Små og store råd til en bedre privatøkonomi

Økonomihjelpen.com

Hvordan beregner namsmannen utleggstrekk når du bor i utlandet?

Når man har gjeldsproblemer så er det fristende å flytte til utlandet til et lavkostland. Dette gjelder ikke minst dersom man sliter med mislighold, inkasso og utleggstrekk via namsmannen.

Det er derimot viktig at dersom du vurderer dette så kan du risikere at utleggstrekket justeres i henhold til levekostnadene i landet du flytter til. I denne artikkelen vil vi fokusere på hva du bør tenke på dersom du vurderer å flytte til utlandet, dersom du sliter med misligholdt gjeld.

Namsmannen har ikke mulighet til å legge ned utleggstrekk hos utenlandsk arbeidsgiver. I så fall må kreditor forfølge kravet i det landet du flytter til. Dersom du derimot flytter til utlandet og mottar utbetalinger fra NAV i form av pensjon eller trygdeytelser, så kan det foretas utleggstrekk via namsmyndighetene i Norge på dette. Det samme gjelder andre inntekter du eventuelt har fra Norge.

Det er namsfogden i Oslo som skal behandle utleggsbegjæringer mot personer som er bosatt i utlandet, hvor kreditor ønsker utleggstrekk i inntekt skyldner fortsatt har i Norge, typisk ytelser fra NAV. Det er i utgangspunktet de samme regler som gjelder med tanke på at du skal beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til boutgifter og livsopphold til deg og din husstand, men det foretas justeringer i forhold til prisnivået i landet du bosetter deg i.

Dette betyr at dersom prisnivået i et land du flytter til gjennomsnittlig er halvparten av prisnivået i Norge, så vil du også bare ha rett til å beholde halvparten av det du har rett til å beholde i henhold til livsoppholdssatsene dersom du bodde i Norge. Dette går begge veier slik at du har rett til å beholde mer dersom du flytter til et dyrere land enn Norge, men det er mer sjeldent da det er få land som har et faktisk høyere prisnivå enn Norge samt nordmenn i en slik gjelds situasjon sjelden flytter til slike land.

I nedenstående tabell har vi laget et utdrag basert på UBS sine statistikker. Dersom ditt land ikke fremgår av dette kan du selv sjekke dette på denne linken. Du kan selv finne ut hva du og din familie har rett til å beholde etter norske satser, og deretter dele totalbeløpet på forholdstallet for Norge for  deretter gange med forholdstallet for det aktuelle landet. Husk at dette ikke gjelder boutgifter, kun livsoppholdssatser.

Land

By

Forholdstall

Livsopphold enslige pr. mnd.

Sveits

Zurich

116,8

Kr 9614,00

Norge

Oslo

107,8

Kr 8874,00

Danmark

København

106,1

Kr 8734,00

USA

New York

100,0

Kr 8231,00

Sverige

Stockholm

89,0

Kr 7326,00

USA

Los Angeles

83,3

Kr 6857,00

Thailand

Bangkok

61,2

Kr 5037,00

Polen

Warszawa

56,8

Kr 4675,00

Vietnam

Hanoi

47,2

Kr 3885,00

Filippinene

Manila

45,2

Kr 3720,00

 

Om tabellen: Forholdstallene er beregnet ut fra statistikk som er fra 2018. Livsoppholdssatsen er deretter regnet ut ifra dette forholdstallet med utgangspunkt i livsoppholdssatsen for 2019/2020 (justeres 1. juli hvert år).

Namsfogden i Oslo benytter ifølge det vi er kjent med satsene til den Sveitsiske finansinstitusjonene UBS sine statistikker om prisnivået i verdens storbyer. Dette er normalt til fordel for skyldner, da prisnivået i storbyer ofte er litt høyere enn i det aktuelle landet forøvrig.

Dog er det også her rom for å utvise et visst skjønn hos namsfogden. For eksempel kan du se at prisnivået er ganske forskjellig i New York og Los Angeles, selv om begge ligger i USA. Derfor må namsfogden nødvendigvis bruke litt skjønn dersom skyldner bor annet sted i USA, vel og merke så lenge namsfogden benytter denne tabellen som utgangspunkt.

Namsfogden er imidlertid ikke forpliktet til å bruke denne oversikten, men så vidt vi er kjent med er det denne som brukes. Uansett vil andre statistiske data vise omtrent de samme forholdstallene, da målet til alle er å fremskaffe mest mulig korrekte data. Du bør derfor uansett ikke oppleve de store avvikene.

Boutgifter for skyldner bosatt i utlandet.

Når det gjelder boutgifter så er det fortsatt reelle boutgifter som gjelder, uansett om du bor i Norge eller utlandet. Dog skal det være rimelige boutgifter ut ifra husstandens behov.

