Når fremtidsfullmakten ikke strekker til

De fleste fremtidsfullmakter fungerer akkurat som de skal. De som ikke gjør det, feiler nesten alltid på ett av to punkter: fullmakten sier ikke noe om den disposisjonen som faktisk må gjennomføres, eller den er ikke stadfestet av statsforvalteren når banken eller Kartverket krever det. Begge deler lar seg forebygge mens fullmaktsgiveren fortsatt er i stand til å skrive et nytt dokument — og bare da.

Denne artikkelen tar for seg grensene. Selve formkravene og hva dokumentet bør inneholde, står i artikkelen om hvordan du skriver en fremtidsfullmakt.

Det fullmakten aldri kan omfatte

Vergemålsloven § 80 tredje ledd setter en sperreliste som ikke kan fravikes uansett hvordan dokumentet formuleres: «Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.»

Det siste punktet i listen er det som oftest slår inn i praksis. En fremtidsfullmakt kan aldri gi noen rett til å skrive eller endre testamentet ditt. Vil du bestemme hvem som skal arve, må det gjøres i et eget testament, mens du fortsatt har testasjonsevne. Fremtidsfullmakten gjelder mens du lever; testamentet gjelder etter at du er død, og ett dokument kan ikke være begge deler.

Fullmakten gir heller ikke flere helserettigheter enn en nærstående allerede har etter helselovgivningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Den kan altså ikke gi fullmektigen en beslutningsmyndighet i helsespørsmål som pårørende ellers ikke har. Det er en grense mange ikke regner med, fordi fullmakten gjerne skrives nettopp med tanke på sykdom.

Grensene som følger av fullmaktens egen ordlyd

Ut over sperrelisten er det dokumentet selv som avgjør. Fullmektigen kan gjøre det fullmakten sier, og ikke mer. Tre begrensninger går igjen:

• Gaver. Etter vergemålsloven § 87 kan fullmektigen gi «sedvanlige gaver» på fullmaktsgiverens vegne. Andre gaver krever at fullmakten sier det særskilt. En fast overføring til et barnebarn i studietiden er ikke en sedvanlig gave, og den må stanses hvis dokumentet tier.
• Inhabilitet. Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der han eller hun ville vært inhabil som verge, med mindre fullmakten særskilt åpner for disposisjonen, jf. § 86. Skal fullmektigen kjøpe fullmaktsgiverens hytte eller leie boligen, er dette hindringen.
• Salg av fast eiendom. Kartverket krever at fullmakten uttrykkelig gir rett til å selge eller overdra fast eiendom før et skjøte kan tinglyses. Står det ikke der, stopper boligsalget før det er begynt.

Fullmektigen har dessuten plikter som gjelder uansett hva dokumentet sier. Han eller hun skal fremme fullmaktsgiverens interesser, høre fullmaktsgiveren før avgjørelser der det er mulig, holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra sine egne og oppbevare dokumentasjon om avgjørelsene, jf. § 85. Statsforvalteren kan kreve opplysninger om fullmaktsforholdet og kan pålegge regnskapsplikt og innsyn der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser, jf. § 90.

Når fullmakten må stadfestes

Fremtidsfullmakten trer i kraft av seg selv når fullmaktsgiveren kommer i tilstanden i § 78, og det er fullmektigen som tar stilling til når det har skjedd. Det finnes ingen plikt til å søke statsforvalteren om stadfesting — loven sier at fullmektigen «kan» be om det, jf. § 84 første ledd.

I praksis er stadfestingen likevel nødvendig. Statsforvalteren beskriver det slik: flere instanser krever at ikrafttredelsen er stadfestet før de aksepterer bruken av fullmakten, «det gjelder særlig Kartverket, samt flere banker og tingretter». Uten stadfesting kan fullmektigen ikke selge eller overdra fast eiendom.

Hva statsforvalteren skal ha

Vergemålsloven § 84 tredje ledd krever tre ting av fullmektigen: selve fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet etter § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Legeerklæringen kan innhentes uten hinder av taushetsplikt.

Statsforvalterens egen praksis er strengere enn lovteksten alene antyder. Fullmakten må legges fram i original — «bekreftet kopi eller elektronisk versjon godtas ikke». Varslingen dokumenteres helst med skriftlige erklæringer fra hver av de nærmeste, eventuelt kvittering på rekommandert brev: «Vi godtar ikke e-poster eller tekstmeldinger som dokumentasjon på varsling.» Blir ikrafttredelsen stadfestet, får fullmektigen en attest, og stadfestingen registreres etter reglene i vergemålsloven § 77.

Når stadfesting ikke skal skje

Statsforvalteren skal stadfeste hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd og fullmaktsgiveren er i tilstanden i § 78. Tre forhold stenger likevel for stadfesting, jf. § 84 annet ledd:

• Det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning da fullmakten ble opprettet.
• Det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd — altså at fullmektigen selv, eller fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn, har vært vitne.
• Det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Det er her formfeilene kommer til overflaten. Familien oppdager at fullmakten er ugyldig først når den skal brukes, og da er fullmaktsgiveren som regel ikke lenger i stand til å skrive en ny. Dette er hele grunnen til at dokumentet bør settes opp lenge før noen tror det trengs.

