Livsoppholdssatsene ved utleggstrekk
Ved utleggstrekk skal du beholde et fastsatt beløp til livsopphold, og boutgiftene kommer i tillegg. Her er satsene fra 1. juli 2026, og hva du gjør når de ikke strekker til.
Publisert 11. august 2026 · Sist oppdatert 11. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Namsmannen kan ikke ta hele lønnen din. Ved utleggstrekk skal du sitte igjen med et beløp til livsopphold som er fastsatt i forskrift, og boutgiftene dine kommer i tillegg til dette beløpet. For en enslig skyldner er satsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026.
Satsene er ikke veiledende. De er utgangspunktet namsmannen regner fra i hver eneste sak, og de justeres årlig etter konsumprisindeksen. Kjenner du dem, kan du både kontrollere at trekket ditt er riktig regnet ut, og se hvor du faktisk har et poeng å komme med.
Satsene fra 1. juli 2026
| Situasjon | Livsopphold per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kroner |
| Ektefeller og samboere | 9 644 kroner per person |
| Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 19 288 kroner |
Legg merke til at to voksne som bor sammen får mindre hver enn en som bor alene. Det er ikke en straff for å være i parforhold, men en forutsetning om at to deler på utgifter som en enslig må bære alene. Forsørger du ektefellen eller samboeren din — altså har vedkommende ingen egen inntekt å snakke om — er det den høyeste satsen som gjelder for husstanden.
Barnetillegg per barn per måned
| Barnets alder | Tillegg per måned |
|---|---|
| 0–5 år | 3 645 kroner |
| 6–10 år | 4 835 kroner |
| 11–14 år | 6 102 kroner |
| 15 år og eldre | 7 020 kroner |
Tillegget følger alderen, og det øker når barnet passerer en aldersgrense. Namsmannen oppdaterer ikke dette av seg selv i et løpende trekk. Fyller barnet ditt 11 eller 15 år mens trekket løper, er det du som må si fra — og da har du krav på at beregningen gjøres på nytt fra det tidspunktet.
Hva som regnes som boutgift, og hva som ikke gjør det
Dette er den delen folk oftest bommer på, og den er verdt å lese to ganger. Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Som boutgift regnes husleie, betjening av boliglån, boligforsikring og kommunale avgifter.
Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter i denne sammenhengen. De skal dekkes av livsoppholdssatsen, sammen med mat, klær, telefon, transport, medisiner og alt annet. Det høres urimelig ut en januarmåned med høy strømregning, og det er nettopp derfor satsene har en sikkerhetsventil — mer om den nedenfor.
Kort sagt: trekkgrunnlaget er inntekt etter skatt, minus livsoppholdssats, minus dokumenterte boutgifter. Det som står igjen, er det namsmannen kan trekke. Vil du regne på et krav samtidig, finner du salær og forsinkelsesrente i inkassokalkulatoren.
Et regneeksempel
En enslig skyldner har 27 000 kroner utbetalt i måneden og betaler 9 500 kroner i husleie. Regnestykket blir 27 000 − 11 388 − 9 500 = 6 112 kroner. Det er dette beløpet namsmannen kan legge trekk i, og i praksis settes trekket ofte lavere hvis skyldneren har andre nødvendige utgifter som dokumenteres.
Har den samme personen to barn på 7 og 12 år boende hos seg, øker fribeløpet med 4 835 og 6 102 kroner. Da er det ingenting igjen å trekke i, og saken ender som regel med at det ikke nedlegges trekk. Hvordan selve forretningen foregår, står i artikkelen om utleggsforretningen, og de praktiske sidene ved et løpende trekk i lønnen er beskrevet under utleggstrekk i lønn.
Når satsene kan fravikes
Livsoppholdsforskriften § 2 åpner for at satsene kan fravikes. Det er ingen automatikk i det, og det er namsmannen som avgjør, men muligheten finnes — og den blir brukt for lite, fordi de færreste vet at den er der.
Argumentet ditt må handle om utgifter som er nødvendige og som satsen ikke er ment å dekke, eller om at satsen i din konkrete situasjon ikke lar deg leve. Typiske eksempler:
- Faste utgifter til medisiner, behandling eller egenandeler ut over det vanlige, dokumentert med resepter og kvitteringer.
- Nødvendige reiseutgifter til jobb der kollektivtransport ikke er et alternativ — månedskort, bompenger, drivstoff.
- Utgifter til samvær med barn du ikke bor sammen med, inkludert reise.