For skyldnere bosatt i Norge kan skyldner forvente å kunne bli boende i eksisterende bolig og dermed få beholde det som er nødvendig til å betjene lån eller husleie, vel og merke så lenge det er nøktern standard, eksempelvis norsk husbank standard.

Dersom det er barn i husstanden, er det rimelig at skyldner krever å få beholde nødvendige midler til boutgifter, slik at den kan ha en trygg bolig hvor alle barna har eget soverom og boligen har akseptabel standard.

Det samme gjelder dersom skyldner er bosatt i utlandet. Skyldner skal beholde den delen av sin inntekt som er nødvendig for å kunne bo i bolig med nødvendig standard. Dette er et beløp som skyldner skal beholde. Dette er i tillegg til de standardiserte livsoppholdssatsene justert for landets kostnadsnivå.

Skyldner må kunne dokumentere bo kostnadene for namsfogden. Det må påregnes at skyldner må kunne legge frem husleiekontrakt. Det kan også bli aktuelt at det må legges frem dokumentasjon på at husleien faktisk er noe som betales jevnlig. Dette fordi namsfogden har få muligheter til å kontrollere at skyldner faktisk bor i boligen, samt at leiekontrakten er reell. Dermed er det å sjekke at husleien faktisk går ut av konto hver måned en av få muligheter til å sjekke at utgiften er reell.

Du bør derfor påse at du kan dokumentere husleiebetalinger dersom du bosetter deg i utlandet. Ikke betal huseier rett i hånden, selv om det skulle være vanlig i det aktuelle landet. Pass i så fall på at dette dokumenteres på en eller annen måte.

Hva med Skatteoppkreveren og Statens Innkrevingssentral når skyldner bor i utlandet?

I utgangspunktet er det det samme lovverket som gjelder for inndriving av krav enten dette forsøkes inndrevet via namsmannen, Skatteoppkreveren eller Statens Innkrevingssentral. Noen særregler gjelder imidlertid offentlige krav, noe som kan gjøre det letter å inndrive slike krav når skyldner er flyttet til utlandet.

For det første er det en mer omfattende motregningsrett nær det gjelder offentlige krav. For bøter er det et samarbeid om innkreving mellom de nordiske landene.

Pass på ved større svingninger i valutakursene.

Både skyldner og kreditor kan kreve endring av løpende utleggstrekk dersom det kommer vesentlige endringer rundt skyldners økonomi. Dette kan være slik som at det kommer barn inn i husstanden (eks. fødsel) eller at voksne barn er ferdig med videregående skole.

Andre mulige forhold er arbeidsledighet eller at en arbeidsledig kommer tilbake i jobb, ekstraordinære utgifter til medisiner, tannlege og lignende, eller andre forhold som gjør at det som er avsatt til skyldners livsopphold avviker vesentlig med det denne faktisk sitter igjen med.

I slike tilfeller kan skyldner henvende seg til namsmannen og be om at utleggstrekket justeres. Kreditor har den samme retten, men det skjer relativt sjelden. Det er viktig å være klar over at endringene må være vesentlige. Små endringer som medfører at skyldner sitter igjen med en hundrelapp eller to, for mye eller for lite i måneden, er ikke vesentlig. Dersom avviket er større enn kr 500,- så bør det regnes som vesentlig.

Den norske valutaen er normalt stabil, men det kan skje store endringer med kronen også slik som ved koronakrisen i 2020. Mange land som det er aktuelt å flytte til har ofte en mer ustabil valuta, og dersom du er ekstra uheldig styrker denne valutaen seg samtidig som den norske kronen svekkes.

I slike tilfeller kan dette medføre vesentlige endringer i skyldners økonomi, når skyldner er bosatt i utlandet og baserer seg på inntekt fra Norge. Dette er forhold som kan gi skyldner rett til å beholde mer av sin inntekt til nødvendig livsopphold.

Skylder må påregne at namsfogden ikke godtar dette uten videre. En klage bør således dokumenteres forberedes godt med god underdokumentasjon på at forholdet mellom de to valutaene er vesentlig endret siden utleggstrekket ble nedlagt, eller siden dato for den statistiske datoen som namsfogden har tatt utgangspunkt i ved beregningen.

Husk å opplyse namsfogden om ekstrautgifter til forsikring og medisiner, når du har utleggstrekk som bosatt i utlandet.

Når du flytter til utlandet, er det en del juridiske og skattetekniske spørsmål du må ta stilling til. Du vil normalt miste ditt medlemskap i folketrygden hvis du ikke gjør avtale om annet med Nav, noe som vil medføre at du eventuelt må betale for å beholde dette eller kjøpe deg dyre forsikringer som en erstatning.

