Når kontoen din ikke har innskuddsgaranti

Innskuddsgarantien i Norge er to millioner kroner per innskyter per medlemsforetak. Ordlyden i finansforetaksloven § 19-4 første ledd er kort: «Med garanterte innskudd menes kvalifiserte innskudd opp til to millioner kroner per innskyter per medlemsforetak og innskudd som nevnt i annet ledd.» Ordningen forvaltes av Bankenes sikringsfond, og banker med hovedsete i Norge skal være medlem, jf. § 19-1 tredje ledd og § 19-2 første ledd.

Så langt er alt greit. Problemene oppstår i tre situasjoner der beløpet ikke er to millioner, og i én der det ikke finnes noen garanti i det hele tatt. Alle fire er vanlige, og ingen av dem er godt kjent.

Hva som regnes som innskudd

Loven definerer innskudd som «enhver kreditsaldo i et medlemsforetak i henhold til en konto som lyder på navn, og som kan kreves tilbakebetalt etter de vilkår som gjelder for kontoen», jf. § 19-3 første ledd. Ikke-forfalte renter regnes med, og det samme gjør «tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring og andre vanlige betalingstjenester» — altså penger som er på vei ut av kontoen din når banken settes under administrasjon.

«Per innskyter per medlemsforetak» betyr at alle kontoene dine i samme bank legges sammen. Har du en brukskonto, en sparekonto og en bufferkonto i samme bank, er det summen som måles mot grensen, ikke hver konto for seg. Gjelden din til banken trekkes som hovedregel ikke fra i beregningen, jf. § 19-6 annet ledd — du får altså ikke motregnet boliglånet mot innskuddet og dermed en høyere reell dekning.

Beløpene som dekkes fullt ut i en periode

Enkelte innskudd dekkes i sin helhet i inntil tolv måneder, uten hensyn til totusenkronersgrensen, jf. § 19-4 annet ledd. Det gjelder innskudd knyttet til kjøp eller salg av egen bolig eller fritidsbolig, innskudd som ivaretar sosiale hensyn ved særlige begivenheter i livsløpet — ekteskap, samlivsbrudd, avslutning av arbeidsforhold, pensjonering, nedbemanning, uførhet og død — og innskudd basert på utbetalt forsikringsytelse, voldsoffererstatning eller erstatning for uriktig straffeforfølgning.

Dette er en regel folk flest aldri hører om, og den treffer nettopp i de månedene der beløpet på kontoen er unormalt høyt. Har du nettopp solgt boligen og har oppgjøret stående mens du leter etter en ny, er hele beløpet dekket i den perioden.

Betalinger som er underveis

Formuleringen om «tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring og andre vanlige betalingstjenester» i § 19-3 første ledd er verdt et øyeblikks oppmerksomhet. Den fanger opp pengene som har forlatt kontoen din, men ennå ikke er kommet fram — eller motsatt. Uten den regelen ville en overføring som lå i systemet den dagen banken stanset, falt mellom to stoler. Nå gjør den ikke det.

Utbetalingsfristen

Blir innskuddene utilgjengelige, skal ordningen utbetale innen syv arbeidsdager, jf. § 19-7 første ledd. Er det praktisk umulig, skal du få tilgang til en rimelig del senest fem arbeidsdager etter påkrav. Fristen er en av grunnene til at bankinnskudd er noe annet enn andre fordringer: du skal ikke stå i kø i et konkursbo i årevis.

Det garantien ikke er

Garantien knytter seg til en kreditsaldo på en konto som lyder på navn i et medlemsforetak. Det er hele definisjonen, og den avgrenser mer enn folk regner med.

Penger du har plassert i verdipapirer, er ikke en kreditsaldo på konto. Det gjelder enten plasseringen står i en fondskonto, en aksjesparekonto eller en depotordning — verdien der svinger med markedet, og den beskyttes ikke av en innskuddsgaranti. Det er ikke en svakhet ved ordningen; det er en annen type formuesplassering med et annet regelverk rundt seg.