- Særlig høye strømutgifter i en bolig du ikke kan gjøre noe med på kort sikt.
- Barnehage, SFO eller AKS, som er en fast regning du ikke kan la være å betale.
Motargumentet fra kreditorsiden er alltid det samme: at utgiften kan reduseres eller kuttes. Derfor er dokumentasjon viktigere enn formuleringer. En faktura slår en forklaring hver gang.
Tips: sett opp husholdningsbudsjettet ditt før du skriver til namsmannen, og legg det ved. Budsjettkalkulatoren gir deg en oversikt du kan skrive ut, og den viser tydelig hvilke poster som er faste. Har du flere krav som løper samtidig, hjelper det å ha lest hvordan du prioriterer regningene først.
Slik skriver du til namsmannen
Du trenger ikke advokat, og du trenger ikke juridisk språk. Du trenger tre ting: hva du ber om, hvorfor, og bilagene som viser det.
- Vis til saksnummeret og skriv at du ber om at trekket endres fordi du ikke klarer å dekke nødvendige utgifter med det fribeløpet som er lagt til grunn.
- Sett opp utgiftene dine punktvis med beløp, og skriv hvilke av dem du mener kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Vær nøktern — overdrivelser blir oppdaget.
- Legg ved dokumentasjon: lønnsslipper for de siste tre månedene, husleiekontrakt eller terminvarsel fra banken, faktura for kommunale avgifter og boligforsikring, og kvitteringer for de utgiftene du mener skal komme i tillegg.
Send det skriftlig, og be om skriftlig svar. Får du avslag, står klageadgangen i brevet du får — namsmannens avgjørelse om utlegg kan bringes inn for tingretten, og fristen står i vedtaket. Fristen er kort, så les brevet samme dag som du åpner det.
Når inntekten svinger
Er du selvstendig næringsdrivende, frilanser eller timeansatt, finnes det ingen lønnsslipp som forteller hva du tjener neste måned. Namsmannen løser det som regel ved å legge et gjennomsnitt til grunn, og gjennomsnittet blir hentet fra det materialet som finnes — ofte fjorårets skatteoppgjør.
Det slår skjevt ut i to retninger. Har du hatt et godt år og et dårlig inneværende år, blir trekket for høyt. Har du sesongsvingninger, blir vinteren tung selv om årsgjennomsnittet er greit nok. Send inn regnskapstall, fakturaoversikt eller kontoutskrifter som viser den faktiske inntekten måned for måned, og be om at trekket beregnes ut fra det. Det er også dette som er argumentet for å be om en lavere sats i lavsesongen og heller akseptere et høyere trekk når inntekten kommer.
Fem feil som går igjen i beregningen
Namsmannen regner ut fra de opplysningene som foreligger. Er opplysningene mangelfulle, blir trekket det også — og feilen går sjelden i din favør.
- Strømregningen er ført som boutgift. Den skal dekkes av livsoppholdssatsen. Er utgiften uvanlig høy, må du be om at det tas hensyn til den særskilt, ikke føre den opp under bolig.
- Barnas alder er ikke oppdatert. Et barn som har fylt 15 år, utløser et vesentlig høyere tillegg enn et barn på 14.
- Inntekten er regnet brutto. Det er inntekten etter skatt som er utgangspunktet. Har du feil skattetrekk, kan det gi et for høyt trekk i mange måneder.
- Samboerens økonomi er lagt til grunn uten at den er dokumentert. Satsen for to som bor sammen forutsetter at begge har inntekt. Forsørger du den andre, er det den høyeste satsen som gjelder.
- Faste, nødvendige utgifter er ikke meldt inn. Namsmannen kjenner ikke til barnehageregningen eller medisinutgiftene dine hvis du ikke sender dem inn.
Når flere trekk løper samtidig
Har du flere krav som ender hos namsmannen, skal du ikke trekkes to ganger under livsoppholdsnivået. Trekkene samordnes, og det er det samme fribeløpet som gjelder uansett hvor mange kreditorer som står i kø. Kommer det et nytt krav mens et trekk løper, fordeles det som er ledig — det utvides ikke.
Arbeidsgiveren din har plikt til å gjennomføre trekket og betale det inn. Han har ikke anledning til å diskutere størrelsen med deg, og du kan ikke avtale deg bort fra det med lønningskontoret. Alle innsigelser skal til namsmannen.