Dersom du er avhengige av dyre medisiner som du får på blå resept i Norge, må du regne med å betale dette selv. Dette er utgifter som du bør kreve at namsfogden tar med i beregningen i hva du skal beholde til livsopphold.

Det kan lønne seg å bli boende i Norge halve året.

Veldig mange som flytter til lavkostland, kjører ikke løpet helt ut. De velger å bo i utlandet 182 dager i året og er hjemme i Norge de andre 183 dagene. Da slipper du å forholde deg til ovenstående denne artikkelen, og kan beholde de opprinnelige norske satsene i tillegg til boutgifter i Norge.

Ulempen er at du i et slikt tilfelle ikke kan be om at det tas hensyn til boutgifter i utlandet, når du befinner deg der. Det er i slike tilfeller kun boutgifter du har hjemme i Norge som teller. Det er jo ikke nødvendig med to bosteder, og således har du heller ikke rett på at dette hensyntas.

Dersom du flytter til et lavkostland, så kan dette likevel være en lønnsom måte å gjøre det på, da du i land som Thailand og Filippinene kan bo særdeles billig dersom du godtar litt nøktern standard.

Mens du er i utlandet halve året, så kan du eventuelt leie ut leiligheten din i Norge dersom du har mulighet til fremleie i din leiekontrakt dersom du ikke eier leiligheten selv. Du vil da miste din rett til å få beholde denne delen av din inntekt til dekning av boutgifter, da utgiftene i praksis ikke eksisterer lenger, men vi kan ikke se at du har en direkte plikt til å opplyse namsmannen uoppfordret om dette.

Dersom du gjør avtale med din leietaker om at du kan beholde adressen der, så vil lønnstrekket sannsynligvis ikke bli endret mens du er i utlandet, vel og merke dersom kreditor eller namsfogden stiller spørsmål om du faktisk bor der. Risikoen for dette øker dersom du gjør kreditor eller denne sitt inkassobyrå kjent med at du har leid ut boligen, eller dersom det kommer en ny utleggsbegjæring.

Siden dette er i gråsonen for hva som er lovlig, så er dette ikke noe vi vil oppfordre til. Likevel synes vi en omfattende artikkel belyser flest mulig vinklinger på problemstillinger om temaet.

Ved utleggstrekk får du ikke mer å leve for ved å flytte til utlandet, men du betaler ned gjelden fortere.

Siden det gjøres disse tilpasningene i utleggstrekket ut ifra prisnivået i landet du flytter til, så får du ikke nevneverdig mer å leve for ved å flytte til et lavkostland. Det du «sparer» tas igjen ved et tilsvarende høyere utleggstrekk.

Dette betyr ikke at det ikke lønner seg å flytte til et lavkostland. Jo mer du blir trukket i utleggstrekk, jo fortere betaler du jo tross alt ned gjelden din.

Som et gjeldsoffer, som får din inntekt via Norge, så vil din hverdagsøkonomi ikke bli nevneverdig forbedret over natten på grunn av dette. Dog vil det på lang sikt føre til at du blir vesentlig fortere ferdig med inkassogjelden din.

Når du har inntekt fra kilde utenfor Norge.

Dersom du har inntekt utenfor Norge, så er dette noe namsmannen ikke kan ta beslag i. Da må kreditor eventuelt forsøke å drive inn kravet vi lovverket i det landet du flytter til, eventuelt det landet du får inntekt fra, dersom dette er et tredje land.

Her er det lovverket i det enkelte landet som vil avgjøre hvilke muligheter kreditorene har for å få dekning for kravet sitt. Veldig ofte er dette så dyrt og komplisert at kreditor heller velger å la saken ligge i bero hjemme i Norge, i håp om at skyldner før eller siden vil flytte hjem igjen.

Ellers kan man som en tommelfingerregel regne med at jo lenger vekk og mindre utviklet et land er, jo mindre risiko for at kreditor velger å forfølge gjelden i det landet du flytter til, siden mulighetene for å lykkes med innkrevingen er liten og kostnadene store.

Dersom du flytter innen EU så er det relativt stor risiko for at kreditor via sitt inkassobyrå vil forfølge kravet i det landet du flytter til. På den andre enden av skalaen så er det sett fra kreditors ståsted ganske håpløst å drive inn krav fra skyldnere som flytter til et land som Pakistan. Vi er heller ikke kjent med at krav forfølges i land som Thailand og Filippinene og lykkes med innkrevingen, dersom det ikke er snakk om unormalt store eller spesielle saker.

Dersom du vurderer å flytte til utlandet for å rømme fra gjelden i påvente av foreldelse må du bo lenger i utlandet enn du tror og samtidig håpe på at kreditor ikke forfølger gjeldsposten i det landet du flytter til. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen.


Copyright 2014. All Rights Reserved.