Garantien er heller ingen forsikring mot at du selv gjør en tabbe, mot at du blir svindlet, eller mot at banken gjør en feil i en enkelttransaksjon. Slike krav løses etter helt andre regler — finansavtalelovens bestemmelser om ikke godkjente og feil gjennomførte transaksjoner. De gjelder uansett hvor solid banken er, og de er gjennomgått i artikkelen om uautoriserte transaksjoner og egenandelen.

Regnestykket når du har mer enn to millioner

En pensjonist har solgt boligen og har 2 400 000 kroner stående i én norsk bank tolv måneder etter salget, altså etter at unntaksperioden er over. Banken settes under offentlig administrasjon.

Beløp	Status
2 000 000 kroner	Garantert. Utbetales innen syv arbeidsdager.
400 000 kroner	Ikke garantert. Et alminnelig krav i bobehandlingen, med det dekningen der måtte gi.

Løsningen er triviell og koster ingenting: fordel beløpet på to medlemsforetak, så er begge deler dekket. Grensen gjelder per foretak, ikke per person. Hvordan du flytter penger uten å miste renteavtaler, står i artikkelen om å bytte bank, og valget mellom konto og andre spareformer er tema i artikkelen om sparekonto eller fond.

Norsk bank i utlandet: grensen er 100 000 euro

Her er en regel nesten ingen kjenner. Driver en norsk bank gjennom filial i en annen EØS-stat, eller ved grensekryssende virksomhet der, er garantien lavere. Loven sier at dekningen da er «et beløp i norske kroner som svarer til 100 000 euro per innskyter per medlemsforetak», jf. § 19-4 tredje ledd.

Det er altså ikke banken som avgjør beløpet, men hvor kundeforholdet ligger. Er du nordmann bosatt i utlandet med konto i den lokale filialen av en norsk bank, er du på 100 000 euro — ikke på to millioner kroner. Har du flyttet ut og lurer på hva som skjer med den norske kontoen din, er det tema i artikkelen om norsk bankkonto når du bor i utlandet.

Utbetalingen i slike tilfeller skjer normalt gjennom garantiordningen i det landet filialen ligger, men på vegne av og for regning av hjemstatens ordning, jf. § 19-8. Hjemstatens ordning stiller midlene til disposisjon og erstatter beløpene som er utbetalt. Du forholder deg altså til et lokalt organ, men det er den norske ordningen som betaler.

Utenlandsk foretak inn i Norge: hjemstatens ordning gjelder

Speilbildet er like viktig. En filial i Norge av en kredittinstitusjon med hovedsete i en annen EØS-stat er dekket av hjemstatens garantiordning. Filialen kan bli medlem av den norske ordningen i tillegg, men bare «dersom garantiordningen for bankinnskudd i hjemstaten ikke gir like god dekning», jf. § 19-2 annet ledd. Et slikt medlemskap kan sies opp med tolv måneders frist.

Er filialen medlem her, gjøres det fradrag for det hjemstatens ordning dekker, jf. § 19-6 tredje ledd. Den norske dekningen er med andre ord et påslag, ikke en dobbeltdekning. Du får ikke to millioner fra Norge og beløpet fra hjemstaten.

Ved ren grensekryssende virksomhet inn i Norge — altså uten filial her — er det hjemstatens ordning som gjelder, med hjemstatens beløpsgrense. I EØS er minimumsnivået tilsvarende 100 000 euro. Bruker du en utenlandsk bank med norsk nettside og norsk kundeservice, er det derfor fullt mulig at grensen din er 100 000 euro og ikke to millioner kroner. Det står i vilkårene, og det skal du få opplyst minst én gang i året etter finansavtaleloven § 4-19 tredje ledd bokstav c.

