Disposisjonsrett på konto for andre

Mange familier tror de har ordnet seg fordi et voksent barn står som disponent på mors konto. Det gjør hverdagen enklere så lenge mor er frisk. Men en alminnelig kontofullmakt mister virkning i det øyeblikket mor ikke lenger er i stand til å disponere selv — altså akkurat da den skulle vist seg nyttig. Det er hele grunnen til at fremtidsfullmakten finnes.

Her er hva disposisjonsretten faktisk gir, hva som skjer med den ved sykdom og ved dødsfall, og hva du bør ha i tillegg.

Fullmakten gir bruksrett, ikke eiendomsrett

En disponent kan bruke kontoen på kontohaverens vegne. Pengene er og blir kontohaverens. Det høres selvfølgelig ut, men konsekvensene er det ikke.

Å være disponent gir deg ingen andel i pengene, ingen rett til å bruke dem på deg selv og ingen særstilling når kontoen en dag skal gjøres opp. Handler du på fullmakt, handler du for en annen, og du skal kunne gjøre rede for hva pengene er brukt til. Familier som ender i konflikt om et arveoppgjør, ender som regel opp med å diskutere nettopp uttakene fra kontoen de siste årene.

Rekkevidden er også snevrere enn navnet antyder. Disposisjonsretten gjelder de kontiene fullmakten nevner, i den ene banken der den er registrert. Den følger ikke med til andre banker, den gir ingen rett til å si opp forsikringer, endre skattekortet eller søke om kommunale tjenester, og den gjør deg ikke til part i noen avtale. Har kontohaveren konti i tre banker, må skjemaet fylles ut tre ganger.

Fullmakten faller bort når kontohaveren mister evnen

Avtaleloven § 22 første ledd er kjernen i det hele. Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar «ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den» — med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven kapittel 10.

Unntaket i slutten av setningen er fremtidsfullmakten. En alminnelig kontofullmakt er ikke omfattet, og den slutter altså å virke nettopp når behovet oppstår. I praksis merkes det når banken får kunnskap om at kontohaveren ikke lenger er beslutningsdyktig — da stanser disponentens tilgang, og familien står med regninger de ikke får betalt.

Én type fullmakt overlever likevel. Vergemålsloven § 93 sier at «skriftlig fullmakt til en finansinstitusjon eller betalingsmottaker om at det som fast oppdrag skal foretas en bestemt angitt betaling på fullmaktsgiverens vegne, er gyldig også etter at fullmaktsgiveren er kommet i en tilstand som nevnt i § 78». Avtalegiroen for husleie, strøm og forsikring går altså videre. Det er en trøst, men bare en delvis en: den dekker de faste trekkene som allerede er satt opp, ikke en eneste ny betaling.

Hva som skiller de to fullmaktene

	Disposisjonsrett på konto	Fremtidsfullmakt
Omfang	De kontiene fullmakten nevner, i den ene banken	Det fullmakten sier — økonomi, personlige forhold eller begge
Form	Bankens eget skjema	Papir, to vitner samtidig til stede, vergemålsloven § 81
Ved sviktende helse	Mister virkning, avtaleloven § 22	Trer i kraft, vergemålsloven § 78
Salg av bolig	Nei	Ja, hvis det står uttrykkelig i fullmakten
Overfor NAV, Helfo og kommunen	Nei	Ja, innenfor mandatet

De to utelukker ikke hverandre. Disposisjonsretten gjør hverdagen enklere i dag; fremtidsfullmakten sørger for at noen kan handle i morgen. Poenget er at den siste må skrives mens kontohaveren fortsatt forstår hva dokumentet innebærer. Er den evnen borte, er veien videre vergemål, og da er det statsforvalteren som fastsetter mandatet — ikke familien.

Når fullmakten svikter og det ikke finnes fremtidsfullmakt

Situasjonen er vanlig: far er blitt dårlig, ingen har skrevet noe, og regningene hoper seg opp. Loven har en reserveløsning, men den er smal. Vergemålsloven § 94 gir nærstående rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser.

Retten omfatter tre ting: økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold, betaling av offentlige skatter og avgifter, og betaling av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler familiemedlemmet har inngått. Husleien, strømmen, kommunale avgifter og terminbeløpet på boliglånet er altså dekket. Salg av bolig, oppsigelse av leieforhold, nye lån og disponering av sparepenger er det ikke.

Prioritetsrekkefølgen er fast: ektefelle eller samboer, deretter barn, deretter barnebarn, deretter foreldre. Alle må være over 18 år og ikke selv under vergemål, og en nærstående lenger ned på listen har bare representasjonsrett hvis samtlige med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten. Representasjonsretten gjelder ikke når det er oppnevnt verge, og heller ikke så langt forholdet dekkes av en fremtidsfullmakt. Er det mer enn regningene som må ordnes, må noen begjære vergemål hos statsforvalteren.

