SFO og AKS — moderasjonsordningene

Tre ordninger i skolefritidsordningen er nasjonale rettigheter du kan kreve uansett hvor i landet du bor: tolv timer gratis SFO på 1.–3. trinn, seksprosentregelen på 1.–4. trinn, og gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. Alt annet bestemmes av kommunen. Det finnes ingen nasjonal makspris for SFO, og det finnes ingen nasjonal søskenmoderasjon.

Dette skillet er verdt å ha helt klart før du ringer kommunen, for de to regelsettene blandes systematisk sammen — også i medieoppslag og i foreldregrupper. Barnehage har makspris og søskenmoderasjon fastsatt i nasjonal forskrift. SFO har det ikke.

Det som er lovfestet nasjonalt

Hjemmelen er opplæringslova § 4-5 og opplæringsforskrifta kapittel 2. Kommunen «skal ha tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for elevar på 1. til 4. trinn og for elevar med særlege behov på 1. til 7. trinn», og kommunen «kan krevje at foreldra dekkjer kostnadene til skolefritidsordninga».

Tolv timer gratis på 1.–3. trinn

«Elevar på 1. til 3. trinn har rett til 12 timar gratis skolefritidsordning per veke.» Bestemmelsen lyder slik etter lov 13. februar 2026 nr. 6, som trådte i kraft 1. august 2026 — altså fra dette skoleåret. Tidligere gjaldt retten færre trinn.

Opplæringsforskrifta § 2-2 fyller ut hvordan timene skal gis. Retten gjelder både heltidsplass og deltidsplass, og den gjelder også når kommunen tilbyr SFO i skoleferiene. Kommunen kan ikke regne de tolv timene om til et gjennomsnitt over lengre tid enn én uke, og skal så langt det er praktisk mulig tilby å fordele timene på alle dagene SFO normalt er åpent. «Timar» betyr klokketimer på 60 minutter.

Seksprosentregelen på 1.–4. trinn

Etter opplæringsforskrifta § 2-4 skal kommunen «etter søknad redusere foreldrebetalinga for skolefritidsordninga på 1. til 4. trinn slik at ho per elev utgjer maksimalt seks prosent av inntektene til hushaldet». Regelen gjelder når betalingen per elev for ett skoleår utgjør mer enn seks prosent av husholdningens inntekt siste år, eller når en varig nedgang i inntekten inneværende år gjør at den gjør det.

Grunnlaget er brutto: husholdningens samlede brutto personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og brutto skattepliktig kapitalinntekt. Deltidsplass beregnes på samme måte som heltidsplass, og ordningen omfatter også SFO-tilbud i skoleferiene. Kostpenger holdes utenfor beregningen.

Regnestykket er enklere enn det høres ut som. Taket er seks prosent av husholdningens bruttoinntekt for hele skoleåret, per elev. Med en husholdningsinntekt på 300 000 kroner er taket 18 000 kroner for skoleåret — rundt 1 600 kroner i måneden fordelt på elleve måneder. Med 500 000 kroner i husholdningsinntekt er taket 30 000 kroner for året. Koster plassen mer enn dette i din kommune, skal differansen bort etter søknad. Er den billigere, får du ingen reduksjon, og det er derfor ordningen slår ulikt ut fra kommune til kommune selv om regelen er den samme.

Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn

Opplæringsforskrifta § 2-3: «Kommunen skal gi tilbod om gratis skolefritidsordning for elevar med særlege behov på 5. til 7. trinn. Kommunen kan krevje betaling for kost.» Dette er en plikt for kommunen, ikke et tilbud den kan velge bort.

Det som ikke er nasjonalt — og som varierer

Her er listen over det du ikke kan kreve med henvisning til nasjonalt regelverk:

• Prisen på en SFO-plass. Det finnes ingen nasjonal makspris. Kommunen fastsetter satsene i sin egen forskrift, SFO-vedtektene.
• Søskenmoderasjon. Det finnes ingen nasjonal søskenmoderasjonsregel for SFO. Mange kommuner har en likevel, men den følger av lokal forskrift og kan endres av kommunestyret.
• Tilbud på 5.–7. trinn for elever uten særskilte behov.
• Åpningstider, ferietilbud og betaling for enkeltdager.

At prisen varierer, er ikke en glipp i regelverket. Opplæringslova sier uttrykkelig at kommunen «kan krevje at foreldra dekkjer kostnadene», og kostnadene er ulike: bemanning, lokaler og hvor mange barn som deltar. To nabokommuner kan derfor ha svært forskjellige satser uten at noen av dem bryter loven. Flytter dere over en kommunegrense, må du regne på SFO på nytt — det er ingen selvfølge at ordningen ser lik ut på den andre siden.