Når fullmakten ikke dekker det som må gjøres

Fullmakten kan være aldri så gyldig og likevel komme til kort. Kanskje sier den ingenting om salg av bolig, kanskje er fullmektigen inhabil i akkurat den saken som haster, kanskje omfatter den bare økonomiske forhold mens det er de personlige som nå må ivaretas. Loven har to utveier, og de utelukker ikke hverandre.

Verge med begrenset mandat

Er fullmektigen inhabil i en bestemt sak, kan det begjæres at statsforvalteren oppnevner en verge med et mandat begrenset til nettopp de forholdene som gjør fullmektigen inhabil, jf. vergemålsloven § 86. Fremtidsfullmakten blir stående for alt det andre. Det samme grepet brukes når fullmakten er taus om et enkeltstående forhold: vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, og et smalt mandat er ofte nok.

Vergemål i tillegg til eller i stedet for fullmakten

Statsforvalteren skal vurdere om vilkårene for vergemål er oppfylt, og skal da legge vekt på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser som forutsatt, og om det er behov for ytterligere bistand, jf. § 91. Erstatter vergemålet fullmakten helt, skal statsforvalteren om mulig kalle fullmakten tilbake samtidig.

Dette er også sikkerhetsventilen når noe går galt. Mistenker familien at fullmektigen bruker pengene feil, er veien å melde fra til statsforvalteren, som kan kreve opplysninger, pålegge regnskapsplikt og i siste instans opprette vergemål. Å ta oppgjøret internt i familien løser sjelden noe når den ene parten sitter på fullmakten.

Nærståendes representasjonsrett — det tynne sikkerhetsnettet

Finnes det ingen fullmakt i det hele tatt, gir vergemålsloven § 94 nærstående en begrenset rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser. Retten omfatter økonomiske disposisjoner som gjelder boligen og det daglige underholdet, betaling av offentlige skatter og avgifter, og betaling av forpliktelser etter gyldige låneavtaler familiemedlemmet har inngått.

Rekkefølgen er fast: ektefelle eller samboer, deretter barn, deretter barnebarn, deretter foreldre. Alle må være over 18 år og ikke selv under vergemål, og en nærstående har bare representasjonsrett hvis samtlige med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten. Representasjonsretten gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge, og heller ikke så langt forholdet dekkes av en fremtidsfullmakt.

Ordningen holder husholdningen i gang. Den gir ikke rett til å selge boligen, si opp leieforhold, ta opp lån eller disponere over sparepenger. Regningene blir betalt, og der stopper det.

Det som fortsetter å virke uansett

Én type fullmakt overlever at fullmaktsgiveren mister evnen til å disponere selv. Vergemålsloven § 93 slår fast at «skriftlig fullmakt til en finansinstitusjon eller betalingsmottaker om at det som fast oppdrag skal foretas en bestemt angitt betaling på fullmaktsgiverens vegne, er gyldig også etter at fullmaktsgiveren er kommet i en tilstand som nevnt i § 78».

Det er avtalegiroen og de faste trekkene. Husleien, strømmen, forsikringen og kontingentene går videre som før, og det er en fordel — regninger som ikke betales, ender som purringer og inkasso uansett hvor god forklaringen er. Baksiden er at også de trekkene ingen lenger trenger, fortsetter. En abonnementsavtale ingen bruker, tapper kontoen måned etter måned til noen stanser den. En verge eller en fremtidsfullmektig med økonomisk mandat kan kalle slike fullmakter tilbake, og en gjennomgang av de faste trekkene er noe av det første som bør gjøres når fullmakten tas i bruk.

Fullmektigen har også rett til å få dekket kostnadene sine. Om ikke annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler, og «når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag», jf. vergemålsloven § 88. Det er en bestemmelse det lønner seg å ta stilling til i selve fullmakten, for uklarhet om penger mellom søsken skaper konflikt i familier som ellers fungerer godt.

Hva du gjør nå

Er du fullmektig og i tvil om fullmakten dekker det som må gjøres: les den ordrett, ikke etter hukommelsen, og sammenlign med den konkrete disposisjonen. Dekker den ikke forholdet, er det statsforvalteren i fylket der fullmaktsgiveren bor som skal kontaktes, ikke banken.

Er du fullmaktsgiver og fortsatt frisk: gå gjennom dokumentet med de tre spørsmålene som oftest avgjør. Står det noe om salg av fast eiendom? Står det noe om gaver du gir i dag? Står det noe om uskifte og skifte, i tilfelle ektefellen din dør først? Mangler ett av dem, skriv en ny fullmakt med to habile vitner. Er saken sammensatt — eget firma, verdier i utlandet, en familie som allerede er uenig — er dette et av de områdene der advokathjelp normalt lønner seg. Har du lav inntekt, sjekk om saken faller inn under ordningen for fri rettshjelp først.