Feriepenger, bonus og desemberlønn
Utbetalinger ut over vanlig månedslønn er et eget tema, og praksis varierer. Får du en stor utbetaling — feriepenger i juni, bonus eller etterbetaling — kan namsmannen ta hensyn til den. Motsatt kan en måned med lav utbetaling gjøre at trekket blir for høyt akkurat den måneden. Begge deler bør meldes inn, og det bør skje før utbetalingen, ikke etterpå.
Ikke la et feil trekk løpe. Penger som er trukket og videresendt til en kreditor, er tunge å få tilbake selv når trekket viser seg å være for høyt. Reager i den måneden du oppdager avviket.
Satsene endres hvert år
Livsoppholdssatsene justeres årlig etter konsumprisindeksen, og de ble sist endret 1. juli 2026. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 3,0 prosent i juli 2026, og over tid er det denne mekanismen som skal hindre at fribeløpet spises opp av prisstigning.
Et løpende trekk oppdateres ikke nødvendigvis automatisk med de nye satsene. Har du hatt samme trekk siden i fjor, er det verdt å be om en ny beregning etter at satsene er justert.
Når inntekten endrer seg
Et utleggstrekk er ikke hugget i stein. Blir du sykmeldt, permittert, arbeidsledig eller får du en ny baby i huset, skal beregningen gjøres på nytt. Det samme gjelder hvis inntekten går opp — da kan trekket økes, og det er greit å vite på forhånd.
Blir situasjonen varig, og ser du at trekket kommer til å løpe i årevis uten at gjelden blir mindre, er det gjeldsordning som er neste tema. Vilkårene og søknadsprosessen står i artikkelen om gjeldsordning. Går det motsatt vei, og namsmannen finner ingenting å ta, havner saken i kategorien «intet til utlegg».
Søstersiden vår Finansfobi går grundigere gjennom hvilke boutgifter som teller ved utleggstrekk, og hva du gjør når inntekten din endrer seg mens trekket løper.
Der satsene ikke holder i det hele tatt
Er du i den situasjonen at du ikke har penger til mat etter at trekket er tatt, er det ikke namsmannen som er første stopp. Kommunen har plikt til å gi økonomisk rådgivning, og NAV kan yte nødhjelp. Se sosialhjelp og nødhjelp fra NAV. NAVs økonomirådstelefon 55 55 33 39 er også et sted å begynne når du trenger noen til å se på helheten sammen med deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva er livsoppholdssatsen ved utleggstrekk i 2026?
Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner, 9 644 kroner per person for ektefeller og samboere, og 19 288 kroner for den som forsørger ektefelle eller samboer. Barnetillegget er 3 645 kroner for barn i alderen 0–5 år, 4 835 kroner for 6–10 år, 6 102 kroner for 11–14 år og 7 020 kroner for barn på 15 år og eldre.
Kommer husleien i tillegg til livsoppholdssatsen?
Ja. Boutgifter kommer i tillegg, og som boutgift regnes husleie, betjening av boliglån, boligforsikring og kommunale avgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes derimot ikke som boutgift — de skal dekkes av selve livsoppholdssatsen. Har du uvanlig høye strømutgifter, må du be namsmannen om å ta hensyn til det særskilt.
Kan namsmannen fravike satsene?
Ja, livsoppholdsforskriften § 2 åpner for at satsene kan fravikes, men det skjer ikke av seg selv. Du må be om det skriftlig og dokumentere hvorfor. Nødvendige utgifter til medisiner, reise til arbeid, samvær med barn og barnehage er de vanligste grunnene som fører fram. Legg ved kvitteringer og fakturaer — dokumentasjon veier tyngre enn forklaringer.
Hva gjør jeg hvis barnet mitt fyller 11 år mens trekket løper?
Da har du krav på et høyere barnetillegg, men du må si fra selv. Namsmannen oppdaterer ikke alderen automatisk i et løpende trekk. Send en kort melding med saksnummer og fødselsdato, og be om at trekket beregnes på nytt fra den måneden barnet passerte aldersgrensen.
Kan trekket økes hvis jeg får bedre lønn?
Ja. Et utleggstrekk følger betalingsevnen, og går inntekten opp, kan trekket settes høyere. Du har på den annen side samme rett til å få trekket redusert hvis inntekten faller eller utgiftene øker. Endringer bør meldes skriftlig til namsmannen med dokumentasjon, uansett hvilken vei de går.
Kilder
- Livsoppholdsforskriften (FOR-2014-06-13-724), Lovdata
- Forskrift 24. juni 2026 nr. 1259 om endring i livsoppholdsforskriften, Lovdata
- Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 (utleggstrekk og utleggspant), Lovdata
- Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12), Lovdata
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.