Debetkort eller kredittkort i utlandet — rettighetene

Reiseselskapet går konkurs. Hotellrommet finnes ikke når du kommer fram. Utstyret du kjøpte, blir aldri sendt. Betalte du med kredittkort, har du to å gå på: selgeren og kortutstederen. Betalte du med debetkort, har du bare selgeren — og selgeren er nettopp problemet.

Det er dette skillet som gjør valget av kort til noe annet enn en gebyrsammenligning. Retten står i finansavtaleloven § 2-7, og den forutsetter kreditt. At kortselskapene i praksis behandler mange debetkortsaker på liknende vis, er noe annet enn en lovfestet rett, og forskjellen merkes den dagen noen sier nei.

Retten som bare følger kreditt

Ordlyden i finansavtaleloven § 2-7 første ledd er verdt å lese sakte:

Tre vilkår kan leses rett ut av teksten. Det må være et kjøp av varer eller tjenester. Kreditten må være ytt etter avtale mellom selgeren og kredittyteren — et selvstendig vilkår som må være oppfylt også når du har kredittkort, og som i praksis knytter seg til avtaleverket rundt kortbetalingen. Og du må ha reklamert overfor selgeren og varslet kredittyteren ved første rimelige anledning.

Ansvaret har et tak: kredittyterens ansvar «er begrenset til det kredittbeløpet som forbrukeren har mottatt av kredittyteren i anledning kjøpet», jf. annet ledd. Du får altså ikke mer fra kortutstederen enn det som faktisk ble betalt med kreditten. Kredittavtalen skal dessuten etter § 3-34 opplyse om vilkårene for å gjøre innsigelser mot selgeren gjeldende overfor kredittyteren. Selve retten er gjennomgått i detalj i artikkelen om kredittkortets kjøpsvern — her handler det om hva som skjer når kreditten mangler.

Derfor følger ikke retten med et debetkort

Bestemmelsen gjelder krav «overfor en annen kredittyter enn selgeren». Ved et debetkort er det ingen kredittyter. Pengene er dine egne innskudd, de trekkes fra din egen konto, og ingen har ytt deg noe. Da finnes det heller ikke noe kredittbeløp å begrense ansvaret til — hele konstruksjonen i § 2-7 har ingenting å feste seg i.

Praktisk gir det seg utslag i konkurstilfellene. Har du betalt med egne penger til et selskap som går overende, står du igjen med et krav mot boet på linje med andre kreditorer uten sikkerhet. Kravet meldes, og så venter du på et oppgjør som sjelden gir full dekning. Har du derimot betalt med kreditt, retter du kravet mot kortutstederen — et selskap som fortsatt eksisterer og er betalingsdyktig.

Dette er ikke en teknikalitet noen kan se bort fra i en enkeltsak. Det er selve grunnlaget for regelen: lovgiveren har lagt et medansvar på den som tjener på å finansiere kjøpet. Uten finansiering, intet medansvar.

Det kortselskapene gjør frivillig

Her kommer nyansen som gjør at mange likevel får hjelp med debetkortet. Forbrukerrådet skriver at «Visa og Mastercard praktiserer òg dei same rettane ved bruk av debetkort». Det er en ordning kortselskapene selv har innført gjennom sine regelverk — avtaler mellom kortselskapet, innløseren, utstederen og brukerstedet. Ordningen er reell og brukes mye. Men den er ikke lov, og den har to praktiske hull.

Det første: den gjelder ikke BankAxept. Forbrukerrådet er uttrykkelig på at retten ikke gjelder «dersom du har brukt eit BankAxept-kort». BankAxept er den norske betalingsløsningen, og på et kombinert kort er det den som gjerne velges når du betaler i Norge. Betaler du i en norsk butikk og terminalen kjører BankAxept, står du utenfor både lovens § 2-7 og kortselskapenes ordning.

Det andre: en ordning som er innført frivillig, kan også endres frivillig. Vilkår, frister og praksis fastsettes av kortselskapene, ikke av Stortinget, og du kan ikke bygge et krav på dem på samme måte som på en lovbestemmelse.

Forbrukerrådet sammenfatter fire vilkår for en kortreklamasjon i praksis: du må ha handlet med kredittkort, Visa- eller Mastercard-debetkort eller valgt utsatt betaling; du må ha handlet fra en næringsdrivende; det må være en feil eller mangel ved varen eller tjenesten; og du må ha forsøkt å løse saken med selgeren først. Kravet kan bare være et pengekrav — som Forbrukerrådet sier det: «Du kan altså ikkje krevje at banken skal reparere vaskemaskina di, men du kan få dekt utgifter i samband med at ein reparatør utbetrar mangelen.»

Utsatt betaling og delbetaling i kassen

Velger du «betal om 30 dager» eller delbetaling hos en nettbutikk, er det en kredittavtale, selv om ordet lån ikke står noe sted. Da er vi tilbake i § 2-7-sporet: det ytes kreditt, og kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren — det er nettopp den avtalen som gjør at knappen finnes i kassen. Forbrukerrådet regner da også utsatt betaling med blant tilfellene der en kortreklamasjon kan føre fram.

Det betyr ikke at dette er en anbefalt betalingsmåte. Kostnadene og fellene ved slike ordninger er en sak for seg, og de er gjennomgått i artikkelen om handle nå, betal senere. Poenget her er bare at rettighetsspørsmålet følger kreditten, ikke merkevaren på knappen.

