beløp, kreves samtykke fra statsforvalteren selv om gaven i seg selv er vanlig, og er barnet fylt 15 år, må barnet selv samtykke. Det betyr at man ikke kan bruke barnets konto til å kjøpe en dyr bursdagsgave til søsteren.

Kausjon er forbudt uten videre: «Den som er under vergemål, kan ikke pådras kausjonsansvar, og hans eller hennes eiendeler kan ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld», jf. vergemålsloven § 40 tredje ledd. Statsforvalteren kan bare gjøre unntak ved særlige grunner. Tanken om å bruke barnets sparepenger som sikkerhet for foreldrenes lån, er altså stengt av loven — noe som er verdt å ha med seg når man leser om kausjon og medlåntaker.

Å stifte gjeld på barnets vegne krever også samtykke, jf. § 40 første ledd. Unntaket er lån og stipend til utdanning i statlig låneinstitusjon — en 17-åring kan altså få studielån uten at statsforvalteren blandes inn.

Midlene barnet rår over helt selv

Vergemålsloven § 12 første ledd gjør to unntak fra hovedregelen: «En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler.»

Det andre unntaket overses nesten alltid. Det har ingen aldersgrense. Lommepenger, gaver fra besteforeldre og konfirmasjonspenger som uttrykkelig er gitt til barnets egen rådighet, rår barnet over selv — også om barnet er ni år. Vil dere at store gavebeløp skal spares og ikke brukes, må det være uttrykt slik når gaven gis. Søstersiden vår lommepenger.com om aldersgruppen 13–15 år går nærmere inn på hvordan man legger opp barnets egen økonomi i praksis, og vi har også skrevet om konfirmasjonspenger og store gaver.

Rådigheten har to grenser. Barnet kan ikke foreta disposisjoner som etter vergemålsloven kapittel 6 krever statsforvalterens samtykke, og vergen kan ta rådigheten tilbake hvis hensynet til barnet krever det. Er barnet fylt 15 år, kreves statsforvalterens samtykke for å frata det rådigheten.

Giveren kan bestemme hvordan pengene skal forvaltes

Den som gir en gave eller skriver et testament, kan bestemme at pengene skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte. Hjemmelen er vergemålsloven § 95. For gaver er formkravet strengt: bestemmelsen må være skriftlig, datert og truffet senest ved gavens oppfyllelse. Kommer beskjeden etterpå, er den for sein.

Dette er et undervurdert verktøy for besteforeldre. Vil du at 200 000 kroner til barnebarnet skal stå urørt til det er tjue, skriver du det i gavebrevet den dagen pengene overføres. Skal gaven ellers forvaltes av statsforvalteren, kan giveren innen seks måneder etter varselet bestemme at vergene skal forvalte den i stedet. Se også hvordan dette henger sammen med gaver til barn og forskudd på arv.

Barnetrygd, erstatning og de pengene som ikke er dine i utgangspunktet

Noen beløp havner i barnets navn uten at foreldrene har valgt det. Får barnet en forsikringsutbetaling eller et erstatningsoppgjør, plikter forsikringsselskapet, pensjonsforetaket, staten eller kommunen å melde fra til statsforvalteren før utbetalingen skjer, jf. vergemålsforskriften § 29. Et erstatningsbeløp over grensen går derfor rett inn i statsforvalterens forvaltning, og foreldrene får ikke pengene inn på en konto de disponerer.

Barnetrygden er en annen sak. Den utbetales til den som barnet bor fast hos, og er en ytelse til husholdningen — ikke barnets egen formue. Velger dere å sette barnetrygden inn på barnets konto hver måned, er det en gave, og fra det øyeblikket er pengene barnets på lik linje med alt annet som står der. Vil du vite hva ytelsen faktisk er og hvem som får den, ligger det i artikkelen om barnetrygd og kontantstøtte.

Dagen barnet fyller 18

Vergemålet opphører automatisk. Den unge rår da over alt som står i eget navn, uten forbehold og uten at foreldrene kan gjøre noe. Har statsforvalteren forvaltet midlene, skal de sendes til eieren uten unødig opphold sammen med et sluttregnskap.

Det finnes én ventil: eieren kan selv be om fortsatt forvaltning hos statsforvalteren, og statsforvalteren plikter å informere om muligheten. Den adgangen opphører ved utløpet av det året eieren fyller 25 år, jf. vergemålsloven § 52. Det er den unge selv som må be om det — foreldrene kan ikke bestemme det for ham eller henne.

Slik gjør du valget

Spør deg selv om ett spørsmål: skal pengene være barnets uansett hva som skjer med meg? Er svaret ja, oppretter du kontoen i barnets navn og lever med at rådigheten forsvinner ved 18. Er svaret nei — fordi sparingen også er en buffer for familien — sparer du i eget navn og gir pengene som gave når tiden kommer. Begge veier er ryddige. Det som skaper konflikt, er å opprette kontoen i barnets navn og deretter behandle den som sin egen.

Hvordan formuen og avkastningen skattlegges avhenger blant annet av barnets alder, og det spørsmålet avgjør Skatteetaten. Har barnet en formue av betydning, er det verdt å lese om formuesskatt før dere fyller ut skattemeldingen. Er du usikker på hva som gjelder i din familie, tar du kontakt med statsforvalteren i ditt fylke — det er de som fører tilsyn med verger og som avgjør spørsmål om forvaltning av barns midler.