Økonomien som enslig forsørger

Er du alene om omsorgen for barn, har du rett til utvidet barnetrygd — én ekstra barnetrygd, uavhengig av hvor mange barn du har. I tillegg finnes en pakke med stønader til enslig mor eller far, retten til barnebidrag fra den andre forelderen, og muligheten for bostøtte. Ingen av delene kommer av seg selv. De må søkes om, og flere av dem har vilkår som er verdt å lese nøye.

Utvidet barnetrygd

Ordinær barnetrygd er 2 012 kroner per måned per barn fra 1. februar 2026, og den er lik for alle barn mellom 0 og 18 år. Skillet mellom barn under og over seks år finnes ikke lenger.

Er du alene om omsorgen, får du i tillegg utvidet barnetrygd på 2 572 kroner per måned. Det er én ekstra barnetrygd for husstanden, ikke per barn. Har du to barn, får du altså to ordinære satser pluss den utvidede.

Har du barn under tre år og mottar full overgangsstønad, kommer småbarnstillegget på 712 kroner per måned i tillegg. Bor du i Finnmark eller Nord-Troms, kommer Finnmarkstillegget på 512 kroner per måned per barn. All barnetrygd er skattefri og behovsprøves ikke mot inntekt. Se den fulle gjennomgangen av barnetrygd og kontantstøtte.

Stønader til enslig mor eller far

Folketrygdloven har et eget kapittel for enslige forsørgere. Ordningen består av tre ytelser som kan kombineres, og som alle forutsetter at du er alene om omsorgen, ikke bor sammen med den andre forelderen, og har et barn under en viss alder.

Overgangsstønad

Overgangsstønad skal sikre inntekt i en overgangsperiode. Full stønad er 2,25 G, altså 307 235 kroner i året (2026), og den reduseres med 45 øre per krone i årsinntekt over halvparten av grunnbeløpet. Overgangsstønad er skattepliktig.

Nye tilfeller fra 1. juli 2026: stønaden gis fra du får aleneomsorgen og fram til utløpet av måneden barnet fyller 14 måneder. Ved fødsel kan det i tillegg gis stønad i inntil to måneder før fødselen. Aktivitetskravet er opphevet for disse tilfellene — kravet om yrkesrettet aktivitet fra barnet fylte ett år gjelder ikke lenger i nye saker.

Løpende saker: hadde du vedtak eller oppfylte vilkårene før 1. juli 2026, beholder du de gamle reglene fram til 30. juni 2031 — stønad til barnet fyller åtte år, ordinært i inntil tre år, og aktivitetskrav på minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet fra barnet fyller ett år.

Stønaden kan forlenges i inntil 24 måneder ved forbigående sykdom hos barnet, og fram til barnet fyller 18 år ved funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer som krever særlig tilsyn. NAV fatter vedtaket, og klagefristen er seks uker.

Stønad til barnetilsyn

Denne dekker en andel av dokumenterte utgifter til barnehage, skolefritidsordning eller dagmamma, når tilsynet er nødvendig fordi du er i arbeid eller utdanning. Du får dekket en prosentandel av utgiftene opp til en øvre grense, og du må dokumentere både utgiften og aktiviteten. Stønaden gis normalt til og med det fjerde skoleåret, med unntak ved særlig tilsynsbehov.

Utdanningsstønad (tilleggsstønader)

Er du under nødvendig utdanning for å komme i arbeid, kan du få dekket skolepenger, semesteravgift, eksamensgebyr, læremidler og reiseutgifter. Utdanningen må være godkjent av NAV på forhånd, og den må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal bli i stand til å forsørge deg selv. Søk før studiestart — etterhåndsgodkjenning er ikke å regne med.

Barnebidrag og bidragsforskudd

Den forelderen som ikke bor fast med barnet, skal betale bidrag. Dere kan avtale bidraget privat, gebyrfritt, eller be NAV om å fastsette det. Offentlig fastsettelse koster 1 345 kroner per part i 2026. Bidraget beregnes ut fra begge foreldres inntekt, barnets alder, samværets omfang og boutgifter. Hele modellen er gjennomgått i artikkelen om hvordan barnebidrag beregnes.

Betaler ikke den andre forelderen, kan du søke om bidragsforskudd fra NAV. Forskuddet er en behovsprøvd ytelse som utbetales til deg, mens NAV krever inn bidraget fra den bidragspliktige. Størrelsen avhenger av inntekten din, antall barn og om du bor alene med barna. Satsene og inntektsgrensene finner du hos NAV — de endres, og du bør sjekke dem der fremfor å stole på tall du finner andre steder.

Er den andre forelderen ute av stand til å betale, eller ukjent, gir bidragsforskuddet en forutsigbarhet den private avtalen ikke gir. Det er ofte det viktigste argumentet for å la NAV håndtere bidraget i stedet for å avtale det selv.

Bostøtte og boutgifter

Bostøtte fra Husbanken er behovsprøvd mot inntekt, formue og boutgifter, og enslige forsørgere er blant dem som oftest kvalifiserer. Boligen må være godkjent og selvstendig. Søknadsfristen er den 25. i måneden, og utbetaling skjer den 20. i påfølgende måned. Søker du den 26., taper du en måned.

Du søker på nytt bare én gang — deretter vurderes retten automatisk hver måned så lenge du bor der. Endres inntekten eller husstanden, må du melde fra. Arkivartikkelen om bostøtte for førstegangssøkere går gjennom de vanligste avslagsgrunnene, og Husbankens egen kalkulator gir et anslag før du søker.