Betalingsapper og kort i mobilen

En betalingsapp er ikke et eget svar på dette spørsmålet. Det avgjørende er hvilket kort som ligger bak i appen: er det et kredittkort, ytes det kreditt, og § 2-7 gjelder. Er det et debetkort, gjør den ikke det, uansett hvor moderne betalingen føles. Sjekk hvilket kort som er satt som standard i appen din før du reiser — mange har lagt inn debetkortet fordi det var det første som ble registrert. Sikkerhetssiden ved slike apper står i artikkelen om trygg bruk av Vipps og nettbank.

115–120 dager er kortselskapets frist, ikke lovens

Får du avslag med henvisning til at saken er for gammel, er det verdt å vite hvor det tallet kommer fra. Forbrukertilsynet omtaler det som lovstridig at «kundens reklamasjon avslås under henvisning til at NETS / Visa, Mastercard eller lignende tredjepartsaktører ikke behandler reklamasjoner som er foretatt for mer enn 115-120 dager siden». Tilsynet slår også fast at bankenes reklamasjonsrett hos tredjeparter og saksbehandlingstiden der «har ingen innvirkning på bankenes tilbakeføringsplikt».

Lovens frister er andre. Ved ikke godkjente transaksjoner — altså misbruk — skal du varsle uten ugrunnet opphold etter at du ble oppmerksom på forholdet, og den absolutte fristen er 13 måneder fra belastningstidspunktet, jf. finansavtaleloven § 4-24. Ved krav etter § 2-7 er fristen at du må reklamere overfor selgeren etter reglene for avtalen, og varsle kredittyteren «ved første rimelige anledning». Ingen av delene er 115 dager.

Det debetkortet faktisk gir deg

Debetkortholderen står ikke uten vern. Reglene om ikke godkjente betalingstransaksjoner gjelder uansett korttype, og de er sterke.

Utgangspunktet i finansavtaleloven § 4-30 første ledd er at betalingstjenesteyteren er ansvarlig for tap ved en ikke godkjent transaksjon. Egenandelen er inntil 450 kroner ved tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av kortet, og den faller helt bort hvis du ikke kunne oppdaget forholdet på forhånd og ikke har opptrådt svikaktig. Ved grov uaktsomhet er taket 12 000 kroner når det er brukt et elektronisk betalingsinstrument. Bare ved forsett svarer du for hele tapet. Har banken ikke krevd sterk kundeautentisering, svarer du ikke i det hele tatt, med mindre du har opptrådt svikaktig.

Bestrider du ansvaret, skal banken «straks, og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen» tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap, jf. § 4-32. Vil banken holde deg ansvarlig for mer enn egenandelen, må den selv bringe saken inn for klageorgan eller domstol innen fire uker. Forbrukertilsynet er tydelig på at ordninger «som legger opp til at det er forbrukeren som må ta initiativ til prosess for Finansklagenemnda» alltid vil være i strid med finansavtaleloven. Bevisbyrden ligger dessuten hos banken, og registrert kortbruk er ikke i seg selv nok bevis for at du godkjente transaksjonen, jf. § 3-7.

Hvilket kort til hva på reise

Situasjon	Hvorfor
Flybilletter, pakkereise, hotell og leiebil bestilt på forhånd	Lang tid mellom betaling og levering, og reell konkursrisiko i leddet du betaler til. Kredittkort gir en motpart til.
Store enkeltkjøp av varer	Mangler og manglende levering blir dyrt, og kravet mot kortutstederen er begrenset til kredittbeløpet — som her er hele kjøpet.
Depositum ved innsjekking og bilutleie	Beløpet reserveres, ikke belastes. På et debetkort låser reservasjonen dine egne penger på konto.
Dagligvarer, kaffe, transport	Små beløp, umiddelbar levering. Her er kjøpsvernet uten praktisk betydning.

Ett forbehold hører med, og det er ikke til forhandling: kredittkortet er et betalingsmiddel på reise, ikke en finansieringsform. Saldoen skal gjøres opp i sin helhet ved forfall. Gjør du ikke det, spiser rentene vernet mange ganger om, og du er over i noe helt annet — det er regnet på i artikkelen om hva ferie på kreditt egentlig koster. De øvrige sidene ved kortbruk ute, inkludert kostnadene, står i gjennomgangen av kredittkort i utlandet.

Slik går du fram når selgeren ikke leverer

Rekkefølgen er viktig, fordi loven krever den.

1. Reklamer skriftlig til selgeren. Beskriv feilen, si hva du krever, og sett en frist. Ta vare på kopien — den er dokumentasjonen på at vilkåret er oppfylt. Grensene mellom garanti og reklamasjon står i artikkelen om garanti eller reklamasjon.
2. Varsle kortutstederen ved første rimelige anledning. Ikke vent på svar fra selgeren i månedsvis. Meld saken parallelt, med kvittering, korrespondanse og beløp.
3. Formuler kravet som et pengekrav. Kortutstederen kan betale, ikke reparere eller levere.
4. Klag videre hvis du får nei. Banken skal svare skriftlig, og har den ikke besvart klagen innen 15 virkedager, skal du få et foreløpig svar med årsak. Deretter kan saken bringes inn for Finansklagenemnda. Søstersiden vår om forliksrådet har en egen gjennomgang av hvordan Finansklagenemnda skiller seg fra en rettslig prosess.

Gjelder saken en flyreise eller en pakkereise, finnes det egne klageorganer i tillegg, og de er beskrevet i artikkelen om klage på flyreise og pakkereise. Er kortet misbrukt, går du en annen vei — den står i kortsvindel og misbruk av kort.

Før neste reise: finn ut hvilke kort du faktisk har i lommeboken, og hvilket av dem som er et kredittkort. Mange tror de har to kort med samme vern, og oppdager først i klageomgangen at det ene var et debetkort med et kortselskapslogo på.