Slik klager du på vedtak fra NAV

Et vedtak fra NAV er ikke siste ord. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket, klagen er gratis, og du trenger ikke advokat for å skrive den. Klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket. Enheten vurderer saken på nytt, og opprettholder den avgjørelsen, går saken videre til NAV Klageinstans. Er du fortsatt uenig, kan saken ankes til Trygderetten.

Steg 1: Les vedtaket ordentlig

Finn fram til tre ting i vedtaket: hvilken bestemmelse avslaget bygger på, hvilke faktiske forhold NAV har lagt til grunn, og hvilken frist som gjelder. Notér datoen du mottok vedtaket — det er den, ikke datoen på brevet, fristen regnes fra.

Svært mange avslag bygger på et faktum som ganske enkelt er feil: feil inntektsår, en legeerklæring som ikke er lest, en periode i utlandet som er registrert galt. Da er klagen din først og fremst en korreksjon av faktum, ikke en juridisk øvelse.

Steg 2: Be om begrunnelse — det forlenger fristen

Er vedtaket ikke begrunnet, eller er begrunnelsen så knapp at du ikke skjønner hvorfor du fikk avslag, har du krav på å få den etter forvaltningsloven §§ 24 og 25. Be om det skriftlig, og be uttrykkelig om en begrunnelse etter forvaltningsloven § 24.

Dette er det viktigste enkelttipset i hele artikkelen: når du ber om begrunnelse innen klagefristen, avbrytes fristen, og den løper på nytt fra det tidspunktet begrunnelsen har kommet fram til deg, jf. forvaltningsloven § 29. Du får altså både en bedre klage og bedre tid.

Steg 3: Be om innsyn i egen sak

Du har rett til å se dokumentene i din egen sak etter forvaltningsloven §§ 18 og 19. Be om alle saksdokumentene, inkludert interne vurderinger som er brukt som grunnlag, journalnotater og eventuelle rådgivende legeuttalelser. Be samtidig om en dokumentliste, slik at du ser om noe mangler.

Uten innsyn klager du i blinde. Med innsyn ser du ofte nøyaktig hvilken setning i hvilket dokument som veltet saken — og da vet du hva du må motbevise.

Steg 4: Skriv klagen

Det er ingen formkrav ut over at klagen skal være skriftlig, undertegnet og nevne hvilket vedtak den gjelder, jf. forvaltningsloven § 32. En klage som virker, inneholder likevel dette:

• Hvem du er — navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer.
• Hvilket vedtak du klager på — dato og saksnummer, ordrett slik det står i brevet.
• Hva du klager på — hele vedtaket eller en bestemt del, for eksempel bare uføregraden eller bare virkningstidspunktet.
• Hvorfor — punkt for punkt. Skill mellom feil i faktum («jeg jobbet ikke i denne perioden, se vedlagte arbeidsavtale») og feil i rettsanvendelsen («vilkåret er vurdert etter feil bestemmelse»).
• Hva du vil — at vedtaket oppheves, at ytelsen innvilges, eller at saken sendes tilbake til ny behandling.
• Vedlegg — nummerert liste over dokumentasjonen du legger ved.

Skriv nøkternt. Sinne er forståelig, men det er argumentene og dokumentasjonen som avgjør. Nye opplysninger kan legges fram helt fram til saken er avgjort, så ettersend gjerne en legeerklæring som kommer for sent — bare gi beskjed om at den kommer.

Klagen sendes digitalt via nav.no eller i posten. Sender du i posten, er det nok at klagen er postlagt før fristen går ut, jf. forvaltningsloven § 30. Ta vare på kvitteringen.

Du kan la noen andre gjøre det

Du har rett til å bruke en fullmektig etter forvaltningsloven § 12. Det trenger ikke være advokat — det kan være en tillitsvalgt, en fra en pasient- eller brukerorganisasjon, eller et voksent familiemedlem. Fullmektigen må ha en skriftlig fullmakt fra deg, og skal da få kopi av det NAV sender. Er du sliten, syk eller i en situasjon der du ikke orker å stå i det selv, er dette et av de mest undervurderte grepene i hele prosessen.

NAV har på sin side en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Du kan be om hjelp til å forstå vedtaket og til å finne ut hva du bør legge ved. Å be om veiledning svekker ikke saken din.

Steg 5: NAV Klageinstans

Enheten som fattet vedtaket, skal først vurdere saken på nytt i lys av klagen. Endrer de vedtaket, er saken ferdig. Gjør de ikke det, sendes saken til NAV Klageinstans, som er et eget organ med egne saksbehandlere.

Klageinstansen kan prøve alle sider av saken — både faktum, rettsanvendelsen og skjønnet. De kan også endre vedtaket til din ugunst, selv om det er sjelden. Saksbehandlingstiden varierer mye, og du kan be om en anslått behandlingstid. Blir det uforholdsmessig lenge, kan du purre skriftlig og be om en foreløpig tilbakemelding.

