Namsmannen: hvem er det, og hva gjør de?

Får du brev fra namsmannen, er saken kommet forbi det punktet der noen diskuterer om kravet er riktig. Namsmannen tar ikke stilling til det. Han fullbyrder et krav noen andre allerede har fastslått — ved dom, rettsforlik, eller et av de særlige tvangsgrunnlagene loven godtar.

Det er en viktig avgrensning å ha klart for seg. Innsigelser mot selve kravet hører hjemme i forliksrådet eller tingretten. Hos namsmannen handler alt om hvordan og hvor mye.

Han heter namsfogden nå

Fra 1. juli 2026 bruker tvangsfullbyrdelsesloven konsekvent betegnelsen namsfogden. Endringen kom med lov 19. juni 2026 nr. 45 om kjønnsnøytrale betegnelser, og den ryddet samtidig ut «lensmannen» av politiloven.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier nå kort og godt: «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten.» Det er alt. Den gamle tredelingen mellom namsfogd i de store byene, lensmann i lensmannsdistriktene og byfogd enkelte steder, finnes ikke lenger i lovteksten. Møter du den i eldre artikler, skjemaer eller brev, er teksten utdatert — selv om ordet «namsmannen» fortsatt er det folk søker etter og bruker i dagligtale.

Hvem oppgaven ligger hos der du bor, følger av politiloven § 17: politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt, med mindre oppgaven ivaretas av et eget namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte én eller flere hele kommuner. På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

Oppgave 1: sekretariat for forliksrådet

Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt, jf. domstolloven § 27. Det er derfor forliksklagen sendes dit, møtene holdes hos sekretariatet, og brevene har politiets logo selv om det er forliksrådet som er domstolen.

Sekretariatet er ikke dommer. De tre forliksrådsmedlemmene velges av kommunestyret og avgjør sakene. Men sekretariatet kan treffe avgjørelser om saksbehandlingen på forliksrådets vegne, jf. tvisteloven § 6-12 andre ledd. Hvordan saken går videre derfra, står i gjennomgangen av hvordan forliksrådet fungerer.

Oppgave 2: utleggsforretning

Dette er kjerneoppgaven. Har en kreditor tvangsgrunnlag, kan han begjære utlegg, og namsfogden avgjør om og hvordan det skal tas.

Begjæringen settes fram for namsfogden i det distriktet der du har alminnelig verneting, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3. Har du kjent bopel i Norge, kan utleggstrekk bare besluttes av namsfogden der du bor — ikke av et kontor et annet sted i landet.

Namsfogden forelegger så begjæringen for deg med en frist som skal settes til en bestemt dato minst tre uker fram i tid, jf. § 7-6. I foreleggelsen skal det stå hvilke kostnader som er påløpt, at flere kommer hvis utlegg tas, at du kan unngå utlegg ved å betale innen fristen, og hva som kan holdes utenfor etter dekningsloven kapittel 2.

Utlegget tas enten som utleggspant i et formuesgode, eller som utleggstrekk i lønn og andre pengekrav. Gebyret for begjæringen er 0,69 rettsgebyr — 928 kroner i 2026 — og legges på kravet. Hele forretningen er beskrevet i artikkelen om hva som skjer i en utleggsforretning, og trekkets størrelse følger livsoppholdssatsene.

Oppgave 3: tvangssalg

Blir det tatt utleggspant og kravet fortsatt ikke gjøres opp, kan kreditor begjære tvangssalg. Her deler ansvaret seg.

Tvangssalg av løsøre etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 hører under namsfogden. Gebyret er 1,25 rettsgebyr for begjæringen — 1 681 kroner i 2026 — og ytterligere 2,2 rettsgebyr, 2 959 kroner, når det besluttes å gjennomføre salget.

Tvangsdekning i fast eiendom etter kapittel 11 hører derimot under tingretten. Gebyret er 1,1 rettsgebyr for begjæringen og 6,3 rettsgebyr — 8 473,50 kroner — når gjennomføring besluttes. Hva som skjer fra det punktet, står i artikkelen om tvangssalg av bolig.

Oppgave 4: fravikelse — det som i dagligtale er utkastelse

Krav om at noen skal flytte ut av en eiendom, fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Begjæring om fravikelse settes fram for namsfogden, og gebyret er 1,25 rettsgebyr, med et tillegg på 1,35 rettsgebyr når fullbyrdelsen faktisk gjennomføres.

Klage over namsfogdens avgjørelse om fravikelse har oppsettende virkning i de tilfellene som er nevnt i § 13-2 tredje ledd bokstav a og b, med mindre klagen er åpenbart grunnløs. Det er en av de få klagene i tvangsfullbyrdelsen som stopper prosessen mens den behandles. Gjelder saken bolig du leier, se hva som gjelder om oppsigelse av leieforhold og om utkastelse og innkreving av husleie.