Ved dødsfall

Fullmakten dør ikke automatisk med kontohaveren. Avtaleloven § 21 første ledd sier at fullmakten i utgangspunktet fortsatt gjelder, og at en rettshandel fullmektigen foretar, blir bindende for boet hvis tredjemann ikke kjente eller burde kjent dødsfallet og dets betydning. Fullmakten opphører fra det tidspunktet dødsboet tas under offentlig skiftebehandling.

Men dette er en legitimasjonsregel som beskytter godtroende tredjemenn — ikke en rett for disponenten til å bruke pengene. Saldoen inngår i dødsboet fra dødsøyeblikket. Arveloven § 98 definerer dødsboet som «alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg», og pengene på kontoen er en av eiendelene. Tømmer disponenten kontoen etter dødsfallet, må verdien tilbakeføres til boet.

I praksis blir spørsmålet raskt teoretisk. Banker sperrer avdødes konti når dødsfallet registreres. Oslo tingretts retningslinjer for bostyrere beskriver praksis slik: «Bankkonti herunder nettbank, må sperres og avsluttes. Eventuelle fullmakter må trekkes inn.» Hvilke avtaler som stopper og hvilke som fortsetter å trekke penger, er gjennomgått i artikkelen om abonnementene når noen dør.

Det som faktisk gir tilgang etter dødsfallet

Tre dokumenter, og ingen av dem er kontofullmakten:

• Formuesfullmakt. Tingretten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold, jf. arveloven § 92. Den gir «rett til innsyn i saldoen på arvelaterens bankkonti på dødsfallstidspunktet, samt transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet». Når særlige grunner tilsier det, skal finansinstitusjonen gi innsyn i de siste tolv månedene, og for eldre data kreves ekstraordinære omstendigheter.
• 60-dagersregelen. I de første 60 dagene etter dødsfallet kan avdødes ektefelle, eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kreve det samme innsynet uten formuesfullmakt, jf. § 92 annet ledd.
• Skifteattesten. «Den som skifteattesten er utstedt til, er legitimert til å rå over arvelaterens eiendeler og til å forplikte boet», jf. arveloven § 118 fjerde ledd. Det er dette dokumentet banken vil se. Hvordan du får det, står i artikkelen om skifteattest.

Er boets brutto eiendeler av liten verdi etter at begravelsesutgiftene er dekket, kan retten i stedet gi den som har ordnet med begravelsen eller en annen som stod avdøde nær, fullmakt til å disponere over eiendelene, jf. arveloven § 95. Denne personen er da ansvarlig for at avdødes og boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av det som er overlatt til ham eller henne.

Begravelsesregningen er unntaket alle spør om. Etterlot avdøde bankinnskudd, kan du be banken betale regningen selv om skifteattesten ikke foreligger — og begravelsesomkostningene står først i dekningsrekkefølgen etter arveloven § 122. Hva boet ellers kan betale før skiftet, står i artikkelen om hvem som betaler regningene før arveoppgjøret.

Når det er oppnevnt verge

Er det oppnevnt verge, styres kontoen av vergemålsreglene. Vergen kan etter avtale med finansinstitusjonen få tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen, og statsforvalteren kan avtale med banken hvor mye vergen til enhver tid kan heve, jf. vergemålsloven § 36 tredje ledd. Penger som ikke forvaltes av statsforvalteren, skal stå på konto i eierens eget navn.

Overstiger de finansielle eiendelene 2 G — 260 320 kroner i 2026, regnet av grunnbeløpet per 1. januar — skal statsforvalteren overta forvaltningen. Grensen gjelder alle som har verge, ikke bare barn.

For barn gjelder egne regler om hvem som disponerer. En mindreårig som har fylt 15 år kan selv inngå avtale om betalingstjenester knyttet til midler han eller hun har rett til å disponere, og disponere kontoen selv. Har en kunde flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap med mindre annet er meldt skriftlig. Detaljene står i artikkelen om bankkonto for umyndige.

Slik ordner du det i riktig rekkefølge

Snakk om dette mens det fortsatt er en samtale om praktiske ting og ikke om sykdom. Sett opp disposisjonsretten hvis den gjør hverdagen lettere — det er en grei ordning så lenge alle vet hva den er. Skriv deretter fremtidsfullmakten, med to vitner som ikke står fullmektigen for nær, og med en setning om salg av fast eiendom hvis det kan bli aktuelt. Skriv til slutt ned hvor originalen ligger, hvilke banker det gjelder, og hvilke faste trekk som går fra kontoen.

Det siste punktet er det billigste og mest undervurderte. En oversikt over konti, lån, forsikringer og faste trekk gjør at både en fremtidsfullmektig, en verge og en arving faktisk kan gjøre jobben sin. Uten den bruker familien måneder på å finne ut hva som finnes.