SFO-vedtektene er en lokal forskrift etter forvaltningsloven § 2. Det betyr at de skal på høring etter forvaltningsloven § 37 og publiseres på Lovdata. Du kan altså finne kommunens egne satser og moderasjonsregler svart på hvitt — søk opp kommunens navn og «skolefritidsordning» i Lovdatas base over lokale forskrifter.

De tolv timene og deltidsplassen

Har barnet en deltidsplass på tolv timer eller mindre, er plassen i praksis gratis på 1.–3. trinn — kommunen kan bare kreve betaling for kost. Har barnet heltidsplass, trekkes tolv timer fra det du ellers ville betalt. Kommunen kan altså ikke si at gratistimene «allerede er lagt inn» i en pris som ikke er satt ned.

To presiseringer som forskriften er tydelig på, og som kommuner har blitt korrigert på: timene kan ikke jevnes ut over mer enn én uke, og de skal så langt det er praktisk mulig fordeles på alle dagene SFO normalt er åpent. Kommunen kan altså ikke gi hele gratiskvoten som «to hele fredager i måneden» hvis det lar seg gjøre å spre den. Og retten gjelder også i skoleferiene når kommunen tilbyr SFO da.

Får du beskjed om noe annet, be om å få henvisningen til bestemmelsen skriftlig. Erfaringen fra tilsvarende ordninger er at feilene sitter i lokale rutiner og i gamle informasjonsskriv, ikke i vond vilje — og at de rettes når noen viser til forskriftsteksten.

AKS er Oslos navn på SFO

Aktivitetsskolen, AKS, er ikke en egen ordning med egne nasjonale rettigheter. Det er Oslo kommunes navn på skolefritidsordningen, og de nasjonale reglene over gjelder AKS på nøyaktig samme måte som SFO i Kirkenes.

Særordningene i AKS — for eksempel gratis kjernetid i utvalgte bydeler — er kommunale Oslo-ordninger. De gir ingen rettigheter noe annet sted, og de kan endres av bystyret uten at noe nasjonalt regelverk står i veien. Leser du en artikkel om «gratis AKS» og bor i Bergen, gjelder den ikke deg.

SFO og barnehage følger to helt ulike regelsett

	Barnehage	SFO / AKS
Nasjonal makspris	Ja — 1 200 kroner per måned i 2026, 700 kroner i de minst sentrale kommunene	Nei
Nasjonal søskenmoderasjon	Ja — minst 30 % for barn nummer to, 100 % fra barn nummer tre	Nei
Seksprosentregel	Ja	Ja, på 1.–4. trinn
Gratis timer	20 timer per uke ved inntekt under grensen	12 timer per uke på 1.–3. trinn, uavhengig av inntekt
Betaling for kost	Kommer i tillegg	Kommer i tillegg

De tolv gratistimene i SFO er ikke inntektsprøvd — de gjelder alle elever på 1.–3. trinn. Det er en viktig forskjell fra gratis kjernetid i barnehagen, som forutsetter at husholdningens inntekt er under en fastsatt grense. Barnehagereglene er gjennomgått for seg i artikkelen om makspris, søskenmoderasjon og redusert betaling i barnehagen.

Du må søke, og du må søke selv

Reduksjonen etter seksprosentregelen gis «etter søknad». Ingen kommune regner det ut for deg av eget tiltak, og ingen ordning slår inn automatisk fordi inntekten din står i skattemeldingen. Søknaden sendes kommunen der barnet går på skole.

Et avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket, og klagen sendes til den som fattet det. Kommunen skal opplyse om klageinstans i selve vedtaket — les det punktet før du gjør noe annet.

Har du fått avslag på redusert betaling og mener inntektsgrunnlaget er feil, be kommunen om å få se regnestykket. Er husholdningens inntekt endret varig i løpet av året — en av dere har mistet jobben, eller gått fra full stilling til uføretrygd — er det et selvstendig grunnlag for reduksjon som ikke krever at du venter på neste års skatteoppgjør.

Faller inntekten varig, er SFO sjelden den eneste ordningen som bør sjekkes samtidig. Bostøtte beregnes måned for måned og fanger opp endringer raskt, og bor du alene med barn, er det flere ordninger som henger sammen — de er samlet i artikkelen om økonomien som enslig forsørger. Hva et barn faktisk koster over et år, har vi regnet på i artikkelen om hva et barn koster.