Plattformene rapporterer til Skatteetaten

Fra 1. januar 2026 har digitale plattformer en egen opplysningsplikt overfor Skatteetaten. Hjemmelen er skatteforvaltningsloven § 7-11, som ble tilføyd ved lov 20. juni 2025 nr. 64. Ordningen heter DPI — digital plattforminformasjon — og bygger på OECDs modellregler for plattformoperatører.

Det som gjør denne artikkelen nødvendig, er at regelen omtales feil omtrent overalt. «Nå rapporterer alle plattformer alt du selger» er ikke riktig. Ordningen dekker tre bestemte aktiviteter, og salg av varer er ikke en av dem.

Hva loven faktisk sier

Tre kategorier, og de er uttømmende:

• Utleie av fast eiendom — bolig, fritidsbolig og næringseiendom
• Utleie av transportmidler — bil, sykkel, båt og lignende
• Salg av personlige tjenester — tids- eller oppgavebasert arbeid, som levering, undervisning og konsulentbistand

Andre ledd pålegger plattformen å identifisere den som leier ut eller yter tjenesten, og gir hjemmel for forskrift om at plattformen kan utelukke deg fra tjenesten eller holde tilbake vederlaget dersom du ikke gir de opplysningene som kreves. Det er den delen som betyr noe i praksis: nekter du å oppgi fødselsnummer, kan plattformen stanse utbetalingen din.

Salg av varer er holdt utenfor

Dette er hovedpoenget, og det er verdt å si tydelig fordi det motsatte gjentas overalt. Den delen av OECD-standarden som gjelder salg av varer, er frivillig, og Skatteetaten skriver rett ut at den ikke skal implementeres i Norge. Ordlyden i § 7-11 bekrefter det: bestemmelsen nevner bare tjenester, fast eiendom og transportmidler.

Praktisk konsekvens: en markedsplass der privatpersoner selger brukte klær, møbler, sportsutstyr eller mobiltelefoner, rapporterer ikke disse salgene til Skatteetaten under DPI-ordningen. Selger du unna eget innbo, skjer det ingenting nytt for deg i 2026.

Legg samtidig merke til at den samme plattformen kan være opplysningspliktig for noe annet enn varesalget. Formidler markedsplassen også tjenester — transport, montering, flyttehjelp — er den delen omfattet.

Én kategori til faller utenfor, og den overraskes folk av: utleie av vanlig løsøre. Bil, båt og campingvogn er transportmidler og dermed omfattet. Verktøy, sportsutstyr, telt og kajakk er det ikke — de er verken fast eiendom, transportmiddel eller en personlig tjeneste. Leier du ut slikt gjennom en plattform, rapporteres det ikke under DPI-ordningen, men inntekten følger like fullt skattereglene for utleie av løsøre.

Hvilke opplysninger som gis

Lovteksten nevner tre grupper: opplysninger om utleieren eller tjenesteyteren, om det formidlingen gjelder, og om vederlaget. Detaljene står i skatteforvaltningsforskriften. I praksis er det derfor plattformene i løpet av 2026 har begynt å be brukerne om fødselsnummer, adresse og kontonummer — opplysninger de tidligere klarte seg uten. Det er ikke en plattform som har funnet på noe eget; det er identifiseringsplikten i andre ledd.

Hvorfor ordningen kom

Delingsøkonomien vokste fram i en tid da Skatteetaten hadde full oversikt over lønn og bankrenter, men ingen over inntekt formidlet gjennom en app. Utleie av en leilighet noen helger i året, kjøring, montering, hundelufting og undervisning kunne gi betydelige beløp uten at noen tredjepart rapporterte en krone. OECD utarbeidet derfor felles modellregler for plattformoperatører, med et system for at landene utveksler opplysningene seg imellom. Norge tok reglene inn i skatteforvaltningsloven med virkning fra 2026.

Når det begynner å gjelde

Reglene trådte i kraft 1. januar 2026, men selve rapporteringen kommer senere, og den fases inn.

Tidspunkt	Hva som skjer
1. januar 2026	Reglene trer i kraft. Plattformene begynner å samle inn og kontrollere opplysninger om selgerne.
31. januar 2027	Første rapportering, for inntektsåret 2026. Gjelder selgere som registrerte seg på plattformen fra og med 1. januar 2026.
Inntektsåret 2026	Overgangsordning for utleie av fast eiendom: plattformene kan rapportere etter de gamle reglene.
Inntektsåret 2027	DPI-reglene fases fullt inn.
31. januar 2028	Frist for første rapportering av eksisterende selgere — de som var registrert på plattformen før 1. januar 2026.

Fristen for elektronisk innlevering er 31. januar året etter skattleggingsperioden. Innen samme frist skal plattformen gi deg en kopi av det som er rapportert om deg. Den kopien er verdt å ta vare på: den er ditt grunnlag for å kontrollere at tallene i skattemeldingen stemmer.

Utenlandske plattformer er også omfattet

Det er ingen vei utenom ved å bruke en tjeneste som ikke er norsk. Både norske og utenlandske plattformer er opplysningspliktige når de formidler relevante aktiviteter for norske selgere, eller når formidlingen gjelder norsk fast eiendom.

Plattformer som holder til i land som har inngått avtale med Norge om automatisk utveksling av tilsvarende opplysninger, slipper å rapportere direkte hit. Da kommer opplysningene i stedet gjennom utvekslingsavtalen. Og motsatt vei: opplysninger om selgere som er skattemessig bosatt i andre land, sendes videre til de landene.