Oppgave 5: gjeldsordning

Søknad om gjeldsordning sendes namsmannen i skyldnerens distrikt, jf. gjeldsordningsloven § 2-1. Namsfogden utreder saken, innhenter opplysninger om gjeld og betalingsevne, og bistår i forsøket på å få i stand en frivillig ordning med kreditorene. Det er tingretten som åpner gjeldsforhandling.

Vilkåret er at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine, og at du selv har forsøkt å komme fram til en ordning først. Normal varighet er fem år. Hele veien inn er beskrevet i artikkelen om gjeldsordning: vilkår og søknad.

Hva som ikke kan tas

Namsfogden kan bare ta utlegg i formuesgoder det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1. Beslagsfriheten er ikke en skjønnsmessig velvilje — den er en skranke namsfogden må respektere.

Vanlige klær, alminnelig innbo og utstyr som trengs i hjemmet, ting av personlig art og gjenstander som er nødvendige i yrket, holdes utenfor innenfor rimelige rammer. I lønn og trygd tas utlegg som trekk, og bare av det som overstiger det som trengs til livsopphold for deg og din husstand. Beløpene er fastsatt i livsoppholdsforskriften og justeres årlig — de gjeldende satsene og hvordan boutgifter regnes inn, står i artikkelen om livsoppholdssatsene ved utleggstrekk.

Finner namsfogden ingenting å ta, avsluttes saken med registreringen «intet til utlegg». Det er verken en ettergivelse eller en frisone: kravet består, og kreditor kan begjære utlegg på nytt. Hva registreringen betyr i praksis, står i artikkelen om «intet til utlegg».

Opplysningsplikten din

Blir du innkalt til utleggsforretning, har du plikt til å gi de opplysningene namsfogden ber om for å kunne gjennomføre den. Det er ubehagelig, men det er også der du har mest å hente.

Ta med dokumentasjon i stedet for anslag: siste lønnsslipp, vedtak om trygd, husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglånet, kommunale avgifter, boligforsikring, og dokumentasjon på barn du forsørger. Boutgifter kommer i tillegg til livsoppholdssatsen, mens strøm, oppvarming og innboforsikring skal dekkes av satsen. Er tallene på plass fra første møte, blir trekket riktig fra første måned.

Endrer situasjonen seg — du mister jobben, får et barn til, husleien øker — kan du be namsfogden om å endre trekket. Det skjer ikke av seg selv.

Hva namsfogden ikke gjør

• Avgjør ikke om kravet er riktig. Bestrider du kravet, må saken til forliksrådet eller tingretten. Namsfogden kan bare heve saken hvis tvangsgrunnlaget faller bort.
• Er ikke inkassobyrå. Han opptrer ikke på kreditors vegne og forhandler ikke om kravet. Skal du forhandle, må du ta det direkte med kreditor eller inkassobyrået.
• Krever ikke inn statlige krav lenger på samme måte. Etter innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026, kan innkrevingsmyndigheten nedlegge utleggstrekk selv for statlige krav som skatt og for mye utbetalt fra NAV, uten å gå veien om namsfogden.
• Gir ikke juridisk rådgivning. Trenger du det, er kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17.

Tvangsgrunnlagene han godtar

Namsfogden kan ikke ta utlegg uten et tvangskraftig tvangsgrunnlag. De alminnelige er dommer, kjennelser og rettsforlik — fra forliksrådet, tingretten eller Husleietvistutvalget.

I tillegg kommer de særlige tvangsgrunnlagene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Det praktisk viktigste er bokstav f: en skriftlig meddelelse kreditor selv har sendt deg, og som viser kravets grunnlag og omfang. En faktura med varsel er altså nok til å komme til namsfogden — uten at noen domstol har sett saken.

Det er derfor det å bestride kravet skriftlig og i tide har så stor praktisk betydning. Reiser du innvendinger innen fristen etter § 7-6, skal saken enten til forliksrådet — dersom kreditor har bedt om det i begjæringen — eller heves. De andre grunnlagene i § 7-2 er gjeldsbrev med vedtakelse av tvangsinndriving, veksler og sjekker, elektroniske gjeldserklæringer til finansforetak, og beslutninger om tvangsmulkt eller administrative sanksjoner.

Klage på namsfogden

Namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen settes fram for namsfogden selv, muntlig eller skriftlig, og han skal omgjøre avgjørelsen hvis han finner klagen berettiget.

Gjør han ikke det, oversendes klagen til tingretten. Klagen har som hovedregel ikke oppsettende virkning — trekket løper mens saken behandles. Er saken avsluttet, kan enkelte beslutninger fortsatt påklages innen én måned, blant annet avgjørelsen av krav om sakskostnader.

For klage til tingretten betales rettsgebyret, altså 1 345 kroner, men gebyrplikten inntrer tidligst når klagen faktisk er oversendt retten. Omgjør namsfogden selv, koster klagen deg ingenting. Det er en god grunn til å klage skriftlig og begrunnet i første omgang.

Søstersiden vår Forliksrådet.net forklarer nærmere hvordan sekretariatsrollen hos namsfogden fungerer, og Forliksklage.com går gjennom tvangsfullbyrdelse og namsmannens rolle steg for steg.