E-pengeforetak: ingen garanti i det hele tatt

Så kommer tilfellet der beløpet ikke er lavere, men fraværende. Innskuddsgarantien er knyttet til medlemskap i ordningen, og bare kredittinstitusjoner kan være medlem. Betalingsforetak og e-pengeforetak er ikke kredittinstitusjoner og kan ikke motta innskudd, jf. finansforetaksloven §§ 19-1 og 19-2.

Grunnen ligger et helt annet sted i loven: midler mottatt av betalingsforetak eller e-pengeforetak er per definisjon ikke innskudd, jf. § 2-2 annet ledd. Det er ikke slik at pengene er innskudd som tilfeldigvis mangler garanti. De er en annen type fordring. Og loven nevner betalingsforetakene uttrykkelig blant dem som ikke har kvalifiserte innskudd, jf. § 19-3 annet ledd bokstav d.

Disse foretakene er i stedet underlagt krav om sikring av kundemidler, som skal holde pengene atskilt fra foretakets egen formue. Det er en beskyttelse mot sammenblanding, ikke en utbetalingsordning med en frist på syv arbeidsdager. Hva foretakstypene er og hvordan du kjenner dem igjen, står i artikkelen om hva et e-pengeforetak er.

Regnestykket når foretaket er utenlandsk

En familie har 1 200 000 kroner spart, fordelt slik: 700 000 kroner i en norsk sparebank, 400 000 kroner i en høyrentekonto hos et foretak med hovedsete i en annen EØS-stat som driver grensekryssende inn i Norge, og 100 000 kroner som saldo i en betalingsapp de bruker til reiser og valuta.

Plassering	Hvilken ordning	Dekket?
700 000 kr i norsk sparebank	Den norske ordningen, to millioner kroner	Ja, i sin helhet
400 000 kr i utenlandsk EØS-foretak	Hjemstatens ordning, EØS-minimum tilsvarende 100 000 euro	Ja, men etter et annet lands regler og saksbehandling
100 000 kr i betalingsapp	Ingen innskuddsgarantiordning	Nei — kun krav om sikring av kundemidler

Ingen av de tre plasseringene er gale. Men de har tre ulike former for vern, og familien bør vite hvilken som gjelder hvor. Det som skiller seg mest ut, er de 100 000 kronene i appen: de ligger der fordi det er praktisk, ikke fordi det er lønnsomt, og det er den saldoen som lettest vokser seg større enn den var ment å bli.

Slik sjekker du din egen situasjon

Det tar en kveld, og du gjør det én gang:

1. List opp hvert foretak du har penger stående i, med beløp. Ikke hver konto — hvert foretak.
2. Finn ut hva slags foretak det er. Bank, kredittforetak, e-pengeforetak eller betalingsforetak. Det står i vilkårene og i Finanstilsynets virksomhetsregister.
3. Finn ut hvilket land som har gitt tillatelsen, og om du er kunde av et norsk foretak eller av en utenlandsk enhet. Dette avgjør hvilken ordning som gjelder.
4. Sammenlign beløpet med grensen som gjelder for akkurat den kombinasjonen. Ligger du over, flytt det overskytende til et annet medlemsforetak.

Merk også at unntaket for de tolv månedene er tidsbegrenset. Har du solgt boligen og lar oppgjøret bli stående i samme bank i to år, faller den fulle dekningen bort underveis, og du er tilbake på to millioner kroner uten at noen varsler deg om det. Det er verdt en kalenderpåminnelse den dagen pengene kommer inn.

Den norske grensen ligger godt over EØS-minimumet på tilsvarende 100 000 euro, og for de fleste er to millioner kroner rikelig. Poenget er ikke å bli redd for banken sin. Poenget er at grensen er knyttet til foretaket og til landet, ikke til deg — og at den derfor kan være noe annet enn du tror i akkurat den kontoen der du har mest. Detaljene i den norske ordningen står i artikkelen om høyrentekonto og innskuddsgaranti. Er foretaket utenlandsk og du får en tvist, er klageveien beskrevet i artikkelen om klage på et utenlandsk betalingsforetak.