Hopp til hovedinnhold

Sosialhjelp og nødhjelp fra NAV

Økonomisk sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet i Norge. Her er hvem som kan få, hva du må legge fram, og hvordan du ber om nødhjelp samme dag.

Publisert 12. august 2026 · Sist oppdatert 12. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Økonomisk stønad — det de fleste kaller sosialhjelp — er en ytelse fra kommunen, ikke fra staten, og den utmåles etter en individuell vurdering av din situasjon. Den som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter, har krav på stønad etter sosialtjenesteloven § 18. Står du helt uten penger til mat i dag, skal NAV-kontoret behandle saken din som en hastesak.

Å søke er ikke å be om en tjeneste. Det er å bruke en rettighet Stortinget har vedtatt at du skal ha. Mange bruker altfor lang tid før de tar kontakt, og i mellomtiden vokser gjelden, inkassosalærene løper og situasjonen blir vanskeligere å rette opp. Jo tidligere du er der, jo flere muligheter finnes det.

Hva loven faktisk sier

Retten til stønad står i sosialtjenesteloven § 18. To vilkår må være oppfylt: du kan ikke sørge for livsoppholdet ditt selv gjennom arbeid, og du har ikke andre økonomiske rettigheter å gjøre gjeldende. Med «andre rettigheter» menes for eksempel dagpenger, sykepenger, bostøtte eller barnebidrag du har krav på, men ikke har søkt om. NAV kan derfor be deg søke andre ytelser først, og hjelpe deg med det.

§ 19 er en tilleggsbestemmelse: kommunen kan gi stønad i særlige tilfeller, også til den som ikke oppfyller vilkårene i § 18. Det brukes blant annet ved uforutsette utgifter, tannbehandling, briller eller en situasjon der en enkeltutgift velter et ellers stramt budsjett. Får du avslag etter § 18, be uttrykkelig om at søknaden også vurderes etter § 19.

Det finnes ingen fast sats

Staten gir kommunene veiledende satser for livsopphold, men de er nettopp veiledende. Kommunen plikter å gjøre en konkret, individuell vurdering av hva du trenger, og kan ikke avslå med henvisning til at inntekten din ligger et bestemt antall kroner over en tabell. Har du særlige utgifter — kronisk sykdom, høy husleie, samværsordning med barn — skal de inn i regnestykket. Krev at de blir vurdert, og skriv dem inn i søknaden.

Hvem avgjør hva: NAV-kontoret behandler søknaden på vegne av kommunen, og det er kommunale midler som brukes. Vedtaket kan påklages, og klagen behandles til slutt av statsforvalteren — ikke av NAV Klageinstans, som behandler klager på de statlige ytelsene.

Nødhjelp når du står helt uten penger

Nødhjelp er ikke en egen ytelse, men en hurtigbehandling av en søknad om økonomisk stønad. Har du ikke penger til mat, medisiner eller tak over hodet, skal NAV-kontoret ta stilling til det med en gang — ikke om tre uker. Si tydelig fra i luken, på telefonen eller i den digitale søknaden at du søker nødhjelp, og forklar hvorfor det haster.

Kommunen skal sikre deg et forsvarlig livsopphold i påvente av full behandling. I praksis betyr det penger eller rekvisisjon til mat og det mest nødvendige, og et sted å sove hvis du er uten bolig. Du skal ha et skriftlig vedtak, også når du får avslag, og vedtaket skal si hvordan du klager.

Blir du avvist muntlig uten vedtak, be om å få avslaget skriftlig. Det er ikke en provokasjon — det er den eneste måten du kan få saken prøvd på.

Dette må du dokumentere

Søknaden går raskere jo mer komplett den er. Regn med å legge fram:

  • Kontoutskrifter for de siste månedene, for alle konti du disponerer
  • Siste lønnsslipp eller utbetalingsmelding fra NAV
  • Husleiekontrakt eller lånedokumenter, og siste husleiefaktura
  • Regninger og krav som ikke er betalt, inkludert inkassosaker
  • Skattemeldingen for siste år
  • Legeerklæring dersom helsa er en del av begrunnelsen

Har du ikke alt, søk likevel. Ettersend det som mangler. Å vente på ett dokument i to uker er nesten alltid dårligere enn å søke i dag med et notat om hva som kommer senere.