Steg 6: Anke til Trygderetten

Er du uenig i avgjørelsen fra NAV Klageinstans, kan du anke til Trygderetten. Ankefristen er seks uker fra du mottok avgjørelsen. Anken sendes til NAV Klageinstans, som forbereder saken og sender den videre sammen med sin egen redegjørelse.

Trygderetten er et uavhengig, domstollignende organ. Behandlingen er skriftlig, du møter altså ikke opp, og du får anledning til å kommentere NAVs redegjørelse før saken avgjøres. Avgjørelsen kalles en kjennelse. Går den mot deg, kan den bringes inn for lagmannsretten ved søksmål — men da bør du snakke med advokat først, både om utsiktene og om kostnadene.

Krav om tilbakebetaling er også et vedtak

Får du brev om at NAV mener du har fått for mye utbetalt, er også dette et vedtak du kan klage på — med samme frist på seks uker. Tre spørsmål avgjør slike saker, og klagen bør ta dem i rekkefølge:

• Er beløpet riktig? Be om en spesifikasjon som viser hvilke perioder og hvilke utbetalinger kravet gjelder. Regn etter selv. Feil i periodiseringen er vanlig.
• Burde du ha forstått at utbetalingen var feil? Har du gitt riktige opplysninger til rett tid, og feilen ligger hos NAV, står du langt sterkere. Legg ved meldekort, beskjeder og bekreftelser som viser hva du faktisk meldte fra om.
• Er det grunnlag for å redusere kravet? NAV kan sette ned eller frafalle deler av kravet, blant annet ut fra graden av skyld og din økonomiske situasjon. Be uttrykkelig om at dette vurderes.

Uansett utfall: ta kontakt om en betalingsordning før kravet sendes til innkreving. Et krav som først er hos namsmannen, blir dyrere og vanskeligere å håndtere enn et krav du har en avtale om.

Nye opplysninger etter at saken er avgjort

Kommer det fram noe nytt — en spesialisterklæring, en dokumentasjon på inntekt du ikke fant fram i tide — kan du be NAV om å vurdere saken på nytt selv om klagefristen er ute. Send inn de nye opplysningene skriftlig og be uttrykkelig om omgjøring av vedtaket. Dette er ikke det samme som en klage, og NAV har ingen plikt til å behandle det på samme måte, men det er den riktige veien når saken har endret seg.

Fritt rettsråd og dekning av sakskostnader

I trygdesaker kan du få fritt rettsråd — advokatbistand betalt av det offentlige. Ordningen er behovsprøvd mot inntekt og formue, og grensene justeres. En advokat kan søke på dine vegne, og mange advokater sjekker dette gratis i en første samtale. Statsforvalteren behandler søknadene og kan opplyse om gjeldende grenser.

I tillegg: blir vedtaket endret til din gunst, har du etter forvaltningsloven § 36 krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, for eksempel advokatutgifter. Kravet må settes fram — det kommer ikke automatisk. Fristen for å kreve dekning står i loven, og du bør sende kravet så snart det nye vedtaket foreligger.

Mener du at NAV har begått saksbehandlingsfeil — brutt veiledningsplikten, brukt urimelig lang tid eller ikke svart på henvendelser — kan du klage til Sivilombudet etter at saken er endelig avgjort i forvaltningen.

Hva gjør du mens klagen behandles?

Dette er den delen ingen forteller deg om, og den delen som avgjør hvordan du kommer ut på den andre siden.

1. Be om utsatt iverksetting. Gjelder vedtaket et krav om tilbakebetaling eller en stans i utbetalingen, kan du be om at iverksettingen utsettes til klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven § 42. Be om det skriftlig og begrunn hvorfor.
2. Søk økonomisk stønad fra kommunen. Har du ikke penger å leve av mens du venter, er sosialhjelp og nødhjelp det som skal fange deg opp. Kommunen kan gi stønad, av og til som lån mot at du betaler tilbake dersom klagen fører fram.
3. Sjekk om en annen ytelse er aktuell nå. Fikk du avslag på uføretrygd, kan arbeidsavklaringspenger være riktig i mellomtiden. Fikk du avslag på AAP, kan dagpenger være det. Det er ingen automatikk her — du må søke.
4. Ta kontakt med kreditorene før forfall. En betalingsutsettelse du ber om selv, koster ingenting. En regning som går til inkasso, koster salær og forsinkelsesrente. Kommunens gjeldsrådgiver hjelper deg gratis etter sosialtjenesteloven § 17.
5. Legg en plan for de nærmeste månedene. Når pengene ikke strekker til og slik prioriterer du regningene tar for seg rekkefølgen: husleie og strøm først, forbruksgjeld sist.

Og et siste, praktisk poeng: dokumenter alt. Notér dato og navn på hver telefonsamtale med NAV, be om skriftlig bekreftelse på det som avtales muntlig, og skriv i beskjeder på nav.no framfor å ringe når innholdet er viktig. Det er den skriftlige sporingen som avgjør saker der ord står mot ord.