Skattefrie småinntekter: grensene du bør kjenne
Det finnes ingen generell regel om at små inntekter er skattefrie. Det finnes tre beløpsgrenser, de gjelder per betaler, og overskrider du dem, blir hele beløpet skattepliktig.
Publisert 11. august 2026 · Sist oppdatert 11. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Den vanligste misforståelsen om ekstrainntekt er at små beløp er skattefrie fordi de er små. Det stemmer ikke. Hovedregelen i skatteloven er at all inntekt er skattepliktig, og de skattefrie småinntektene er snevre unntak med faste kronegrenser. Kjenner du grensene, kan du tjene ganske mye ved siden av uten å betale en krone i skatt. Bommer du på dem, blir hele beløpet skattepliktig — ikke bare det som ligger over.
Unntaket står i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i, som gjør arbeidsvederlag skattefritt så lenge beløpet ligger under grensen for lønnsopplysningsplikt. Selve kronebeløpene står i skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1. Skattefriheten og rapporteringsplikten henger altså sammen: er beløpet så lite at betaleren slipper å melde det inn, slipper du å skatte av det.
De tre grensene
| Type utbetaling | Skattefritt inntil |
|---|---|
| Vanlig lønn eller honorar fra én betaler | 2 000 kroner per år |
| Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, og arbeid som verge | 6 000 kroner per år |
| Utbetaling fra skattefri forening, institusjon eller organisasjon | 10 000 kroner per år |
Den nederste grensen gjelder utbetalinger fra sammenslutninger som er skattefrie etter skatteloven § 2-32 første ledd — idrettslaget, korpset, menigheten, velforeningen. Den midterste gjelder alt arbeid som er knyttet til et privat hjem eller en hytte: snømåking, maling, vask, hagearbeid, flyttehjelp, barnepass hjemme hos barnet. Den øverste er sekkeposten for alt annet.
Beløpet på 2 000 kroner er nytt i den forstand at grensen var 1 000 kroner til og med inntektsåret 2024. Den ble doblet fra og med inntektsåret 2025, og mange tekster på nett opererer fortsatt med det gamle tallet.
Grensene gjelder per betaler, ikke per person
Dette er det viktigste å få med seg, og det de fleste tar feil av. Grensen er ikke et personlig fribeløp du bruker opp. Den følger hver enkelt betaler.
Måker du snø for fire naboer og tar 5 000 kroner av hver, har du tjent 20 000 kroner i året — skattefritt, fordi ingen enkelt nabo har betalt deg mer enn 6 000 kroner. Tar du derimot 6 500 kroner av én av dem, er hele beløpet fra den naboen skattepliktig, mens de tre andre fortsatt er skattefrie.
Slik regnes grensen: per betaler, per kalenderår, og for samlet utbetaling — lønn, honorar og skattepliktige naturalytelser til sammen. Én husstand regnes som én betaler. Du kan altså ikke dele opp betalingen mellom ektefellene for å komme under grensen to ganger.
Overskrider du grensen, er hele beløpet skattepliktig
Grensene er terskler, ikke bunnfradrag. Det finnes ingen regel om at «de første 6 000 kronene er skattefrie uansett». Passerer utbetalingen fra én betaler grensen, skal hele beløpet regnes med fra første krone, og betaleren skal rapportere hele beløpet i a-meldingen.
Et regnestykke: du hjelper en nabo med å pusse opp badet og får 5 900 kroner. Skattefritt. Han ber deg ta en dag til, og betaler 800 kroner ekstra. Nå er samlet utbetaling 6 700 kroner, og hele beløpet er skattepliktig lønn. Med 22 prosent skatt på alminnelig inntekt og 7,6 prosent trygdeavgift i 2026 — og forutsatt at du allerede er over frikortgrensen fra jobben din — koster de siste 800 kronene deg altså langt mer enn 800 kroner brutto. Du gikk fra null i skatt til skatt på 6 700.
Konsekvensen er praktisk: hold styr på hvor mye hver enkelt oppdragsgiver har betalt deg i løpet av året, og stopp under grensen hvis du er i nærheten. Skal du likevel over, er det ingen grunn til å nøle — da er alt skattepliktig uansett, og da kan du like gjerne ta hele jobben.