Slik går søknaden fram

De fleste kommuner tar imot digital søknad via nav.no. Du kan også levere på papir eller møte opp på NAV-kontoret. Du har rett til å ta med deg en person du stoler på inn i samtalen — en venn, en tillitsvalgt, en fra en organisasjon. Det er ingen som kan nekte deg det, og de fleste opplever samtalen som lettere da.

Etter at søknaden er levert, skal du få et skriftlig vedtak. Vedtaket skal si hva du får, hvilken periode det gjelder, hvilken bestemmelse det bygger på, og hvordan du klager. Får du innvilget mindre enn du søkte om, skal begrunnelsen vise hvorfor — ikke bare hva summen ble. Er begrunnelsen tynn, be om en utdypende skriftlig begrunnelse. Det er en rettighet, ikke et krav du må forsvare.

Alle som jobber på NAV-kontoret har taushetsplikt. Opplysningene du gir om økonomi, helse og familie brukes til å behandle saken din, og deles ikke med naboen, arbeidsgiveren eller familien din. Den frykten er reell for mange, og den er ubegrunnet.

Om skammen

Svært mange venter for lenge fordi det kjennes ut som et nederlag å be om hjelp. Verdt å vite: en stor del av dem som mottar økonomisk stønad, gjør det i en kort periode etter en skilsmisse, en sykdom, en konkurs eller en oppsigelse. De færreste blir værende. Ordningen er laget nettopp for slike perioder, og den er finansiert av skatt du selv har vært med på å betale i årene du hadde inntekt.

Kvalifiseringsprogrammet — en vei ut, ikke bare penger

Har du vært lenge uten arbeidsinntekt og trenger tettere oppfølging enn en søknad om månedlig stønad gir, kan kvalifiseringsprogrammet være aktuelt. Det er et fulltidsprogram med arbeidsrettet aktivitet, opplæring og oppfølging, og deltakerne får en fast kvalifiseringsstønad i stedet for sosialhjelp fra måned til måned.

Fordelen er forutsigbarheten: du vet hva du får utbetalt, du slipper å søke på nytt hver måned, og du har en plan. Programmet er også en kommunal tjeneste etter sosialtjenesteloven, og du har rett til å få søknaden din vurdert. Spør NAV-kontoret uttrykkelig om det, for det er ikke alltid det tilbys av seg selv.

Du kan søke selv om du har inntekt

Sosialhjelp er ikke forbeholdt dem uten inntekt. Har du lønn, dagpenger, uføretrygd eller alderspensjon som ikke dekker et forsvarlig livsopphold etter at boutgiftene er betalt, kan du ha rett til supplerende stønad fra kommunen. Det gjelder særlig aleneforsørgere, folk med høy husleie og folk med store, faste helseutgifter.

Det samme gjelder i en overgang: du har fått jobb, men første lønn kommer om seks uker. Eller du venter på et vedtak om en klage som er til behandling. Kommunen kan gi stønad i slike perioder, av og til som lån mot at du betaler tilbake når pengene kommer. Be om at lånevilkårene står i vedtaket.

Hva kommunen ikke kan kreve

Stønaden er subsidiær — du må bruke egne midler først. Men det er grenser for hva som kan kreves av deg. Kommunen kan ikke sette som vilkår at du selger boligen du bor i, eller kvitter deg med eiendeler du trenger for å klare hverdagen. En bil som er nødvendig for å komme deg på jobb eller for å følge opp behandling, en vanlig innbo, arbeidsverktøy og hjelpemidler skal ikke selges for å finansiere mat.