Også når formidlingen skjer utenfor en plattform

To bestemmelser til er verdt å kjenne, for de fanger opp det plattformregelen ikke gjør.

Skatteforvaltningsloven § 7-5 åttende ledd sier at opplysningsplikten etter § 7-11 gjelder tilsvarende for den som formidler utleie av fast eiendom mot en betaling som er knyttet til gjennomførte transaksjoner — også når formidlingen ikke har skjedd gjennom en digital plattform. Det samme gjelder den som på vegne av utleier inngår utleiekontrakt mot samme type betaling. Et utleiemeglerfirma slipper altså ikke unna fordi det ikke driver en app.

Og § 7-5 første ledd legger en plikt på leietakeren: «Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende skal tjene hans eget boligbehov, skal gi opplysninger om påløpt leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier.» Leier en bedrift lokaler eller en leilighet av deg, blir leien rapportert av leietakeren — helt uavhengig av plattformer og av DPI.

Hva dette betyr for deg som leier ut eller tar oppdrag

Det viktigste er ikke at reglene er nye. Det er at forutsetningen mange har jobbet etter — at små inntekter fra plattformer i praksis er usynlige — ikke lenger holder.

Skatteplikten har hele tiden vært den samme. Leier du ut boligen din i korte perioder, gjelder sjablongregelen med bunnfradrag som vi går gjennom i artikkelen om korttidsutleie og Airbnb. Leier du ut bilen, tilhengeren eller verktøyet, gjelder andre regler, beskrevet i artikkelen om å leie ut bilen, verktøyet og tilhengeren. Tar du oppdrag gjennom en tjenesteplattform, er honoraret skattepliktig etter de vanlige reglene, med de snevre unntakene som står i artikkelen om skattefrie småinntekter.

Det nye er at Skatteetaten sitter med tallene når skattemeldingen din åpnes.

Rapporteringen fyller ikke ut skattemeldingen for deg

Dette er en misforståelse som allerede har rukket å feste seg. At en tredjepart rapporterer inn opplysninger, betyr ikke at beløpet automatisk står ferdig utfylt og riktig behandlet i skattemeldingen din. Ansvaret for at skattemeldingen er riktig, ligger fortsatt hos deg. Rapporteringen gjelder bruttovederlaget som er formidlet — den vet ingenting om bunnfradraget ditt, om hvilke kostnader du har hatt, eller om utleien er skattefri fordi den varte i mer enn 30 dager og du leide ut mindre enn halve boligen.

Et eksempel viser avstanden. Du har leid ut hytta i korte perioder gjennom en plattform og fått utbetalt 60 000 kroner i løpet av året. Det er bruttotallet plattformen rapporterer. Skattepliktig inntekt er noe annet: bunnfradraget på 15 000 kroner trekkes fra, og 85 prosent av resten skattlegges. (60 000 − 15 000) × 0,85 = 38 250 kroner, som med 22 prosent gir 8 415 kroner i skatt. Det rapporterte tallet og det skattepliktige tallet skiller altså nesten 22 000 kroner. Fører du opp bruttobeløpet, betaler du langt mer skatt enn du skal.

Praktisk framgangsmåte når du åpner skattemeldingen: sammenlign kopien fra plattformen med det som står forhåndsutfylt, regn ut hva som faktisk er skattepliktig etter reglene for din type inntekt, og korriger. Er du usikker på selve utfyllingen, går vi gjennom den i artikkelen om skattemeldingen steg for steg.

Hvis tallet plattformen har rapportert, er feil

Det skjer, og særlig det første året en ny ordning kjøres. Typiske feil er at bruttovederlaget inkluderer beløp som er refundert til gjesten, at avbestillinger ikke er trukket fra, eller at inntekt er rapportert på feil person i et sameie.

Framgangsmåten er den samme som ellers når en tredjepart har rapportert feil: ta kontakt med plattformen og be om en rettet oppgave, siden det er de som har rapportert. Samtidig fører du det riktige beløpet i skattemeldingen din og forklarer avviket i merknadsfeltet. Du skal aldri føre opp et tall du vet er galt bare fordi det står forhåndsutfylt.

Har du hatt inntekt du ikke har oppgitt tidligere

Da er tiden for å ordne opp nå, og ikke etter at opplysningene har kommet inn. Skatteetaten har en ordning for frivillig retting: melder du selv fra om inntekt eller formue du ikke har oppgitt, betaler du skatten og renter, men slipper tilleggsskatt. Unntaket gjelder derimot ikke hvis rettingen kan anses framkalt av kontrolltiltak som er satt i verk, eller av opplysninger skattemyndighetene allerede har fått fra andre. Når plattformrapporteringen først er levert, kan den døra være lukket.

Mottar du ytelser fra Nav ved siden av, er det dessuten en meldeplikt der som er helt uavhengig av skatten — den tar vi i artikkelen om når ekstrainntekten påvirker trygd og støtte.

Det du kan gjøre nå

Finn fram utbetalingsoversikten fra plattformene du bruker, og noter hva du faktisk har fått utbetalt i år. Sjekk hvilken kategori inntekten din hører til — utleie av eiendom, utleie av transportmiddel eller salg av tjeneste — for det er kategorien som avgjør hvilken skatteregel som gjelder. Og ta vare på kopien plattformen sender deg i januar. Den er det eneste dokumentet som viser hva Skatteetaten har fått vite om deg.