6 000-kronersgrensen: arbeid knyttet til et hjem
Den høyere grensen for arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig er der fordi lovgiver ikke vil gjøre alle husstander til arbeidsgivere. Den gjelder arbeid som utføres for privatpersoner i eller ved boligen eller hytta deres, og den gjelder også for den som er oppnevnt som verge.
Vilkåret er at du ikke utfører arbeidet som ledd i egen virksomhet. Snekkeren med enkeltpersonforetak som pusser opp naboens bad, fakturerer i næring og har ingen 6 000-kronersgrense. Naboen som er lærer og pusser opp badet i helgene, har det.
For den som betaler, gjelder to grenser til. Går utbetalingene til én person over 6 000 kroner, skal beløpet rapporteres, og betaleren kan bruke Skatteetatens forenklede a-melding for lønnet arbeid i hjemmet i stedet for et fullt lønnssystem. Går husstandens samlede utbetalinger for arbeid i hjemmet over 60 000 kroner i året, blir husstanden arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift av hele beløpet, jf. folketrygdloven § 23-2. Det er en grense som slår inn raskere enn folk tror ved en oppussing.
10 000-kronersgrensen: frivilligheten
Er du dommer i barnefotballen, spiller i korpset eller tar vakter i kioskene, kan laget betale deg inntil 10 000 kroner i året uten at det utløser skatt eller rapportering. Grensen gjelder per organisasjon. Er du engasjert i tre lag, har du tre grenser.
Organisasjonen har i tillegg egne grenser for arbeidsgiveravgift: den slipper avgift så lenge samlede lønnsutbetalinger holder seg under 800 000 kroner og ingen enkeltperson får mer enn 80 000 kroner. Dette er verdt å kjenne til hvis du sitter i et styre og skal betale en trener.
Frikortgrensen er noe annet — og den redder mange
Selv om en utbetaling er over grensen for skattefrihet, betyr det ikke nødvendigvis at du ender opp med å betale skatt. Frikortgrensen er 100 000 kroner i 2026. Har du samlet lønnsinntekt under dette, kan du ha frikort, og da trekkes det ikke skatt. Nedre grense for trygdeavgift ligger like ved, på 99 650 kroner i 2026 — tjener du mindre enn det, betaler du ingen trygdeavgift i det hele tatt.
De to tallene blandes hele tiden, også av folk som burde vite bedre, men de er to forskjellige regler. Frikortet handler om skattetrekk gjennom året. Trygdeavgiften handler om en avgift som beregnes ved skatteoppgjøret. For en student, en pensjonist med lav inntekt eller en som bare har småjobber, betyr de i praksis at ekstrainntekten blir skattefri i kroner og øre selv om den formelt er skattepliktig.
Har du derimot en vanlig jobb fra før, ligger ekstrainntekten på toppen av lønnen din, og da skattlegges den med din marginalskatt. Det er et helt annet regnestykke, og det er beskrevet i artikkelen om ekstrajobb ved siden av fast jobb. Er du under 17 eller over 69 år, er trygdeavgiften 5,1 prosent i stedet for 7,6, noe som gjør småjobber merkbart billigere for ungdom og for pensjonister som tar et oppdrag i ny og ne.
Hvorfor skattefriheten henger i rapporteringen
Systemet er bygget slik at skatteplikten følger opplysningsplikten. Betaleren rapporterer lønn i a-meldingen, tallet havner i skattemeldingen din som en forhåndsutfylt post, og Skatteetaten ser det uansett om du gjør noe eller ikke. Er beløpet under grensen, skal det ikke rapporteres — og da er det heller ikke skattepliktig.
Det praktiske utslaget er at du sjelden trenger å gjøre noe aktivt for de skattefrie beløpene. Ingen skjemaer, ingen føring, ingen dokumentasjon. Men det betyr også at du ikke kan stole på at skattemeldingen fanger opp alt: har en oppdragsgiver latt være å rapportere noe som skulle vært rapportert, står ansvaret for riktig skattemelding fortsatt hos deg. Gå gjennom postene i skattemeldingen steg for steg og sammenlign med din egen oversikt.
De andre småbeløpene som er skattefrie
Ved siden av arbeidsvederlaget finnes noen egne regler som er lette å overse:
- Naturprodukter: salg av bær, sopp, fisk fra fritidsfiske og andre produkter du kan høste med hjemmel i allemannsretten, er skattefritt inntil 10 000 kroner i året. Beløpet var 4 000 kroner til og med inntektsåret 2024.