Kommunen kan stille vilkår til stønaden, for eksempel om at du møter til samtaler, deltar i aktivitet eller søker andre ytelser. Vilkårene skal ha nær sammenheng med vedtaket og ikke være urimelig tyngende. Mener du at et vilkår er urimelig, klager du på vedtaket — vilkåret er en del av det.

Ikke ta opp forbrukslån for å utsette søknaden. Å låne dyrt for å slippe å gå til NAV er den enkeltbeslutningen som oftest gjør en vanskelig situasjon uopprettelig. Renter og gebyrer på usikret kreditt spiser opp det du eventuelt får i stønad senere. Har gjelden allerede tatt overhånd, finnes det egne veier ut.

Gratis økonomisk rådgivning — en rettighet, ikke en tjeneste du må fortjene

Etter sosialtjenesteloven § 17 plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning, blant annet økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Dette er gratis, det er lovpålagt, og du trenger ikke motta sosialhjelp for å be om det. En gjeldsrådgiver kan sette opp en oversikt over hva du faktisk skylder, forhandle med kreditorer, søke betalingsutsettelse og vurdere om en gjeldsordning er aktuell.

Er terskelen for å ringe kommunen høy, kan du starte med NAVs økonomirådstelefon 55 55 33 39. Der får du snakke med noen uten at det opprettes en sak på deg. Har du gjeld som er kommet til inkasso eller namsmannen, finner du mer om hva som skjer videre på gjeldsoffer.info.

Klage på vedtaket

Alle vedtak om økonomisk stønad kan påklages. Klagen sendes til NAV-kontoret som fattet vedtaket. Kontoret vurderer saken på nytt, og opprettholder de vedtaket, sendes klagen videre til statsforvalteren. Klagefristen står i vedtaket, og den er kortere enn fristen på de statlige ytelsene — les vedtaket samme dag du får det, og klag med en gang hvis du er uenig.

Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, også kommunens skjønn. Klager fører fram oftere enn folk tror, særlig når avslaget er begrunnet i en tabell i stedet for i en vurdering av din situasjon. Trenger du hjelp til å skrive klagen, er det nettopp det kommunens rådgiver etter § 17 skal bistå med.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye får jeg i sosialhjelp?

Det finnes ingen fast sats. Staten gir kommunene veiledende satser for livsopphold, men kommunen plikter å gjøre en individuell vurdering av dine faktiske utgifter og inntekter. Høy husleie, helseutgifter og samvær med barn skal telle med. Be om at alle utgiftene dine står i søknaden, og be om skriftlig begrunnelse for hvordan beløpet er kommet fram.

Kan jeg få sosialhjelp samme dag?

Ja, hvis du står uten penger til mat, medisiner eller et sted å sove. Da søker du nødhjelp, og NAV-kontoret skal ta stilling til søknaden straks. Si tydelig at det haster, og be om skriftlig vedtak også hvis du får avslag. Uten skriftlig vedtak har du ingenting å klage på.

Må jeg selge bilen for å få sosialhjelp?

Kommunen kan ikke kreve at du selger eiendeler du trenger for å klare hverdagen. Er bilen nødvendig for å komme deg på jobb, følge opp behandling eller hente barn, skal den normalt ikke selges. Det samme gjelder boligen du bor i og vanlig innbo. Er du uenig i et slikt krav, klag på vedtaket.

Kan jeg få sosialhjelp når jeg har jobb?

Ja. Dekker ikke inntekten din et forsvarlig livsopphold etter at boutgiftene er betalt, kan du få supplerende stønad fra kommunen. Det gjelder også i overganger, for eksempel mens du venter på første lønn eller på et vedtak fra NAV. Legg ved lønnsslipp og kontoutskrifter, så går behandlingen raskere.

Er økonomisk rådgivning i kommunen gratis?

Ja. Etter sosialtjenesteloven § 17 plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Tjenesten er gratis, og du trenger ikke motta sosialhjelp for å bruke den. Du kan også ringe NAVs økonomirådstelefon på 55 55 33 39.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.