Barnehage, SFO og delt bosted

Kommunen skal ha en ordning med inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen, med redusert betaling og gratis kjernetid for husholdninger under en inntektsgrense. Mange kommuner har tilsvarende moderasjon i skolefritidsordningen. Ordningen er ikke automatisk: du må søke, og søknaden må fornyes for hvert barnehage- eller skoleår. Dette er ofte den enkeltposten som gir størst utslag i månedsbudsjettet til en enslig forsørger, og den som flest går glipp av.

Har dere avtalt delt bosted, der barnet bor omtrent like mye hos begge, kan den utvidede barnetrygden deles mellom foreldrene. Da får dere en halv utvidet barnetrygd hver. Den ordinære barnetrygden kan også deles. Det forutsetter en avtale om delt bosted, ikke bare mye samvær — samvær annenhver helg gir ikke rett til deling. Er dere uenige om hvem som skal ha utbetalingen, avgjør NAV.

Merk at delt bosted også påvirker bidraget og ofte bostøtten, fordi barnet bare kan være registrert bosatt ett sted. Regn på helheten før dere endrer folkeregistrert adresse.

Forsikring når du er den eneste inntekten

Med to voksne i huset er en langvarig sykmelding et problem. Med én er det en krise. Dette er derfor den husholdningstypen der uføre- og livsdekning betyr mest, og der en gjennomgang av hva du allerede har, gir mest igjen.

Start med å sjekke hva som ligger i jobben og i fagforeningen din. Mange har både gruppelivsforsikring og uføredekning gjennom arbeidsgiver eller forbund uten å vite det, og noen betaler samtidig for det samme privat. Se livsforsikring og gjeldsforsikring for hva dekningene faktisk gjør, og be arbeidsgiver om en oversikt over hva som allerede er dekket gjennom jobben.

Har du livsforsikring, sjekk hvem som står som begunstiget. Etter et samlivsbrudd står ekspartneren fortsatt oppført i overraskende mange poliser. Endringen gjøres hos forsikringsselskapet, og den kan ikke ordnes i testamentet.

Skatt og fradrag

Skatteklasse 2 for enslige forsørgere ble avviklet, og erstattet av det særskilte fradraget som senere ble innlemmet i ordningen med utvidet barnetrygd. I praksis betyr det at støtten til enslige forsørgere i dag går gjennom NAV, ikke gjennom skattekortet. Personfradraget er 114 540 kroner i 2026 og er det samme for alle.

Det som fortsatt gir utslag på skatten, er blant annet foreldrefradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn, og reisefradrag. Har du fått endret inntekt fordi en ytelse er startet eller stanset, bør du endre skattekortet med en gang — det er den enkleste måten å unngå baksmell på. Se ellers fradragene du kan ha krav på.

De praktiske grepene når inntekten er én

Én inntekt tåler mindre svingning enn to. Det betyr ikke at du må leve strengere, men at rekkefølgen på prioriteringene betyr mer.

• Sett opp et budsjett med de faktiske tallene, ikke de du håper på. Start med husholdningsbudsjettet. Legg inn ytelsene med de datoene de faktisk kommer — barnetrygd, bidrag og bostøtte utbetales ikke samtidig, og det er i mellomrommene det butter.
• Bygg en buffer før du sparer langsiktig. Med én inntekt er en ødelagt vaskemaskin en større hendelse enn med to. To måneders faste utgifter på en egen konto er et realistisk første mål.
• Få kontroll på de faste utgiftene. Forsikringer, mobilabonnement, strømavtale og bredbånd er der de fleste finner et par tusen i året uten å endre livsstil. Se slik kutter du de faste utgiftene.
• Sjekk om barnehagen har inntektsgradert foreldrebetaling. Kommunen skal ha en ordning med redusert betaling og gratis kjernetid for husholdninger med lav inntekt. Den må søkes om, og den fornyes hvert barnehageår.
• Ta kontakt tidlig hvis det butter. Kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver er gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39.

Når ytelsene ikke rekker

Er inntekten så lav at regningene ikke lar seg betale selv med alle ordningene på plass, finnes det et siste sikkerhetsnett. Økonomisk sosialhjelp fra NAV er behovsprøvd og vurderes individuelt, og nødhjelp skal dekke det helt nødvendige inntil en søknad er behandlet. Du har rett til å søke, du har rett til et skriftlig vedtak, og du har rett til å klage på vedtaket innen fristen som står i brevet.

Kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver er gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17. Det er også dit du skal hvis gjelden har begynt å vokse: rådgiveren kan forhandle med kreditorene på dine vegne, sette opp en betalingsplan og vurdere om gjeldsordning er aktuelt. Å komme dit tidlig er langt bedre enn å komme dit når namsmannen allerede har nedlagt utleggstrekk.

Har du barn, si fra til barnehagen og skolen hvis økonomien gjør det vanskelig å delta på turer og aktiviteter. Mange kommuner og frivillige organisasjoner har ordninger for utstyr, ferie og fritidsaktiviteter som ikke er godt kjent, og som ikke krever at du dokumenterer noe utover inntekten.

Strekker ikke pengene til i det hele tatt, er det en egen fremgangsmåte for hvilke regninger som skal betales først og hvem du skal snakke med. Den står i når pengene ikke strekker til. Har det allerede gått til inkasso, gir Gjeldsoffer.info en gjennomgang av veien videre.