- Utleie av løsøre: leier du ut bilen, tilhengeren eller verktøyet du også bruker selv, er inntekten skattefri opp til 10 000 kroner i året. Over grensen skal hele beløpet med. Dette er utdypet i artikkelen om å leie ut bilen, verktøyet og tilhengeren.
- Salg av eget innbo: gevinst ved salg av innbo og løsøre som har vært brukt i din egen husholdning, er skattefri etter skatteloven § 9-3 første ledd bokstav a. Det er derfor du ikke skatter av å selge ting du ikke bruker.
- Utleie av rom i egen bolig: her gjelder egne regler i skatteloven § 7-2, og utleie av inntil halvparten av boligen din er skattefritt uten beløpsgrense.
Når grensene ikke gjelder i det hele tatt
Alle disse reglene forutsetter at du ikke driver virksomhet. Blir aktiviteten omfattende nok, varig nok og egnet til å gå med overskudd, er det næringsinntekt fra første krone — uten fribeløp, med trygdeavgift på 10,8 prosent i stedet for 7,6, og med plikt til å levere næringsopplysninger. Grensedragningen er gjennomgått i artikkelen om hobbyinntekt eller næring, og søstersiden vår har en gjennomgang av når du som oppdragsgiver må betale arbeidsgiveravgift.
Merk også at grensene ikke gjelder utbetalinger fra din egen arbeidsgiver. En ekstravakt i jobben du allerede har, er vanlig lønn fra første krone.
Hva du gjør hvis du har bommet
Har du tatt imot penger som skulle vært skattlagt, er det ingen katastrofe — men det skal rettes. Beløpet føres opp i skattemeldingen under lønn og tilsvarende ytelser. Har du allerede levert, kan du endre skattemeldingen i ettertid; Skatteetaten reagerer langt mildere på den som retter selv enn på den som blir oppdaget.
Og har du fått en større ekstrainntekt enn skattekortet ditt tar høyde for, bør du endre skattekortet med én gang. Det er den enkleste måten å slippe restskatt til høsten på. Sett opp en enkel oversikt i regnearket ditt over hvem som har betalt deg hva i år, og hold den oppdatert. Den tar fem minutter i måneden og avgjør om småjobbene er skattefrie eller ikke.
Ofte stilte spørsmål
Er småinntekter under 10 000 kroner alltid skattefrie?
Nei. 10 000-kronersgrensen gjelder bare utbetalinger fra skattefrie foreninger og organisasjoner, salg av naturprodukter og utleie av løsøre du også bruker selv. For vanlig lønn og honorar fra en privatperson eller en bedrift er grensen 2 000 kroner, og for arbeid knyttet til betalerens hjem eller fritidsbolig 6 000 kroner.
Gjelder grensen per år eller per oppdrag?
Per kalenderår og per betaler. Alle utbetalinger fra samme oppdragsgiver i løpet av året legges sammen, uansett hvor mange oppdrag det var. Fem jobber à 1 500 kroner for samme nabo er 7 500 kroner samlet, og dermed over 6 000-kronersgrensen.
Hva skjer hvis jeg tjener 100 kroner for mye?
Da blir hele beløpet skattepliktig, ikke bare de 100 kronene. Grensene er terskler, ikke bunnfradrag. Betaleren skal rapportere hele summen i a-meldingen, og du skal ha den med i skattemeldingen. Det er derfor det lønner seg å holde oversikt underveis i året, ikke i april.
Må jeg oppgi skattefrie småinntekter i skattemeldingen?
Nei. Er beløpet under grensen, er det skattefritt, og verken du eller betaleren skal rapportere det. Er du i tvil om et beløp ligger over eller under, er det bedre å føre det opp og forklare det enn å la være.
Kan jeg dele oppdraget på ektefellen min for å få to grenser?
Nei, ikke når betalingen kommer fra én husstand for ett arbeid. Har derimot begge ektefellene faktisk utført arbeid, og betalingen fordeles etter det, er det to selvstendige arbeidsforhold. Konstruerte oppsplittinger for å komme under grensen holder ikke.
Kilder
- Lovdata: Skatteloven § 5-15 om skattefri arbeidsinntekt
- Lovdata: Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 om unntak fra lønnsopplysningsplikten
- Skatteetaten: Småjobber og tjenester
- Lovdata: Folketrygdloven § 23-2 om arbeidsgiveravgift
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.